Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Jeg kjente en som datt ned på et gressområde etter at fallskjermen ikke løste seg ut. Jeg husker ikke helt om reserverskjermen løste seg ut altfor seint eller om den ikke løste ut i det hele tatt. Jeg har en mistanke om at den ikke løste ut. Under "landingen" knakk beina og hun falt hardt bakover og havnet i koma i et eller to år før det var helt slutt. Men jeg tror de alvorlige skadene var nevrologiske, og ikke på de vitale organene (bortsett fra hjernen).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
rent praktisk, hva måtte du falt på dersom du skulle overlevd et fall fra 6000fot.

Hadde man falt i en bratt jevn bakke, feks siden i digert sandtak eller i en bratt skibakke, så hadde man hatt en viss sjangs til å overleve. Det sies at en flyvertinne overlevde et fritt fall på den måten. En ennen måte er å lande på en diger stabel tomme pappkasser som ville dempet farten mykt nok. Denne metoden brukes av stuntmenn og er svært effektiv.

 

Å lande på flatt underlag med beina først vil bare føre til at knoklene i beina spidder de indre organene, for hoftekammen tåler ikke sånne kraftige støt uten å knuses. Så finner du ikke en bratt bakke å lande i så be din siste bønn og forbered deg på at livet ditt er over. Det var en fallskjermhopper som falt i bakken på Værnes flyplass for noen tiår siden, fordi fallskjermene ikke løste ut. I følge en av hans kamerater som var der (og som jeg snakket med etterpå) så skreik fyren hele veien til han traff bakken. Smellet hørtes mest ut som et klask. Takket være flyverdrakten han hadde på seg slapp de å plukke opp delene av ham, men da de åpnet drakten lignet innholdet mest på en godt blandet kjøttkake. Han var altså ikke noe vakkert lik.

 

Jeg vil nå allikevel si å lande på beina er det beste alternativet, folk har overlevd relativt høye fall på langt underlag når de lander på beina. Er du "heldig" så blir ankelen knust og man faller forover og kan kanskje overleve. Selvsagt er muligheten minimal om du lander på plant underlag men jeg innbiller meg allikevel den er bedre om du lander på beina enn å lande flatt eller på hodet. Jeg mener også å huske at noen har overlevd fordi de landet på et gjerde eller noe sånt, de ble spiddet, men landet mykere pga det, så vedkommende overlevde. Uansett er det som du sier et sjakktrakk å lande på et sted som er så bratt som mulig, og gjerne med noen trær, snø osv. Tror også folk har overlevd å falle igjennom hus.

 

AtW

Lenke til kommentar
Hva er menneskets høyeste fall-hastighet stående og liggende?

 

Og hva er en god oversettelse på terminal velocity?

Så vidt jeg har hørt er fallhastigheten i liggende stilling omkring 55m/s, mens den i stående er omtrent 90m/s. Har ikke relevante data for hånden til å regne det ut selv akkurat nå.

Lenke til kommentar
Hvorfor kan ikke norsk politi bruke tazere? Hva er så galt med dem?

Det som er så farlig med dem er at de KAN drepe, men blir markedsført som "ufarlige". Man risikerer at det "går inflasjon" i bruken av potensielt farlige våpen.

Det er EN årsak til at mange er skeptiske til slike våpen.

Lenke til kommentar

Problemet er at folk ikke vet hvor de skal taze, hvis du tar det under hjertet så vil strømmen bare gå gjennom foten og ned til bakken, men du må også forsikre deg om at de ikke holder i en gjenstand som leder bedre elektrisitet enn skoene ect.

 

Hvis du tar i tinningen, brystet eller nakken er det stor dødsrisiko! :)

 

Nok en gang; Correct me! :)

Lenke til kommentar
rent praktisk, hva måtte du falt på dersom du skulle overlevd et fall fra 6000fot.

Hadde man falt i en bratt jevn bakke, feks siden i digert sandtak eller i en bratt skibakke, så hadde man hatt en viss sjangs til å overleve. Det sies at en flyvertinne overlevde et fritt fall på den måten.

Vel, ikke helt.

Jeg tror ikke historien du sannsynligvis tenker på kan klassifiseres som fritt fall

 

"On January 26, 1972, a Yugoslav Airlines DC-9 departed from Copenhagen for Belgrade (via Zagreb) with 28 passengers and crew. At an altitude of approximately 33,000 feet, a bomb in the cargo section planted by the Ustashe Croatian separatist group exploded. The plane disintegrated and fell into the mountains below.

