Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Består augesteinar av det samme som snørr?

Veeel.. I og med at båe deler sikkert består av ein ganske høg prosentdel vatn, kan vi jo nesten seie det. Men så er jo omlag 70% av massen i kroppen din nettopp vatn.

 

Men eg vil nok ikkje tru at dei består av dei same stoffa eigentleg. Augesteinar er jo mykje hardare (masse erfaring av fiskedissekrering ;)) enn snørr vil eg tru.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Fisker føler mest sannsynlig ikke smerte. Det er derfor de kjemper imot når de har en krok i munnen, som ellers ville gjort svært vondt.

Den aller nyeste hjerneforskningen viser at de grunnleggende følelsene, inkludert smerte og noe av det vi kaller personligheten, har senteret sitt i den eldste delen av hjernen, den som alle virveldyr har felles. Dette senteret er dessuten knapt mer utviklet hos oss enn hos fiskene. Tidligere regnet man fiskene som følelsesløse masseindivider kun styrt av instinkter, men denne nyeste hjerneforskningen tyder faktisk på at også fisker opplever og føler verden rundt seg. Selv stimfisker kan gjenkjenne opptil hundre av de andre individene i stimen som "kompiser". De er også nysgjerrige og kan også lære og finne på nye "triks" for å overleve.

 

Nede i vannet lager de fleste fisker kommunikasjonslyder, men de lydorganene de bruker (f.eks banking på svømmeblæra) fungerer ikke over vannet, derfor har vi lenge trodd at fisker er stumme og døve. Fiskene har ikke et ytre øre, men et øre koblet til svømmeblæra, som fungerer som en klangbunn). Våre ører fungerer dessuten dårlig under vann. Så da de militære begynte å lytte etter ubåter, så trodde de først at det var noe galt med hydrofonene (vannmikrofoner), for havet sydet av fiskenes lyd. Ikke har fisker øyelokk heller, for øynene blir jo holdt fuktige av vannet de svømmer i, så øynene kan ikke "vise følelser" slik landdyrs øyne kan, derfor har vi trodd at de ikke har følelser på samme måte som oss. Men den nyeste hjerneforskningen tyder altså på at også fisker føler redsel, smerte og antagelig også noe som minner om glede/tilfredshet. Grunnen til at de kjemper mot fiskekroken kan være et ønske om å komme seg vekk fra smertens årsak.

 

Kilde: Verdt å vite spesial, Fiskehjernen, 22. juli 2008.

Deltagere i programmet:

- Tore Eriksen, bestyrer av akvariet i Drøbak

- Bergljot Børresen, vetrinær og forsker, forfatter av boka Fiskenes hemmelige liv

Lenke til kommentar
Men eg vil nok ikkje tru at dei består av dei same stoffa eigentleg. Augesteinar er jo mykje hardare (masse erfaring av fiskedissekrering wink.gif) enn snørr vil eg tru.

 

Eg trur kanskje eg sa feil ang. augestein. Kom ikkje på at det kunne, og med rette skal, tolkast som dei lille klumpane som ligg heilt inst attmed nasen. Det eg imidlertid tenkte på var den materien som dannar seg t.d. over natta. Du veit når ein står opp og det har samla seg masse drit og lort i augene. :)

Lenke til kommentar

SeaLion: Nå fikk jeg neste dårlig samvittighet for fisken, fikk nesten ikke lyst til å fiske mer :p

 

Men du skrev at fisker har et øre som er koblet til svømmeblæra, men hva med makrell, den har jo ingen svømmeblære?

Endret av Kong _Kake
Lenke til kommentar

Man flyter i et dypt basseng. Det blir tilføyet gelatin i vannet, så det stivner etterhvert. Vil det på noen måte være mulig å komme seg ut av bassenget uten hjelp?

 

 

Hvorfor føles mentholsjampo så kaldt på kroppen?

 

 

Hva skjer dersom man slipper ut MASSE gass(CO2, O2,N2,O3 osv.) på månen? Vil det legge seg som et lag rundt månen, som igjen blir til en slags atmosfære?

Lenke til kommentar
Hva skjer dersom man slipper ut MASSE gass(CO2, O2,N2,O3 osv.) på månen? Vil det legge seg som et lag rundt månen, som igjen blir til en slags atmosfære?

 

Rett meg om jeg har feil, men tror månen har for liten gravitasjonskraft til å holde på gassene...

Lenke til kommentar
Man flyter i et dypt basseng. Det blir tilføyet gelatin i vannet, så det stivner etterhvert. Vil det på noen måte være mulig å komme seg ut av bassenget uten hjelp?

Gelatinen vil ikke stivne dersom det er bevegelse i vannet.

 

Dvs, månen *har* faktisk en atmosfære, men den er ultratynn, faktisk tynnere enn vacuumet enkelte andre steder i rommet.

