Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Men øker ikke lufttrykket i kulen? Det må jo være et sinnsykt trykk på sånne dybder, blir ikke luften inni kulen påvirket i det hele tatt?

9111000[/snapback]

Nei, for at lufttrykket skal påvirkes så må kulen krympe på grunn av det ytre trykket. Kulen er bygget i et materiale som ikke krymper så lett (f.eks stål og ikke gummi). Dermed påvirkes ikke lufttrykket.

 

Apropo det med trykk og kuler, jeg la merke til at ukokte egg synker i vann. kan man kaste et egg i havet, så synker det til det imploderer? (hvis dybden tillater det)

9111037[/snapback]

Grunnen til at egg synker er at de ikke har noe luft inni. Egg som har ligget lenge og blitt dårlige flyter. De flyter fordi noe av vannet inni egget har fordampet og det har blitt en liten luftlomme inni egget. Luftlomma holder egget oppe.

 

Egg som ikke har luftlomme synker fordi eggemassen er såvidt tyngre enn vann. Vann krymper ekstremt lite når det utsettes for trykk. Vannet på innsiden krymper altså ikke nevneverdig når egget synker og trykket på innsiden og utsiden forblir likt. Likt trykk betyr ingen belastning for eggeskallet. Nå vet jeg ikke om det vil implodere ved så ekstreme trykk som flere tusen meters dybde, men jeg vil gjette på at det vil forbli helt svært dypt og hvis det først sprekker så blir det en helt udramatisk og kjedelig liten sprekk i skallet som kanskje ikke blir synlig en gang. Det kan jo også tenkes at det siger noen milliliter vann gjennom skallet slik at trykket utjevnes under ferden nedover.

[Ståle]

*nvm*

Endret 20. juli 2007 av Ståle

[Kakofoni]

Så det vil si at musklene/senene som da en gang kontrollerte tærne/klørne har vokst sammen eller forsvunnett?

9110867[/snapback]

Ja. Det vil i så fall jeg tro.

[Laserbeam]

Når jeg våkner så for jeg noe i øynene som vi her i bygda kaller "søvn". Føles litt som små sandkorn, hva er det egentlig?

 

EDIT: kanskje det også blir kalt "søvn" andre steder også, men samme det

Endret 21. juli 2007 av mastergamer

[AndyF]

hørte tidligere at glass faktisk er en meget tregtflytende væske. noen som kan bekrefte/avkrefte det?

[Loeve]

http://en.wikipedia.org/wiki/Glass#Glass_as_a_liquid

 

Wikipedia heller for det meste mot at det er fast.

 

Jeg har derimot hørt at bly er veldig viskøs væske. Hvorvidt det er sant, vet jeg ikke.

Endret 21. juli 2007 av Loeve

[Lakus]

hørte tidligere at glass faktisk er en meget tregtflytende væske. noen som kan bekrefte/avkrefte det?

Kan vel si det sånn ja.

 

Vet ikke med nye vinduer/glassruter, men på de gamle som har hengt oppe i noen tiår kan man måle forskjellen i tykkelsen øverst og nederst på glasset.

[Zappza]

Har det noen økonomisk verdi å slå av lyset i rom man ikke er i hvis man har varme på i de rommene? Vil egentlig tro at den økonomiske effekten forsvinner da.

[Emancipate]

hørte tidligere at glass faktisk er en meget tregtflytende væske. noen som kan bekrefte/avkrefte det?

Kan vel si det sånn ja.

 

Vet ikke med nye vinduer/glassruter, men på de gamle som har hengt oppe i noen tiår kan man måle forskjellen i tykkelsen øverst og nederst på glasset.

9112662[/snapback]

Det stemmer ikke. Riktignok vil det bli tykkere nederst med tiden, men det er så lite at det ikke er i nærheten av målbart. Grunnen til at gamle glass er tykkest nederst er at glassene ikke ble helt jevnt laget før (de var ikke så flinke), og så satte glassmesteren alltid den tykke enden ned.

 

 

Har det noen økonomisk verdi å slå av lyset i rom man ikke er i hvis man har varme på i de rommene? Vil egentlig tro at den økonomiske effekten forsvinner da.

Det stemmer nok, men kun hvis rommet er helt lystett.

 

 

Hvorfor har ikke romerske statuer armer og/eller hode? Har hørt det før, men har glemt det

Fordi de har falt av med tiden p.g.a røff behandling. Endret 21. juli 2007 av tsg1zzn

[Konnis]

Loeve: Bly er egentlig en veldig seigtflytende væske i "fast" form. Det er derfor gamle blytak blir deformert over tid.

[Datasmurf]

Hvor mange pixler (sånn ca) i høyde og lengde er et A4-ark?

[Simen1]

Når jeg våkner så for jeg noe i øynene som vi her i bygda kaller "søvn". Føles litt som små sandkorn, hva er det egentlig?

 

EDIT: kanskje det også blir kalt "søvn" andre steder også, men samme det

9112506[/snapback]

Jeg er ikke 100% sikker på at jeg vet hva du mener men tror det kan være snakk om salt. Tårevæske er ganske saltholdig og dersom det renner sakte ut av øyet om natta og det er tørr luft i rommet så kan vannet fordampe sånn at det ligger salt igjen. Det er egentlig ikke bare salt siden det også er litt døde celler og annet rusk og rask som har havnet på øyet. Hvis du putter det i munnen så skal det i hvert fall smake salt, akkurat som tårer smaker salt.

 

hørte tidligere at glass faktisk er en meget tregtflytende væske. noen som kan bekrefte/avkrefte det?

9112594[/snapback]

Jeg kan bekrefte det. Glass har ikke noe fast definert smeltepunkt, det er bare væske som blir seigere og seigere jo kaldere det blir. Kjemisk skjer det ingen forandringer annet enn at molekylene beveger seg tregere jo kaldere det blir. Dette er i motsetning til f.eks vann og metaller der det skjer kjemiske forandringer når væska kjøles forbi frysepunktet. I vann og metaller ordner molekylene seg i bestemte mønstre som ligger fastlåst i forhold til hverandre. Dette kalles en krystallstruktur og er definisjonen på fast materiale. Glass blir bare seigere men danner ingen ordnet krystallstruktur. Det forblir kjemisk sett flytende. De fleste glasstyper blir så seige allerede ved 4-500'C at de virker som faste materialer på lik linje med faste materialer som har krystallstruktur. Men å kalle de et fast materiale er kjemisk sett feil.

 

Jeg har derimot hørt at bly er veldig viskøs væske. Hvorvidt det er sant, vet jeg ikke.

9112629[/snapback]

Det stemmer ikke. Bly danner en krystallstruktur når det størkner. Atomene ordner seg i et kubisk mønster:

Kubisk fasesentrert krystallstrukur.

 

Bly er riktignok svært mykt, mye mykere enn romtemperert glass, men det er ikke riktig at bly er flytende (med veldig seigt) ved romtemperatur. Bly har lett for å sige og er derfor svært uheldig å få inn i legeringer som skal brukes til konstruksjon (f.eks stål eller aluminium).

[War]

Glass har ikke noe fast definert smeltepunkt

Jo da over 2000C men så tilsetter man noen mineraler så kommer man ned til 1600 grader før man kan forme glasset. (iallefall når man lager glass)

Setter man mange ruter sammen ser det grønnt ut, det er pga jernet som er tilsatt og eneste det er godt for er å forhindre bleking av tøy på andre siden av ruten pga lysstrålene.

 

Vet ikke med nye vinduer/glassruter, men på de gamle som har hengt oppe i noen tiår kan man måle forskjellen i tykkelsen øverst og nederst på glasset.

Glassfabrikken sa også det, at rette morderne vinduer også blir tykkere nederst pga det ikke er krystalisert men flytende.

-----------------

Jeg lurer på hvordan man lagde det første glasset, pga for å lage glass bruker man masse minneraler,sand og Glass!

Man trenger glass for å lage glass, men noen måtte ha laget glasset man bruker for å lage glasset ><

Endret 21. juli 2007 av War

[Simen1]

Riktignok vil det bli tykkere nederst med tiden, men det er så lite at det ikke er i nærheten av målbart. Grunnen til at gamle glass er tykkest nederst er at glassene ikke ble helt jevnt laget før (de var ikke så flinke), og så satte glassmesteren alltid den tykke enden ned.

