Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvorfor har ikke noen land i verden startet utviklingen av romskip som kan bære søppel ?

Romsøppel er allerede et digert problem som er en fare for både romfart og satelittene som vi etterhvert har gjort oss avhengige av. Selv malingsflak er livsfarlige for romfartøyene når de kommer farende i flere titusen km/t. Å skyte opp enda mer søppel vil derfor til slutt gjøre all romfart umulig å gjennomføre og at alle satelittene blir ødelagt.

http://www.forskning.no/Artikler/2003/mars/1046860430.81 (Dødelig søppel i verdensrommet)

Lenke til kommentar

- Å sende opp 10 tonn søppel krever anslagsvis 500 tonn drivstoff og 1 milliard kroner i kostnader.

 

- Vi må anslagsvis sende opp 100 000 sånne romskip per år for å ta hånd om hele verdens søppel

 

- Vi har hverken nok penger eller drivstoff på jorda til å sende opp alt søppelet.

 

- Ca hver hundrede romferd ender i katastrofe og spredning av søppelet ut over jorda.

 

- Særlig høyrisikoavfall som radioaktive materialer vil vi for en hver pris unngå å få spredt ut over jordoverflata.

 

- Søppelet er en materialressurs. Verdens ressurser er begrensede så gjenvinning vil bare bli mer og mer lønnsomt etter hvert som naturressursene tømmes.

 

- I gamle dager brukte man ordtaket "ute av syne - ute av sinn" og dyttet søppelet i sjøen eller ned en skrent. Å sende søppelet til månen vil bare være en mer tungvint måte å gjøre det samme, bare lengre avstand.

Lenke til kommentar
Hvorfor har ikke noen land i verden startet utviklingen av romskip som kan bære søppel ?

 

For meg virker dette som den eneste løsningen på det enorme bossproblemet vi har i dag.

 

De klarer lett å frakte svære romskipmoduler på flere hundre tonn opp , så hvorfor ikke starte med å skyte opp og bort søppel? Nytteverdien vil jo vise seg etterhvert , da vi ikke vil ha opphop av søppel 50 generasjoner bakover

 

Vi kan ikke grave ned , brenne eller kaste så mange tiår til . Verden er ikke så forbannet stor

 

Og for mange virker det som de følger et ordtak : det vi ikke ser , eksisterer ikke

 

I norge, om man kun regner restavfall, så kaster hver innbygger 200 kg i året, dvs ett tonn i året for en familie på fem. Romfergen kan bære ca 22 tonn, dvs man må sende opp en romferje 3 ganger i løpet av et liv for å dekke en famile. Det koster ca 2.5 milliarder per oppsendingen å bruke en romferge (450 millioner dollar ifølge nasa). Mao 1.5 milliarder per familiemeldem i løpet av et liv, eller 20 millioner i året per person. I tilegg så har ca 1 av 100 oppsyktninger endt i katastrofe, la oss si 10 personer dør per gang da. Det tilsier at for å frakte 16.5 folks spøøel, så må en astronuat dø.

 

Med forbehold om regnefeil, men selv med grove feil i tallene, så viser det hvorfor en slik plan er hinsides enhver fornuftig gjennomføring.

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar
Men la oss si om 50 år da, for og gi teknologien et lite forsprang

Ok, det forutsetter et par ting:

- Det må finnes opp noe revolusjonerende som gjør energi gratis.

- Det må finnes opp noe revolusjonerende som gjør at man kan transportere noe opp på andre måter enn via kjemisk drivstoff.

- Det må finnes opp noe revolusjonerende som gjør romferder minst 1000 ganger sikrere enn i dag.

 

Ingen av disse punktene ser ut til å være i nærheten av oppnåelig de neste 50 årene. Bare se 50 år tilbake i tid. I 1958 tenkte folk at vi i år 2008 kom til å ha flygende biler i garasjen, menneskelignende roboter som husmødre, ferieturer til mars og ville spise 100% syntetisk mat.

 

Men datamaskiner, internett og mobiltelefoner, det var derimot utenkelig.

 

Hva med atomavfall? Kjemikalier?

- Det må finnes opp noe revolusjonerende som gjør romferder minst 1000000 ganger sikrere enn i dag. Vi vil jo ikke ha noen tjernobyl-katastrofe i atmosfæren stadig vekk.