Det gir ingen mening.

Lenke til kommentar
Man flyter i et dypt basseng. Det blir tilføyet gelatin i vannet, så det stivner etterhvert. Vil det på noen måte være mulig å komme seg ut av bassenget uten hjelp?

Gelatinen vil ikke stivne dersom det er bevegelse i vannet.

Trenger ikke være mye bevegelse når man flyter i vann

Lenke til kommentar

Eller ikke-newtonsk fluid. Der vil man sitte mer fast jo mer man kjemper, og ha mindre motstand jo mindre man kjemper.

 

Kan noen enkelt forklare Crystal oscillator i sammenheng med urverk?

Jeg skjønner at man tilfører strøm til quartzen, som får den til å reagere på et vis. Men må man sende strømmen i nøyaktige impulser for å få quartzen til å reagere nøyaktig? Eller har man konstant strøm mot quartzen? Om man må sende nøyaktige pulser til quartzen fra batteriet, blir den vel nesten overflødig?

Lenke til kommentar
Dvs, månen *har* faktisk en atmosfære, men den er ultratynn, faktisk tynnere enn vacuumet enkelte andre steder i rommet.

Det gir ingen mening.

Fordi at??

 

Det er bekreftet oksygenmolekyler i "lufta" på månen, og da er det "pr definisjon" atmosfære. Men tettheten av molekylene på månen er lavere enn tettheten andre plasser i universet.

 

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Atmosphere_of_the_Moon

 

[edit]La til kilde[/edit]

Endret av Bikeridr
Lenke til kommentar
Kan noen enkelt forklare Crystal oscillator i sammenheng med urverk?

Jeg skjønner at man tilfører strøm til quartzen, som får den til å reagere på et vis. Men må man sende strømmen i nøyaktige impulser for å få quartzen til å reagere nøyaktig? Eller har man konstant strøm mot quartzen? Om man må sende nøyaktige pulser til quartzen fra batteriet, blir den vel nesten overflødig?

Tenk selvforsterkende resonans.

 

Fra artikkelen du linket til: "During startup, the circuit around the crystal applies a random noise AC signal to it, and purely by chance, a tiny fraction of the noise will be at the resonant frequency of the crystal. The crystal will therefore start oscillating in synchrony with that signal. As the oscillator amplifies the signals coming out of the crystal, the signals in the crystal's frequency band will become stronger, eventually dominating the output of the oscillator."

Lenke til kommentar

Men det du sier der, sier meg følgende:

Når frekvensen av og til treffer quartzens, reagerer quartzen. Men det ser ut som det er tilfeldig?

Godt mulig det er jeg som er dum, men det jeg mangler å forstå er hvordan quartzen kan gå på pinlig nøyaktige intervaller, dersom ikke signalet den reagerer på kommer i like nøyaktige intervaller?

Lenke til kommentar

Dersom jeg reiste ned til la oss si Equator for å få et litt mere ekstakt bilde, og hadde med meg en veldig veldig stor kveil med Sy-tråd. Også gikk jeg engang rundt hele jordkloden slik at jeg kunne holde hver av endene i hver hånd. Ville jeg vært i stand til å dra i den ene og merke det røske i den andre hånda? Se bort fra alt med fjell vann trafikk som denne tråden måtte støte på.

Lenke til kommentar
Dvs, månen *har* faktisk en atmosfære, men den er ultratynn, faktisk tynnere enn vacuumet enkelte andre steder i rommet.

Det gir ingen mening.

Fordi at??

Vakuum impliserer totalt fravær av materie.

 

"Ultratynn" >> vakuum

Endret av LarsP
Lenke til kommentar
Dersom jeg reiste ned til la oss si Equator for å få et litt mere ekstakt bilde, og hadde med meg en veldig veldig stor kveil med Sy-tråd. Også gikk jeg engang rundt hele jordkloden slik at jeg kunne holde hver av endene i hver hånd. Ville jeg vært i stand til å dra i den ene og merke det røske i den andre hånda? Se bort fra alt med fjell vann trafikk som denne tråden måtte støte på.

 

nei, ganske enkelt fordi en sytråd er elastisk...

Lenke til kommentar
Dersom jeg reiste ned til la oss si Equator for å få et litt mere ekstakt bilde, og hadde med meg en veldig veldig stor kveil med Sy-tråd. Også gikk jeg engang rundt hele jordkloden slik at jeg kunne holde hver av endene i hver hånd. Ville jeg vært i stand til å dra i den ene og merke det røske i den andre hånda? Se bort fra alt med fjell vann trafikk som denne tråden måtte støte på.

Med tanke på at distansen rundt ekvator er ca 40 055 Km, og så mange meter med sytråd vil veie ein del vil du pga. friksjon ikkje vere i stand til å dra så hardt du kan kjenne det på andre siden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...