Simen1 Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Går det an å filme at punktene på en dataskjerm "endres"? Jeg mener, den "kanonen" eller hva vi skal kalle det bak i skjermen, sender jo en stråle igjennom et tynt nett av hull. Med et kamera som tar mange bilder i sekundet, er det da mulig å se "strålen" bevege seg nedover skjermen? Ja, i hvert fall delvis. Fosforbelegget der strålen treffer vil plutselig få kraftig økt lysintensitet. Deretter daler lysintensiteten kontinuerlig til strålen sveiper over det punktet igjen. Du kan ta et foto av dette med et helt vanlig kamera stilt inn på f.es 1/1000 sekund lukkertid. Da vil du se skjermen som mørk med en lys stripe over skjermen som viser hvor strålen har lyst opp det 1/1000 sekundet. Det vil også være noe etterglød fra halen til strålen. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 I dag kjørte jeg gjennom en tunnel (fløyfjellstunnelen i Bergen). I denne tunnelen er det 80 km/t fartsgrense og to felt i hver retning (hver sin tunell). Jeg lå i omtrent 100 km/t (kanskje litt under), forbi en fotoboks som jeg ikke visste var der. Den blinket ikke. Vil det si at den ikke var i bruk? For man skal vel se at de blinker om de tar bilde? Da var du heldig. Fotoboksen i Fløyfjellstunnelen er den mest sensitive i hele Bergen. Jeg har flere ganger sett den blinke på andre biler som glir lett forbi meg. Da var det enda en ting jeg lurer på. Reagerer den bare på biler i venstre felt? Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Da var det enda en ting jeg lurer på. Reagerer den bare på biler i venstre felt? Det står én boks på venstre side og én boks på høyre side. Men det kan godt være at det bare er boksen på venstre side som er aktiv, og at høyreboksen bare er for å få folk til å kjøre rolig. Jeg har kun sett venstreboksen blinke et par-tre ganger, men jeg har ikke kjørt så ufattelig mye i den tunnelen heller. Lenke til kommentar
Ståle Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Høh? Jeg har da aldri sett 2 bokser på samme sted de stedene jeg har kjørt i Bergen :o Er jeg _så_ uoppmerksom i trafikken? Lenke til kommentar
Psykopatisk Kaffelefse Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 I Fløyfjellstunnelen er det to fotobokser plassert på venstre side i tunellen ut fra Bergen, og en fotoboks på venstre side i tunnellen inn til Bergen. Er ikke plassert bokser på samme sted. Hvis eg ikke husker helt feil. Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 (endret) Bare lurte på en liten ting. Er det vanlig at politiet har fartskontroll midt på natta på delvis øde veier? For å ta de som kjører i hundre og helvete da? Lurer du fordi du vil ut å råkjøre, så er det vel ikke så lurt å gi deg svar, men.. Haha, nei, det er fordi at når det er tomme veier og på natta så blir automatisk høyrefoten mye tyngre og det går litt for fort noen ganger. Men er obs når andre biler ligger bak. Endret 22. juni 2008 av chrml Lenke til kommentar
Gyr0 Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Har et spørsmål angående gravitasjon. Tyngdekraften drar ting til seg. Men kan den også dra seg selv mot andre ting? Feks ved at jorda var nærme en annen planet uten tyngdekraft. Og si at den planeten ikke kunne flytte på seg. Ville jorda dratt seg inntil den planeten da? Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Det har jeg også lurt på, for det er mange steder det bare er en fotoboks. Om man blir tatt hvis man tar seg en liten tur over i venstrefila forbi boksen . Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 (endret) Har et spørsmål angående gravitasjon. Tyngdekraften drar ting til seg. Men kan den også dra seg selv mot andre ting? Feks ved at jorda var nærme en annen planet uten tyngdekraft. Og si at den planeten ikke kunne flytte på seg. Ville jorda dratt seg inntil den planeten da? All masse tiltrekker annen masse (tyngdekraft). Hvis to like planeter står vedsidenav hverandre trekkes de mot hverandre tilsvarende. Hvis jorda blir plassert vedsidenav en svær klump som er mye mer massiv (sola), så vil den tiltrekkes den tingen mye mer enn den massive klumpen vil tiltrekkes jorda. Jorda holdes i bane rundt sola ved at den tiltrekkes sola, men jordas hastighet prøver å stikke av fra sola. Når utoverkreftene tilsvarer innoverkreftene så går den i bane rundt. Alle planeter har tyngdekraft, men noen i mye mindre/større grad en andre. Jo mer masse, jo mer tyngdekraft. Endret 22. juni 2008 av chrml Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Har et spørsmål angående gravitasjon. Tyngdekraften drar ting til seg. Men kan den også dra seg selv mot andre ting? Feks ved at jorda var nærme en annen planet uten tyngdekraft. Og si at den planeten ikke kunne flytte på seg. Ville jorda dratt seg inntil den planeten da? Det virker like mye begge veier, mao det som jorda drar i drar like sterk andre veien. Det vil forøvrig virke en kraft på den andre planeten selv om den ikke rører seg, selv om summen av alle kreftene er null. AtW Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Har et spørsmål angående gravitasjon. Tyngdekraften drar ting til seg. Men kan den også dra seg selv mot andre ting? Feks ved at jorda var nærme en annen planet uten tyngdekraft. Og si at den planeten ikke kunne flytte på seg. Ville jorda dratt seg inntil den planeten da? All masse tiltrekker annen masse (tyngdekraft). Hvis to like planeter står vedsidenav hverandre trekkes de mot hverandre tilsvarende. Hvis jorda blir plassert vedsidenav en svær klump som er mye