Hvor mange barn ønsker forumbrukerne?

[Cannabiskopen]

Denne tråden er skilt ut fra Den store kjærlighetstråden og omhandler hvilkent antall barn som er best og hvorfor.

 

Selv vil jeg ha 2 barn, fordi jeg selv bare hadde en bror og så hvor lite krangling vi hadde i forhold til 3 barns familier. Jeg og broren min (Som er 2 år eldre enn meg) har så og si ikke kranglet på rundt 5 år nå. (Jeg er 15 og han er 17).

Endret 16. juni 2007 av BadBeer

[Olsenhower]

Jeg tror to barn er det beste, både for foreldre og barn. Jeg er selv enebarn og savner sårt søsken å snakke med. For mye oppmerksomhet fra foreldrene er heller ikke det beste. Man blir ikke skikkelig selvstendig før altfor sent. Latskapen lenge leve. Tre barn går også greit, men fire er litt mye.

 

To-tre års aldersforskjell mener jeg er greit. Helst ikke to på én gang.

Endret 12. juni 2007 av Olsenhower

[ilpostino]

Tre barn går også greit

 

jeg ser selv midterst av tre og vil ikke ha tre barn selv. jeg vil ha enten to eller fire. "alle" jeg har støtt på som er midterst har sagt det samme...

[pumba50]

Et eller to barn. Med et barn blir det enklere å håndtere dette og få full kontroll på utviklingen til barnet. Har man to barn så er jo det også koselig, har man tre barn, så får man mindre tid til å lære opp alle barna til å bli gode borgere. Jeg foretrekker å reise en stabil familie fremfor en kaotisk familie.

[Olsenhower]

Tre barn går også greit

 

jeg ser selv midterst av tre og vil ikke ha tre barn selv. jeg vil ha enten to eller fire. "alle" jeg har støtt på som er midterst har sagt det samme...

8840204[/snapback]

 

Okei, da modererer jeg meg ned til to barn.

Jeg har ikke tenkt på problematikken ved å være han ene broren i limbo.

[darkness|]

Skal i hvert fall ikke ha 3 barn. Da blir det ene barnet "dritten i midten". Jeg tror ikke det er helt sant det at man ikke blir selvstendig som enebarn. Enebarn lærer å leke alene, noe som fremmer selvstendighet. Resten kommer veldig an på foreldrene, om de sitter oppå barnet og gir det oppmerksomhet hele tiden. Det gjelder å være bevisst som forelder.

 

Det er heller ikke automatikk i at det blir et godt søskenforhold. Mange enebarn ønsker seg søsken, men hvis de hadde visst hvordan det er å ha søsken så er det ikke sikkert de hadde ønsket seg søsken likevel. Det er litt som å alltid ønske seg det man ikke har. De med krøllet hår vil ha stritt hår, de med stritt hår vil ha krøller, osv.

 

Hvis vi får barn så kommer det tidlig til å lære å dele og leke sammen med andre. Det kommer til å starte tidlig i barnehage, og samtidg leke mye med kusinen og fetteren.

[Neppe]

Selv om du krangler med søskene dine engang i blandt (Noe jeg går utifra de fleste har gjort), så merker du fort når du blir eldre at søsken er greit å ha. Iallefall synes jeg det.

 

Jeg har en store- og en lillesøster. Selv om storesøster ikke er den smarteste og mest begavede mennesket på denne jord, så setter jeg stor pris på henne. Hun har vel negative sider som alle andre. Men vi kommer heldigvis godt over ens. Hun kommer godt over ens med Julie og hun er i mine øyne en veldig god mor.

 

Fikk melding av henne tidligere idag der hun spurte når "Tante Julie" kom. Jeg syntes det var fint hun skrev det.

 

Selv om hun spurte bare fordi hun ville treffe Mona (hunden til Julie). Litt fordi storesøster heter, nemlig Mona.

Endret 12. juni 2007 av Neppe

[Notatblokk]

Hehe, det var koselig

Jeg er glad jeg har en bror, selv om han er 7 år yngre og vi ikke er sånn bestevenner eller veldig godt kjent med hverandre. Blir jo automatisk litt forskjell med en del år i mellom. Men jeg kommer nok til å sette mer og mer pris på han fremover. Han er jo en ålreit unge Liker han jo godt. Hadde følt meg litt ensom uten søsken ettersom jeg ble eldre, tror jeg.

[Olsenhower]

Det er riktig at det ikke er automatikk i slike ting. En uttaler seg ofte på generelt grunnlag, og generelt mener jeg at et barn har godt av søsken. Unntakene får så være.

