Snedige ting du lurer på V.2

[ChrML]

Bare lurte på en liten ting. Er det vanlig at politiet har fartskontroll midt på natta på delvis øde veier? For å ta de som kjører i hundre og helvete da?

[toth]

Bare lurte på en liten ting. Er det vanlig at politiet har fartskontroll midt på natta på delvis øde veier? For å ta de som kjører i hundre og helvete da?

Lurer du fordi du vil ut å råkjøre, så er det vel ikke så lurt å gi deg svar, men..

 

Nei, det er ikke så vanlig. Ikke like vanlig som på dagtid i det minste. I mine år på veien har jeg passert mang en fartskontroll på dagtid, men aldri på nattestid.

Det er jo ikke så lett å se skilter og biltyper for den som måler på natta. Er mye større sjans for å bli tatt av boks, patrulje eller sivilbil på natta enn radar eller laser.

[Reeve]

I dag kjørte jeg gjennom en tunnel (fløyfjellstunnelen i Bergen). I denne tunnelen er det 80 km/t fartsgrense og to felt i hver retning (hver sin tunell). Jeg lå i omtrent 100 km/t (kanskje litt under), forbi en fotoboks som jeg ikke visste var der.

 

Den blinket ikke. Vil det si at den ikke var i bruk? For man skal vel se at de blinker om de tar bilde?

[okasin]

jepp den blinker kraftig med et rosa blink som du GARANTERT ser..

De har ikke mange kameraer.. så de blir flyttet rundt på.. så du har som regel maks utur om du blir tatt.. vell jeg har hatt litt uflaks kan man si, så jeg har sett disse blinken 3 ganger.. sukk..

Så hold fartsgrensa, så slipper du å se "lyset"..

Tenk på hva du kunne kjøpt for de kronene som går rett til statskassa, bare fordi du ville spare inn noen få minutter på kjøreturen din.. Det har iallefall jeg lært meg..

10 km/t over fartsgrensa er 2 stk harddisker a 750 Gb

 

60 km/t eller lavere 11 t.o.m 15 km/t 1 (2900 kr i bot) Rått skjermkort

60 km/t eller lavere 16 t.o.m 20 km/t 2 (4200 kr i bot) sydentur?

60 km/t eller lavere 21 t.o.m 25 km/t 2 (6500 kr i bot)

70 km/t eller høyere 16 t.o.m 20 km/t 1 (3600 kr i bot)

70 km/t eller høyere 21 t.o.m 25 km/t 2 (4900 kr i bot)

70 km/t eller høyere 26 t.o.m 30 km/t 2 (6500 kr i bot)

70 km/t eller høyere 31 t.o.m 35 km/t 2 (7800 kr i bot) Horer, dunder og trekkspill i en hel helg..

 

• Kjører du mot rødt lys, koster det: 4000,-

• Kjører du i strid med trafikkskilt koster det: 3200,-

• Kjører du motorsykkel eller moped som er ’trimmet’ koster det: 3200,-

• Tar du en ulovlig forbikjøring koster det: 4000,-

• Brudd på vikepliktsregler koster det: 4000,-

• Kjører du med håndholdt mobiltelefon koster det: 1000,-

• Kjører du på eller over sperrelinje koster det: 2500,-

• Kjører du uten å gi påbudt tegn koster det: 1500,-

• Kjører du på motorvei med traktor eller moped, koster det: 1000,-

• Kjører du med sykkel mot rødt lys eller på motorvei, koster det 700,-

• Kjører du med parkeringsbrems som ikke virker koster det: 1500,-

 

Kilde Statens Vegvesen

ja ja.. staten skal ha sitt..

[Reeve]

Takk for info. Ja, det hadde nok blitt enten 3600, eller 4900 i bot det om jeg var uheldig. Heldigvis blinket den ikke.

 

Nytt spørsmål. I filmen "Wanted" som nå går på Kino, driver de med "kurveskyting", eller at de skyter på en spesiell måte som gjør at kulen "kurver" seg rundt for eksempel hindringer. Er dette mulig i virkeligheten?

[Dofty]

Takk for info. Ja, det hadde nok blitt enten 3600, eller 4900 i bot det om jeg var uheldig. Heldigvis blinket den ikke.

 

Nytt spørsmål. I filmen "Wanted" som nå går på Kino, driver de med "kurveskyting", eller at de skyter på en spesiell måte som gjør at kulen "kurver" seg rundt for eksempel hindringer. Er dette mulig i virkeligheten?