Det stemmer, men det er ikke noe bevis for at glass er et fast materiale og ikke et flytende. Med en viskositet på f.eks 10^30 Pois (et anslag tatt fra lufta) så er det så seigt at det må gå milliarder av år før vinduene blir målbart tykkere nederst enn øverst.

 

Kjemisk sett er glass alltid flytende. (Selv såkalte krystallglass og ved lavere temperaturer enn romtemperatur)

 

Har det noen økonomisk verdi å slå av lyset i rom man ikke er i hvis man har varme på i de rommene? Vil egentlig tro at den økonomiske effekten forsvinner da.

Det stemmer nok, men kun hvis rommet er helt lystett.

Når vi begynner å snakke om rommet er lystett så er vi allerede langt ute på teoretiske effekter. I praksis er det ingen forskjell på om man har en 60W lyspære på i et rom eller om man har en 60W varmeovn på. Bortsett fra at plasseringen av varmekilden har innvirkning på hvordan temperaturfordelingen i rommet blir. En varmekilde ved gulvet gir mer jevn temperaturfordeling enn en varmekilde ved taket. Konsentrerte varmekilder gir mer trekk i rommet enn varmekilder som har stor overflate. Horisontale varmekilder gir mindre trekk enn vertikale varmekilder.

 

Ellers så trekker en 60W lyspære 60W elektrisk energi fra stikkontakten og gir ut ca 58,8W varme (konvektiv varme og varmestråling), mens de siste 2% (1,2W) blir til lysenergi. Av disse 1,2W treffer ca 90% vegger, tak og gulv der 80-90% blir absorbert og omdannet til varme. De siste 10-20% reflekteres før 80-90% av det igjen treffer andre vegger osv og blir til varme. Av de ca 10% (av 1,2W) som treffer vinduet blir ca 20% reflektert inn i rommet igjen, 20% absorbert og omdannet til varme i glasset og resterende 60% (ca 0,7W) forsvinner ut av vinduet. Dette er omtrent en hundredel av de opprinnelige 60W. Med andre ord så forsvinnende lite at det ikke er interessant i praksis. Det er altså ikke så veldig unøyaktig å si at all effekten omdannes til varme. (100% er ikke så veldig langt i fra 99%)

 

Ellers så må det bemerkes at hvis ovnen i rommet ikke har termostat så vil de 60W fra lyspæra bare bidra til å varme opp rommet litt mer enn ellers. F.eks 0,5'C mer.

 

Hvis ovnen har termostat så vil termostaten styre temperaturen til å bli den samme uansett. F.eks hvis en ovn på 1000W står på i gjennomsnitt 20% av tida og dermed tilfører rommet i gjennomsnitt 200W og man så slår på en lyspære som bidrar med 60W oppvarming så vil termostaten slå på ovnen med litt lengre pauser i mellom slik at ovnen bare står på 14% av tida. Altså 140W i gjennomsitt. 140W fra ovnen + 60W fra lyspæra = 200W og rommet får tilført like mye varmeenergi som før lyspæra ble slått på.

 

Nå som det er avslørt i media at de fleste sparepærer er miljøfiendtlige grunnet kvikksølv så får sparepærer ennå en "ripe i lakken". Den eneste grunnene til å bruke sparepærer nå er:

• De lønner seg energimessig å bruke utendørs siden varmen likevel ikke kommer til nytte
  
• De lønner seg å bruke på steder der det er dyrt eller vanskelig å bytte pærer. Sparepærer varer ca 2-4 ganger så lenge og reduserer dermed behovet for utskiftning. F.eks i høye trappeoppganger og haller i offentlige bygg, næringslivsbygg etc.
  
• De lønner seg å bruke der man fyrer med billigere energi enn strøm. (F.eks strømbasert varmepumpe eller ved fra egen skog)
  

Men nå er en ennå mer besparende og bedre lysteknologi inn på markedet: LED. LED-lyspærer er foreløbig dyre men har store fordeler sammenlignet med både vanlige sparepærer og glødetrådspærer:

• Ekstremt lavt strømforbruk/høy energieffektivitet (ca 2W tilsvarer 60W glødetrådspære).
  
• Ekstremt lang levetid på ca 50-100.000 timer. Det er 5-10 ganger mer enn sparepærer og 20-40 ganger mer enn glødetrådspærer.
  

[Simen1]

Glass har ikke noe fast definert smeltepunkt

Jo da over 2000C men så tilsetter man noen mineraler så kommer man ned til 1600 grader før man kan forme glasset. (iallefall når man lager glass)

Det stemmer sikkert, men temperaturen med passe viskositet (seighet) for forming er ikke et smeltepunkt. I mangel av smeltepunkt kalles det mykgjøringstemperatur. Dette er ikke noe fast definert temperatur og det skjer ingen distinkte kjemiske endringer ved akkurat denne temperaturen. Det er bare en svært gradvis overgang mellom veldig seigt og litt seigt.

 

Sirup har heller ikke noe smeltepunkt. Det blir seigere hvis man lar det stå kjølig enn hvis det står varmt men det er fortsatt flytende. Man kan f.eks si at mykgjøringstemperaturen er 50'C men man opererer med stor unøyaktighet siden det er små forskjeller på f.eks 40 og 60'C. Andre stoffer som f.eks vann har en distinkt temperatur som det skjer enorme forandringer på. Det er enorm forskjell på 0,01'C og -0,01'C. Både kjemisk og hvordan stoffet oppfører seg. Glass og sirup har ikke noe lignende.

 

Jeg lurer på hvordan man lagde det første glasset, pga for å lage glass bruker man masse minneraler,sand og Glass! Man trenger glass for å lage glass, men noen måtte ha laget glasset man bruker for å lage glasset ><

9113254[/snapback]

Man trenger ikke glass for å lage glass. Sand er knust stein og stein består av en eller flere mineraler. Glass er bare flytende stein av de rette mineraltypene. Kvarts er ett eksempel på en steintype som bare består av ett mineral og som i utgangspunktet er gjennomsiktig. Kvarts har kjemisk formel SiO2. Men det gir veldig sprøtt glass og trenger høy temperatur. Blander man inn andre steintyper (mineraler) så får man glass som kan jobbes med på lavere temperatur og det sprekker ikke så lett.

 

Det aller første glasset tipper jeg ble produsert ved at noen smeltet bly i en kjele på et bål men var uheldig å få mye sand oppi kjelen men var heldig nok til at sanda hadde riktig sammensetning av mineraler. Sanda smeltet og siden glass er lettere enn metall så la det seg på toppen som en tykk smørje. Videre så har de sikkert tatt kjelen av bålet for å få ut sanda. Når blyet størknet så hadde de et rundt glass liggende på overflaten. Det var sikkert en luring som fant på å sette det størknede "avfallet" i en lysåpning i steinhytta si. Glasset slapp inn litt lys samtidig som det sperret for gjennomtrekk. Genialt tenkte sikkert oppfinneren og lagde flere.

[Simen1]

Hvor mange pixler (sånn ca) i høyde og lengde er et A4-ark?

9113147[/snapback]

Det kommer an på punkttettheten. Aviser opererer ofte med 72dpi (72 punkter/pixler per 2,54 cm eller sagt på en annen måte 2,83 punkter per millimeter). Siden et A4 ark er 210 × 297 millimeter så vil 72dpi gi ca 595 × 842 punkter. Men det er ikke noe i veien for å bruke større eller lavere punkttetthet og dermed få helt andre antall pixler. På fotoskrivere er det f.eks vanlig å skrive ut foto med 600 dpi eller høyere.

[War]

Man trenger ikke glass for å lage glass.

Kanskje bare en type glass, de puttet oppi sand, masse mineraler og masse knust glass for å lage glass i "hvordan gjør de det" på discovery.

 

Det kan hende de bare puttet oppi knust glass for å resirkulere det og at programmlederen missforstod.

Endret 21. juli 2007 av War

[Simen1]

Jepp, det er vanlig å resirkulere glass på den måten. Men glass er ikke en nødvendig ingrediens. Det er mest for å bli kvitt avfallsproblemet og erstatte litt av det dyre råmaterialet med et billig.

[Codename_Paragon]

Er neon trær mer Co2-effektiv enn andre? Puster grantrær inn noe særlig, med tanke på at de ikke har blader?

9084296[/snapback]

9110592[/snapback]

Jo raskere et tre vokser, jo raske binder det CO2, og jo mer CO2-effektivt er det om du definerer effektivitet som CO2 pr. tidsenhet.