 

Jeg tror en blir mer selvstending av å bli litt mer oversett også. Man får ikke "alt en peker på" og ofte flytter søsken raskere ut fra foreldrene enn enebarn. Slik er trenden i min bekjentskapsflokk, hvertfall. Flytter en ut når en er 20 kontra 27, så lærer en tidligere veldig mye - bl.a verdien av penger - og blir mer selvstendig. En slipper å forsinke hele prosessen med å bli voksen.

Endret 12. juni 2007 av Olsenhower

[Neppe]

Så er det dette med at du skal ikke bare være selvstendig eller da.

[Olsenhower]

Så er det dette med at du skal ikke bare være selvstendig eller da.

8840736[/snapback]

 

Korrekt, men alt til sin tid!

Når en begynner å bli 22-23-24 år, så er det på tide å vokse opp. Jeg ble ikke voksen før jeg var 27! Hvertfall ikke rent samfunnsmessig.

[darkness|]

Som sagt så tror jeg det viktigste er å være bevisst som forelder. Jeg ser ikke noen negative effekter ved å være to søsken, men ønsker kun å ha et barn selv akkurat nå i hvert fall. Hvem vet, kanskje forandrer man mening etter noen år?

[Mirann]

Til dere som ønsker kun ett barn;

 

Dette er ikke ment som kritikk for jeg har ofte vært inne på tanken selv å kun få ett barn. Men tenker dere ikke på at når dere som foreldre blir gamle og trenger hjelp og så etter hver går bort, så står sønnen/datra deres alene?

 

Moran til pappen min har blitt skral og trenger mye hjelp. Tror nesten familien min hadde gått på veggene hvis det ikke hadde vært for at pappa har to søsken som avlaster hverandre.

 

Selv har jeg to brødre og kan ikke forestille meg et liv uten. Den kontakten vi har hatt og har nå er unik. Vil man ikke som enebarn gå glipp av noe helt spes som bare søsken kan ha?

 

Jeg jobber i barnehage og ser hvor glade søsken er i hverandre og hvor mye de betyr for hverandre. Jeg føler meg nesten egoistisk som bare vil ha ett barn pga det er enklere å håndtere etc.

 

Uansett, jeg tror dette er noe man først vet når man har fått barn. Det kan være enkelt å sitte nå og argumentere for det ene og andre, men jeg tror man kun vet sånt helt sikkert etter at første unge er født.

[ilpostino]

Jeg jobber i barnehage og ser hvor glade søsken er i hverandre og hvor mye de betyr for hverandre. Jeg føler meg nesten egoistisk som bare vil ha ett barn pga det er enklere å håndtere etc.

 

som nevnt tidligere har jeg to søsken. jeg har en niese som er 2.5 år gammel, altså VELDIG aktiv. en gang hele gjengen var på familiemiddag hos mutters og fatters lurte fatters på hvorda de egentlig klarte seg med tre så aktive unger. selv om det virker stressende å ha ha flere unger tror jeg det er noe som går greit.

[Iril]

Jeg jobber i barnehage og ser hvor glade søsken er i hverandre og hvor mye de betyr for hverandre. Jeg føler meg nesten egoistisk som bare vil ha ett barn pga det er enklere å håndtere etc.

8842964[/snapback]

Jeg jobber på SFO og ser det samma som du ser i barnehagen. Søsken er veldig knyttet til hverandre og har masse utbytte av hverandre

 

Selv har jeg en bror som er 6 år yngre enn meg. Og hadde jeg vært uten han så hadde jeg hadde en kjedelig oppvekst.

Selv har jeg lyst på 3 barn. Jada alle sier det å være i midten er gale osv. Men det tror jeg i grunn lite på hehe..

Jeg vil og ha unger med 2-3 års mellomrom. Dette av erfaring med min bror og meg.

 

Men tror alles syn på dette endrer seg når vi først får barn hehe..

[darkness|]

Jeg har ikke kontakt med min bror i heletatt utover at vi treffes når jeg er hos foreldrene mine. Vi er ikke uvenner, men har NULL til felles. Han har "plaget" meg stort sett opp igjennom hele oppveksten.

 

Jeg forventer ikke, og ønsker ikke at mitt/mine eventuelle barn skal ta seg av meg den dagen jeg blir gammel uavhengig om de er en eller flere om det, og dette kommer jeg til å gi ettertrykkelig beskjed om. Det er bedre å bo på et pleiehjem, så kan eventuelle barn komme på besøk når de vil.

 

Mange søsken kan få et enestående forhold, men det er ingen automatikk i det.

 

Som sagt, mulig jeg forandrer mening etter hvert. Kommer i uansett aldri til å få mer enn to unger.