Nei, det går ikke.

[Reeve]

Det jeg tenkte. Det er nok ingen bevegelse av pistolen som har noe innvirkning på kulen som gjør at den kan få en slik kurve. Det hadde i så fall krevd at den ville så skjevt, eller rotere sidelengs, som en fotball. Men så er ikke kulen rund heller da.

[War]

Kun med tow++ styrte raketter men ikke noe slalom.

Endret 22. juni 2008 av War

[Chad Thundercock]

Er det noen som vet hvordan datakraften kan utvikles så raskt? Noen kilder sier at den dobles hvert år.

Endret 22. juni 2008 av dicktator

[Garanti]

Ved hjelp av teknologi. Forskere og ingeniører klarer å lage mindre og kraftigere komponenter billige, var det dette du mente?

[Bytex]

Men ett sted må det jo stoppe snart..det er fysiske grenser for hvor små de klarer å lage mikrobrikken og transistorene sine..de er jo på atom-nivå allerede.

[Simen1]

Bare lurte på en liten ting. Er det vanlig at politiet har fartskontroll midt på natta på delvis øde veier? For å ta de som kjører i hundre og helvete da?

Husk at den store faren med å kjøre fort ikke er bøter, men at man dreper eller skader seg selv eller andre.

 

Men ett sted må det jo stoppe snart..det er fysiske grenser for hvor små de klarer å lage mikrobrikken og transistorene sine..de er jo på atom-nivå allerede.

Transistorene er ikke helt der ennå. Krympingen av transistorer vil stoppe en god stund før de er ett atom store. I dag er de minste ledningene i en krets 45nm, eller omtrent 180 atomer i bredden. De minste strukturene i en krets er derimot ennå mindre. Det er et tynt sjikt inni transistorene kalt gate. De er bare rundt 5 atomer tynne. Krympingen vil trolig stoppe på 22 eller 16nm. At krympingen stopper betyr ikke at utviklignen stopper. Neste utviklingsretning er nok at transistorene lages i flere lag.

 

At datakraften omtrent dobles ca hver år kommer av at det har vært mulig å lage datakraften stadig billigere, mindre strømkrevende og mer kompakt, samtidig som etterspørselen etter datakraft har økt jevnt. Hadde f.eks etterspørselen stagnert for 10 år siden så ville ikke utviklingen av datakraft gått noe særlig fremover. Hadde det ikke vært mulig å produsere datakraft billigere så ville det også stagnert. Det samme gjelder strømforbruk og fysisk størrelse.

[War]

Hovedkort har cpu ram NB SB ovs, det har de hatt lenge og 2-3 porter har blitt byttet ut.

 

Har man truffet så rett med en gang at hovedkort om 300 år vil også ha

cpu ram NB SB?

Og cpu er også lik bare krympet, hva med å ikke bruke transistorer men noe annet?

 

Kan ikke tru at det bare er en måte å lage dette på og når dette er krympet maks 16nm 0sv er det sånn i flere hundre år.

[Simen1]

Har man truffet så rett med en gang at hovedkort om 300 år vil også ha

cpu ram NB SB?

300 år er vanvittig lenge tid. Når det snakkes om overskuelig fremtid i dataindustrien så er det ofte snakk om 3-5 år. Å spå noe ut over overskuelig fremtid kan fort slå veldig feil. Særlig 100 ganger lengre enn overskuelig fremtid.

 

NB er i ferd med å forsvinne da 2/3 av dens funksjon flyttes over til CPUen. I noen tilfeller har NB allerede forsvunnet helt fra desktop-systemer (f.eks Nforece 3). I mindre systemer har av og til både NB og SB blitt integrert i prosessoren. Selv tror jeg at chipset (2 stk) vil bli redusert til chip (1 stk) om noen få år på desktop.

 

Hva som skjer om 300 år vil bli som om Ramesses II skulle gjette på dagens utvikling.

 

Og cpu er også lik bare krympet, hva med å ikke bruke transistorer men noe annet?

Vi har ingen andre klare overtagere i overskuelig fremtid.

 

Kan ikke tru at det bare er en måte å lage dette på og når dette er krympet maks 16nm 0sv er det sånn i flere hundre år.

16nm er ventet i 2013. Hva som skjer etter det er veldig usikkert.

[Fruktkake]

Hva er mest energieffektivt, å kjøre over en fartsdump (på sykkel) eller svinge rundt den på dårligere vei?