 

In what must be one of the greatest survival stories of all time, stewardess Vesna Vulovic survived the 33,000 foot descent in the tail section of the plane."

http://www.super70s.com/super70s/Tech/Avia...6(Yugoslav).asp

 

Hun satt altså i en bit av flyet, haleseksjonen, fastspent i setet sitt(som forøvrig er vendt motsatt vei av resten av setene) og denne skrapdelen landet i en meget bratt snøkledd skråning.

Som man ser av kilder var hun inn og ut av sykehus, og det gikk noen mnd. før hun kunne gå igjen. Men ja, hun overlevde og ble helt fin igjen. :)

Lenke til kommentar
Hva er menneskets høyeste fall-hastighet stående og liggende?

Så vidt jeg har hørt er fallhastigheten i liggende stilling omkring 55m/s, mens den i stående er omtrent 90m/s.

55 m/s er ca 200 km/t og 90 m/s er ca 325 km/t. Det høres sannsynlig ut og ligner på tall jeg har hørt fra fallskjermhoppere.

Lenke til kommentar

Hvis jeg tilnærmer meg en fartsdump i 40 km/t og bremser ned til (ca) 25 km/t opplever jeg turen over dumpen som rimelig behagelig. Derimot, hvis jeg tilnærmer meg dumpen fra null fart og opp til (ca) 25 km/t opplever jeg den svært ubehagelig og gir et realt dunk i bilen min. Er det psykologisk eller reelt? Kan ikke tenke meg at det er noe annet enn psykologisk, siden farten over dumpen er (ca) 25 km/t i realiteten uansett..

Lenke til kommentar
Hvis jeg tilnærmer meg en fartsdump i 40 km/t og bremser ned til (ca) 25 km/t opplever jeg turen over dumpen som rimelig behagelig. Derimot, hvis jeg tilnærmer meg dumpen fra null fart og opp til (ca) 25 km/t opplever jeg den svært ubehagelig og gir et realt dunk i bilen min. Er det psykologisk eller reelt? Kan ikke tenke meg at det er noe annet enn psykologisk, siden farten over dumpen er (ca) 25 km/t i realiteten uansett..

Både bilens vektfordeling, akselavstand og fjæringens konstruksjon påvirker hvor mye man man kjenner de samme fartshumpene. Det hender f.eks at jeg ratter en 32 år gammel Toyota HiAce, i den må man stort sett ned i gangfart over de fleste fartshumper uansett størrelse og form, ellers spretter man opp i taket inne i bilen. Da vokser køen bak ganske fort. Men med Citroën CX kan man visstnok frese over de fleste fartshumpene i 70 eller mer uten at man føler noe ubehag inne i bilen.

 

I min gamle Fiat 127 (som ville fyllt 34 år i år) kunne de fleste fartshumper forseres i 40 km/t, spesielt hvis man passet på å gi på litt ekstra gass i det man passerte over. 127-en hadde relativt kort akselavstand, tyndepunktet ganske langt foran (tverrstilt frontmotor og forhjulsdrift) og relativt hard bakfjæring. Dessuten var den lett (720 kg). Selv om den kun hadde 47 hester var den reser på dårlige veier. Denne videoen ble tatt opp med en standardbil rett fra samlebåndet: http://www.youtube.com/watch?v=I8EVOuCzYmQ

 

På trøsykkel (som har svært kort akselavstand) er det fullt mulig å passere ganske digre fartshumper i 50 eller mer uten problemer eller ubehag.

Lenke til kommentar
Negativ akselerasjon (bremsing) flytter tyngdepunktet fremover og presser nesen ned og baken opp.

Positiv akselerasjon (gass) flytter tyngdepunktet bakover og presser baken ned og nesen opp.

Kan det ha noe med det å gjøre? Er dunket bak eller foran?

 

Det er ikke det at det nødvendigvis er et "dunk" i bilen.. Faktisk vet jeg ikke helt hva jeg vil frem til.. Men når jeg aksellererer over en fartsdump føler jeg påkjenningene i bilen blir mye større, ting hopper og slike ting. Men altså er det noe reelt ved dette og det er ikke kun psykologisk? Er jo logisk at tyngdepunktet forandrer seg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...