 

Gran og furu står i mange ti-år før de er hugstklare, det er nok mange typer trevirke som er mer effektive.

 

Om du derimot definerer effektiviteten som det prosentvise karboninnholdet i trevirket, så er effektiviteten muligens lik brennverdien.

 

I varmere strøk er visst mangrovetrær populært for å dyrke frem store mengder trevirke. Jeg høærer også noen fremhever hamp som en effektiv plante til å binde CO2, men hører også at de som vil dyrke hamp har helt andre ting i tankene enn CO2.

 

For virkelig storstilt CO2-binding er nok alger veien å gå, f.eks. ved å bruke enorme mengder kloakk i fortynnet form i tropiske farvann som ellers er svært solrike, men næringsfattige og derfor har lite alger. Eksperimenter er allerede gjort, og de virker lovende.

[Simen1]

Bytte til tetra? Hva vil det si..? At man ikke kan høre på det lenger fra en vanlig politiradio?Og det med at det er lovlig; Jeg hørte på politiradioen (streamet) over oslo i går, og da sa de både navn og adresser samt hva folka var sikta for. Jeg skjønner ikke at det kan være lovlig.

9018934[/snapback]

Det er ikke lovlig å si navn, adresser og sånt på et åpent radionett som hvem som helst kan avlytte med enkelt utstyr. Politifolk får kjeft fra ledelsen om det blir avslørt at de sier sånt over det åpne radionettet deres.

 

Kvifor tek vi ikkje ting som: atomavfall, ting som ikkje kan gjennvinnes osv osv, pakker det inn i ein rakett (GIGANTISK RAKETT) og flyr det ut i verdsrommet? Altså, er jo berre tomt rom der ute (så langt vi veit), litt forureining kan umogeleg ha noko å seia.. Blei litt Futurama inspirert ja..

9020504[/snapback]

Fordi det gir langt lavere risiko å lagre det på/i bakken.

 

Og hva hvis raketten sprenger i atmosfaeren?

9020524[/snapback]

Sjansen for det er i dag ganske liten, hvertfall etter bla. Challenger.

9020538[/snapback]

Nei, det er ikke stor forskjell før og etter Challenger. Det vil nok også være snakk om ubemannede raketter, raketter som har vært i produksjon og bruk i lange tider med bare mindre justeringer opp gjennom årene. Nå har vi ikke all verdens statistiske grunnlag å gå ut i fra, men man regner med at minst 1 av 100 raketter feiler. Jeg har ikke lyst til å bo på en planet der det er 1% sjanse for at store mengder høyradioaktivt materiale spres ut i atmosfæren. 1% for hver eneste romferd med radioaktivt avtall. Ferder som kanskje må skje flere ganger i måneden på verdensbasis. Da kan man statistisk regne med "tsjernobylkatastofer" på løpende bånd med få års mellomrom.

 

Nei, grav det heller ned i gruver i trygge beholdere og med en trygg berggrunn og mur det inne. Da ligger det trygt og urørlig for mennesker og dyr. Trolig i millioner av år mens radioaktiviteten halveres gang på gang.

 

En ting jeg kom på her om dagen når jeg dusja i tordenvær; er det farlig? Tenk om lynet treffer huset og en vannledning. Hva skjer da?

9022148[/snapback]

Nå skal vannrør være godt jordet både inni hus og ute, men jeg ser ikke bort i fra at det gir en viss risiko.

 

Hvor lang ned i vannet stikker Kielferja når den er lasta med folk?

9023711[/snapback]

Kielferga er egentlig to ferger: M/S Color Fantasy og M/S Kronprins Harald. De stikker henholdsvis 6,8 og 6,7 meter ned i sjøen.

 

M/S Kronprins Harald er den største av de med en kapasitet på 2750 passasjerer, 750 personbiler og 100 stk 12,7 meters trailere. Hvis vi sier at folk i gjennomsnitt veier 100 kg med bagasje, biler veier 1,5 tonn og trailere 15 tonn så veier denne lasten totalt 2900 tonn. Med en lengde på 224 meter og bredde på 35 meter (ikke helt korrekt) så vil båten stikke 37 centimeter dypere fulllastet enn tom. Dybden på 6,8 meter er nok målt ved full last.