[endrebjo]

I dag kjørte jeg gjennom en tunnel (fløyfjellstunnelen i Bergen). I denne tunnelen er det 80 km/t fartsgrense og to felt i hver retning (hver sin tunell). Jeg lå i omtrent 100 km/t (kanskje litt under), forbi en fotoboks som jeg ikke visste var der.

 

Den blinket ikke. Vil det si at den ikke var i bruk? For man skal vel se at de blinker om de tar bilde?

Da var du heldig. Fotoboksen i Fløyfjellstunnelen er den mest sensitive i hele Bergen. Jeg har flere ganger sett den blinke på andre biler som glir lett forbi meg.

[Hellemyr]

Er det lov å bruke Segway i norge?

[Astralnoise]

Går det an å filme at punktene på en dataskjerm "endres"? Jeg mener, den "kanonen" eller hva vi skal kalle det bak i skjermen, sender jo en stråle igjennom et tynt nett av hull. Med et kamera som tar mange bilder i sekundet, er det da mulig å se "strålen" bevege seg nedover skjermen?

[Codename_Paragon]

Nytt spørsmål. I filmen "Wanted" som nå går på Kino, driver de med "kurveskyting", eller at de skyter på en spesiell måte som gjør at kulen "kurver" seg rundt for eksempel hindringer. Er dette mulig i virkeligheten?

Ja, det er mulig og det arbeides med dette. Prinsippet er enkelt: prosjektilet roterer pga. riflene i løpet, og i bakkant er det en liten tapp som beveges inn og ut for på den måten fungere som et lite ror. Kurven er neppe så stor som i filmen, men skal være tilstrekkelig til å korrigere en ørliten siktefeil hos skytteren og avdrift pga. vind. For å få plass til all elektromekanikken (inkludert et siktekamera i front) er det neppe snakk om 9 mm kuler.

[Codename_Paragon]

Jeg så på TV her om dagen, hvor det var et program om kroppen vår.

 

Der sa de at vi brukte ca 1/3 av vår utnyttede hjernekraft til å styre synet og behandle bildene fra øynene.

 

1. Hadde vi sett bedre / utnyttet synet mer hvis vi hadde større hjernekapasitet (dvs utnyttet mer, ettersom vi ikke utnytter alt vi kunne)

Så lenge man behandler det som et rent spørsmål om prosesseringskraft, så ja. Men husk at hjernesentrene er spesialiserte til sine oppgaver, og at vi også trenger hjernekapasitet til andre ting.

 

Kroppens deler er tilpasset hverandre, så hadde synet vært bedre (større oppløsning, større synsfelt, større synsspektrum osv.) så hadde synssenteret måtte være tilpasset, dvs. større, for å kunne håndtere informasjonsmengden.

2. Ser smarte folk bedre enn "dumme" folk? Dvs får de med seg mer av det som skjer rundt dem?

Hvor mye man "får med seg" handler vel først og fremst om attention span og fokusering, vet ikke om smarte folk er så mye bedre sånn sett. Men smarte folk vil sikkert være bedre til å analysere og forstå det man ser.

 

Undersøkelser viser at spesielt kunstnere bruker synet på en annen og grundigere måte enn folk flest. Intelligens er spesialisert innen områder, så en kan kanskje si at disse er mer intelligent i sitt bruk av synet i det minste.

3. Er det hjernen som begrenser synet eller synet som begrenser "prosessorbruken" ?

Både og. Hjernen er klart begrensningen når det gjelder å tolke og prosessere informasjon man faktisk får fra øyet. Men samtidig har øyet noen begrensninger i og med at den har en utrolig lite fokusområde hvor synet er skarpt (men hjernen "lurer" oss til å tro at vi ser skarpt i et mye større område enn det vi egentlig gjør), og at den har en "blind flekk" hvor man ikke ser noe (men igjen "lurer" hjernen oss så vi ikke merker det).

 

Det er begrensninger begge steder, det er enorm billedbehandling i hjernen som gjør at vi tror vi ser så godt som vi gjør. Samtidig er hjernen ikke like god som datamaskiner til å integrere opp bilder for å se bedre i mørke.

Men samtidig er det egentlig utrolig hvor flink hjernen egentlig er til å sortere ut og "rydde opp i" det kaoset av sanseinntrykk den får fra sansene.

Enig.

 

Samtidig lurer jeg på hvorfor mennesker ikke har øyne i nakken, det hadde nok vært en overlevelsesfordel blant våre forfedre.