mer massiv (sola), så vil den tiltrekkes den tingen mye mer enn den massive klumpen vil tiltrekkes jorda. Jorda holdes i bane rundt sola ved at den tiltrekkes sola, men jordas hastighet prøver å stikke av fra sola. Når utoverkreftene tilsvarer innoverkreftene så går den i bane rundt. Alle planeter har tyngdekraft, men noen i mye mindre/større grad en andre. Jo mer masse, jo mer tyngdekraft. Begge to trekker i hverandre med like stor kraft, uansett hvor store de er i forhold til hverandre. Dog har jo en gitt kraft mye mer å si for et legme med liten masse enn ett med stor. AtW Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Begge to trekker i hverandre med like stor kraft, uansett hvor store de er i forhold til hverandre. Dog har jo en gitt kraft mye mer å si for et legme med liten masse enn ett med stor. AtW Yep, det jeg prøvde å si, men litt klønete forklart . Bra at du oppklarte det. Lenke til kommentar
Gyr0 Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Har et spørsmål angående gravitasjon. Tyngdekraften drar ting til seg. Men kan den også dra seg selv mot andre ting? Feks ved at jorda var nærme en annen planet uten tyngdekraft. Og si at den planeten ikke kunne flytte på seg. Ville jorda dratt seg inntil den planeten da? Det virker like mye begge veier, mao det som jorda drar i drar like sterk andre veien. Det vil forøvrig virke en kraft på den andre planeten selv om den ikke rører seg, selv om summen av alle kreftene er null. AtW Ahh,det er jo Newtons 3. lov Lenke til kommentar
toth Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Det har jeg også lurt på, for det er mange steder det bare er en fotoboks. Om man blir tatt hvis man tar seg en liten tur over i venstrefila forbi boksen . Det hjelper ikke å legge seg i hverken motgående eller forbikjøringsfelt. Sensorene måler over hele veien, men bare i en retning. Det er derimot ikke så uvanlig å koordinere sin tur i forbikjøringsfeltet slik at man passerer boksen samtidig som man passerer f.eks en trailer som ligger i høyrefeltet, om man ikke gidder bremse for boksen. Da vil det blinke om det er kamera i boksen, men det eneste som vil vises på bildet er siden av traileren. Lenke til kommentar
War Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Var en overdrivelse med 300år frem i pc teknologien men det var det svaret jeg var ute etter ja NB/SB slåes sammen evt inn i cpu og man har ingen annen mulighet en transistor i cpu. Hadde ikke transistoren blit oppfunnet hadde vi sikker hatt sverd enda. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Var en overdrivelse med 300år frem i pc teknologien men det var det svaret jeg var ute etter ja NB/SB slåes sammen evt inn i cpu og man har ingen annen mulighet en transistor i cpu. Hadde ikke transistoren blit oppfunnet hadde vi sikker hatt sverd enda. ? Vi har jo vitterlig sverd enda? Eller tente du på sverd i aktiv bruk som våpen? Det er tross alt ikke såå lenge siden transistoren ble oppfunnet, innen den ble mer eller mindre vanlig, så var jo sverd allerede byttet ut for en stund siden. AtW Lenke til kommentar
Laserbeam Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Hva er spesifikasjonene til ENIAC? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Hva er spesifikasjonene til ENIAC? Hva mener du med spesifikasjoner da? ENIAC contained 17,468 vacuum tubes, 7,200 crystal diodes, 1,500 relays, 70,000 resistors, 10,000 capacitors and around 5 million hand-soldered joints. It weighed 30 short tons (27 t), was roughly 8.5 feet by 3 feet by 80 feet (2.6 m by 0.9 m by 26 m), took up 680 square feet (63 m²), and consumed 150 kW of power [4]. Input was possible from an IBM card reader, while an IBM card punch was used for output. These cards could be used to produce printed output offline using an IBM accounting machine, probably the IBM 405..... The references by Rojas and Hashagen or (Wilkes 1956)[3] give more details about the times for operations, which differ somewhat from those above. The basic machine cycle was 200 microseconds (20 cycles of the 100 kHz clock in the cycling unit), or 5,000 cycles per second for operations on the 10-digit numbers. In one of these cycles, ENIAC could write a number to a register, read a number from a register, or add/subtract two numbers. A multiplication of a 10-digit number by a d-digit number (for d up to 10) took d+4 cycles, so a 10- by 10-digit multiplication took 14 cycles, or 2800 microseconds—a rate of 357 per second. If one of the numbers had fewer than 10 digits, the operation was faster. Division and square roots took 13(d+1) cycles, where d is the number of digits in the result (quotient or square root). So a division or square root took up to 143 cycles, or 28,600 microseconds—a rate of 35 per second. (Wilkes 1956:20[3] states that a division with a 10 digit quotient required 6 milliseconds.) If the result had fewer than ten digits, it was obtained faster. http://en.wikipedia.org/wiki/Eniac Lenke til kommentar
Sewero Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Hva gjør en nettbutikk rask på å levere varen? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. juni 2008 Rapporter Del Skrevet 22. juni 2008 Det skal ikke mer til enn ting på lager, godt system og at det er nok folk/roboter på jobb til å håndtere forsendelsen fort, men hvis posten har mye å gjøre hjelper ikke nødvendigvis det så mye. Jeg tror 80-90% av tiden jeg tilbringer på å vente på ting fra nettbutikker skyldes posten. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå