Ditt kjæledyr - bildetråd

[Billy Bob]

Jeg skal bli katt i mitt neste liv. Gjerne ikke en hokatt som Missy, men..

 

[mushi]

Merker jeg er skikkelig valpesjuk igjen. Men det hjelper vel på nå som pappa skal ha valper på ene sin, og det blir en valp hjemme hos mamma.

 

Dette er forresten Arja, som skal parres:

 

 

Eurasier!

[Morro]

Katta tok på nisselua så vi kunne ta bilde til julehilsenen hans:

 

[Niqābninja]

Eurasier!

Jaaa! Jeg gleder meg virkelig til de valpene kommer.

[Robin B]

GS tispe, 10-11 uker på bildet.

[jonlem]

Dette er Roar, han er ca 2 år gammel.

Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus fikk ansvaret for ham da han ble funnet sammen med et større antall brødre, søstre, fettere og kusiner, de hadde det ikke særlig bra.

 

Så fikk han bo hos meg noen måneder, mens dyrebeskyttelsen lette etter et permanent hjem til ham.

Da han kom var han engstelig og usikker, han satt innerst i ene kroken i buret sitt de første par ukene og ville ikke komme ut. Ville ikke gnage eller hoppe eller grave, det virket nesten som han ikke ville være kanin. Kanskje hadde han egentlig ikke fått være noe særlig kanin, han var stort sett vant til å sitte i en krok i buret.

I en krok i et bur er det ikke mye å hente for en kanin.

 

Men etter hvert virket det som at Roar lette fram kaninen i seg, sakte men sikkert. Etter hvert kom han ut av buret, og lengre og lengre vekk fra buret (typisk 25 cm om dagen), og oppdaget at det var morsomt å både hoppe rundt i huset, grave, gnage på ting, og kose! Tenke seg til at mennesker kunne være hyggelige dyr, de også. De var selskap, man kunne leke med dem, løpe etter dem og til og med leke litt gjemsel.

Men det hører også med til historien at gulv aldri helt ble Roars greie. Glatte, kjipe gulv er ikke gøy å løpe på, men tepper, håndklær og pledd derimot var knall! Gjett om folk lurte på hvorfor det lå håndklær på gulvet i hele huset..

 

Men så ble det jo litt ensomt, å være eneste kanin i et hus fullt av mennesker, og innimellom ei og annen katt.

 

Etter noen måneder fikk Roar et nytt, og permanent hjem. Der bodde til og med en jentekanin fra før! Hvilken lykke! Der fikk Roar og den nye dama hans virkelig utfolde seg, de fikk en hel etasje i et stort hus mer eller mindre for seg selv!

Det siste jeg hørte var at Roar hadde begynt å gjøre framstøt mot jenta, han var litt usikker, men ble tøffere for hver dag som gikk.

 

Det er ikke verst for en som tilsynelatende har vokst opp med flere andre kaniner i ett og samme bur.

 

Hvor jeg vil?

Jo, jeg vil vise dere bilder av en nydelig kanin, og samtidig slå et slag for den jobben dyrebeskyttelsen gjør, med å ta seg av slike skjebner som Roar. Å være krise-/fosterhjem er enormt givende.

Hva jeg fikk ut av det? Vel, jeg fikk oppleve gleden ved å hjelpe, og gleden over å se at dette vettskremte lille dyret som kom hjem til meg i et bur, utviklet seg, fant seg selv og ble en ordentlig kanin etter hvert.

 

Det bør også nevnes at Roar drepte så til de grader også min oppfatning av at kaniner er kjedelige dyr.

 

 

 

 

 

 

Roar likte også svært godt å sitte i peisen, midt i stua. Kanskje fikk han derfra litt oversikt, samtidig som han hadde et litt beskyttende "tak" over hodet. Trygt og godt altså. Jeg fikk ikke fyrt i peisen mens han bodde her, men hva gjorde vel det, om det kunne hjelpe han til å bli tryggere på seg selv?

 

Endret 29. november 2009 av jonlem

[jonlem]

Dere må vel få hilse på Grå og Svart også.

 

Jeg aner ikke rase eller slikt, og er ikke så veldig opptatt av det heller.

For meg er dette gårdskatter, som lever et aldeles luksuriøst liv på landet. De bytter litt på å bo i, og få mat fra, tre forskjellige hushold her, vi samarbeider og "eier" dem litt sammen. Et slags kollektivt kattehold.

Selv tror jeg egentlig ikke vi eier dem, noe særlig mer enn hva de faktisk eier oss.

De får mat, kos, husvarme og det lille ekstra når de ønsker det, til gjengjeld passer de gården for oss, holder musebestanden nede og sørger generelt for liv og røre på stille dager.

 

Det er bror (Grå) og søster (Svart), begge kastrert. Og ja, jeg innser at vi sliter med å gi dem ordentlige navn, men hva annet enn grå og svart kan man kalle disse to?

 

De er jo åpenbart for det meste utekatter, med fritidsbolig i fjøset.

Allikevel er det alltid godt å komme inn i varmen en og annen dag, få maten servert og bare ligge rett ut og slappe av

 

I trappa er det fint å ligge. De er vel ca 6-10 mnd gamle på disse bildene..

 

 

 

Av en eller annen grunn er det fryktelig mye enklere å få gode bilder av Grå, enn Svart

Endret 29. november 2009 av jonlem

[Sigurdl]

Familiens katter, mora har eit blått og eit grønt auge og er også døv:P har hatt eit godt antall kattunger gjennom tidene.

Hunden er ein 2 år gammal Border Collie

[mushi]

Herregud så søt katta var på det siste bildet! Kattunger :love:

[Snublefot]

Livet som kanin er forsatt uhyre slitsomt.

[b00n]

Katten våres Baylies!

 

[KKake]

Søt kanin, den oppe der.

 

Og en nydelig katt. Jeg elsker katter.

[Turtlis]

Jeg tok dette bildet med pappas nikon d700. Knallbra kamera!!

Snakk om blindskudd

 

[Snublefot]

Tøft bilde Turtlis.

[Hrodebert]

Flotte dyr, dere har. Og flott jobb jonlem.

 

Her har vi Tjukk som sover i senga si.

 

[signii]

søten

[VgRD]

Berner <3

 

Noen bilder av kjæresten min sin waldemar.

 

Dagen vi henta han:

 

Leke litt:

 

Litt større:

 

Klarer ikke alltid å lukke kjeften

Endret 5. januar 2010 av VgRD

[Pokey]

Postet bildet i kattetråden og men føler at gamle Mons skal ha litt mer oppmerksomhet.

 

 

~2001 - 2010

[Brotato]

[Billy Bob]

Dakar Missy, sterilisert og en kreftsvulst fattigere.