[Mirann]

som nevnt tidligere har jeg to søsken. jeg har en niese som er 2.5 år gammel, altså VELDIG aktiv. en gang hele gjengen var på familiemiddag hos mutters og fatters lurte fatters på hvorda de egentlig klarte seg med tre så aktive unger. selv om det virker stressende å ha ha flere unger tror jeg det er noe som går greit.

8842996[/snapback]

Det meste går.

 

Jeg jobber med fjorten små, 1 og 2 år, og har ofte ansvaret alene for større grupper. Det blir kanskje ikke det samme som søsken (selv om de ofte krangler like masse ), men det funker det faktisk veldig bra med et større antall også.

Jeg kjenner flere mødre som sier det er "enklere" å ta ha 2 enn 1. 2 kan aktivisere hverandre og "krever mindre" oppmerksomhet enn hva 1 barn ville ha gjort.

 

 

Jeg har ikke kontakt med min bror i heletatt utover at vi treffes når jeg er hos foreldrene mine. Vi er ikke uvenner, men har NULL til felles. Han har "plaget" meg stort sett opp igjennom hele oppveksten.

 

Jeg forventer ikke, og ønsker ikke at mitt/mine eventuelle barn skal ta seg av meg den dagen jeg blir gammel uavhengig om de er en eller flere om det, og dette kommer jeg til å gi ettertrykkelig beskjed om. Det er bedre å bo på et pleiehjem, så kan eventuelle barn komme på besøk når de vil.

 

Mange søsken kan få et enestående forhold, men det er ingen automatikk i det.

 

Som sagt, mulig jeg forandrer mening etter hvert. Kommer i uansett aldri til å få mer enn to unger.

8844396[/snapback]

Skjønner hva du mener darkness. Men feks ang det med gamle foreldre som trenger ekstra hjelp etc, så er det ikke bare bare å få de inn på pleiehjem.

 

Du ønsker det kanskje nå, men som gammel tenker du kanskje helt anerledes. Da vil du gjerne være lengst mulig i din egen bolig, selv om det krever litt hjelp utenomfra. Og det er heller ikke lett å få plass på pleiehjem.

 

Men så klart, er man fornøyd med ett barn, så skal man ha det sånn. Man skal ikke få flere barn bare fordi det er forventet utenfra. Folk må få gjøre som de vil. Ikke sikkert alle kan få barn en gang. Livet blir ikke alltid som vi hadde tenkt oss.

[Llandari]

Du tok ordene ut av munnen min darkness|.

Har en bestemor som er avhengig av mye hjelp, og jeg ser hvor mye det går ut over mamma og onkelen min. Hun forventer at de stiller opp til enhver tid og kan umulig forstå at de har egne liv. I hennes øyne er det deres jobb å sørge for at hun kan bo hjemme lengst mulig. Hun har hjemmehjelp flere ganger om dagen, men det er jo begrenset hvor mye tid de har også.

Mamma har gitt meg og søsteren min klar beskjed om at vi må si ifra dersom hun også skulle begynne slik når hun blir eldre. Det vil hun nemlig ikke utsette oss for.

 

(Litt utenfor topic i tråden dette kanskje, men det var så godt å få skrevet det.)

 

For å holde seg litt innenfor topic, så kan jeg fortelle at det står heller dårlig til med kjærligheten om dagen, men jeg bruker heller ikke så mye tid på å lete/finne/treffe noen, så da blir det vel sånn. Har erfart at kjærligheten dukker opp når man minst venter det, og ikke har jeg det veldig travelt med å finne noen heller.

[kremt]

Jeg har ikke kontakt med min bror i heletatt utover at vi treffes når jeg er hos foreldrene mine. Vi er ikke uvenner, men har NULL til felles. Han har "plaget" meg stort sett opp igjennom hele oppveksten.

 

Jeg forventer ikke, og ønsker ikke at mitt/mine eventuelle barn skal ta seg av meg den dagen jeg blir gammel uavhengig om de er en eller flere om det, og dette kommer jeg til å gi ettertrykkelig beskjed om. Det er bedre å bo på et pleiehjem, så kan eventuelle barn komme på besøk når de vil.

 

Mange søsken kan få et enestående forhold, men det er ingen automatikk i det.

 

Som sagt, mulig jeg forandrer mening etter hvert. Kommer i uansett aldri til å få mer enn to unger.

8844396[/snapback]

Høres nesten ut som du har gått inn for at din bror er det samme som din verste fiende?

Familie er hva man gjør det til selv.

Gir du ikke noe så får du ikke noe heller.

[Bytex]

Veit hva darkness snakker om. Jeg har knapt kontakt med noen av søsknene mine (1 bror og 1 søster) utenom jul og påske når jeg kommer hjem på besøk. Men vi har jo fin kontakt når vi er sammen. Ringer aldri på tlf og sånt. Sender aldri mailer heller.