 

Kan vanskelig se for meg at menneskeheten skal akseptere at det bare ligger under jorda

"Fra jord er du kommet - til jord skal du bli". Hva er galt med å la søppel bli en naturlig del av materialsyklusen på jorda? All søppel har jo sin opprinnelse i naturlig forekommende mineraler, planter, dyr osv.

Lenke til kommentar

Jeg tror dessuten en stor del av søppelproblemet vil kunne løses ved gjenvinning. Etter hvert som det blir dyrere å skaffe råvarer vil det lønne seg å gjenvinne mer og mer avfall ut fra et økonomisk synspunkt. Dermed vil markedskreftene selv sørge for å øke gjenvinning av i alle fall noen materialer.

Lenke til kommentar
Jeg tror dessuten en stor del av søppelproblemet vil kunne løses ved gjenvinning. Etter hvert som det blir dyrere å skaffe råvarer vil det lønne seg å gjenvinne mer og mer avfall ut fra et økonomisk synspunkt. Dermed vil markedskreftene selv sørge for å øke gjenvinning av i alle fall noen materialer.

 

Forøvrig er det verd å merke seg at ferja veier 2000 tonn, så om man regner med at restene blir søppel om den eksploderer, og det skjer hver 100 oppskytning, så er det 22 tonene med last omtrent akkurat nok til kalre å frakte unna søplet fra stadig nye eksploderende romferjer :)

 

AtW

Lenke til kommentar
-Et håndkle klissvått med varmt vann

-Et håndkle klissvått med kaldt vann

 

Hvilket tørker først? Har omgivelsestemperaturen noe å si?

Jo høyere temperatur det er i vannet, desto høyere kinetisk energi vil vannmolekylene ha, og fordampingsraten går opp. Så jeg vil tro at varmt håndkle tørker fortere, siden vannet fordamper fortere.

Lenke til kommentar
-Et håndkle klissvått med varmt vann

-Et håndkle klissvått med kaldt vann

 

Hvilket tørker først? Har omgivelsestemperaturen noe å si?

Det varme tørker raskest fordi varmeenergi er en av faktorene som skal til for å drive fordampningsprosessen. Det varme vil riktignok bli kaldt før det blir tørt men da får det i hvert fall et forsprang på det kalde.

 

Andre faktorer som spiller inn er: Omgivelsestemperatur, sollys, luftfuktighet og vind. Henger du det kokvarme våte hånkedet ut i solveggen på en steikende varm dag med kraftig tørr vind så tørker det på rekordtid. Henger du det i et fuktig kott i den kalde kjelleren uten ventilasjon så kan du reise på ferie om håpe det er tørt når du kommer tilbake.

 

Hva sparer mest CO2 om alle mennesker:

-Kutter ut storfekjøtt helt og alt som hører med.

-Kun reiser kollektivt.

- Jeg har ikke regnet på det men det overrasker meg ikke om svaret blir storfekjøtt. Det står for en betydelig andel av de menneskeskapte CO2-ekvivalentene på grunn av metan/kufis.

- Kollektivt sparer ikke særlig mye CO2 sammenlignet med bil og det blir ikke noe bedre om man må kjøre busser i distrikter der det ikke er passasjergrunnlag for å kjøre buss fremfor bil.

Lenke til kommentar
-Et håndkle klissvått med varmt vann

-Et håndkle klissvått med kaldt vann

 

Hvilket tørker først? Har omgivelsestemperaturen noe å si?

Jo høyere temperatur det er i vannet, desto høyere kinetisk energi vil vannmolekylene ha, og fordampingsraten går opp. Så jeg vil tro at varmt håndkle tørker fortere, siden vannet fordamper fortere.

Men vil ikke begge håndklærne, lenge før de tørker fullstendig, få samme temperatur som omgivelsene?

To flasker vann f.eks, en som holder 10 grader, og en som holder 5 grader, i et rom som holder 30 grader, så vil begge vannflaskenes innhold måle 30 grader etter en stund.. Selv om den ene starter dobbelt så varm(i celsius i det minste) vil den vel ikke bruke dobbelt så lang tid?

 

edit: Simen1 svarte helt eller delvis på dette mens jeg skrev :)

Endret av toth
Lenke til kommentar

Hva vil diameteren på den nye sola bli, dersom to soler på 10 000 000 km i diameter "smelter" sammen? Er det mulig å beregne slikt?

 

Og hvordan lages tanker/minner? endrer minner eller tanker, på noen måte hjernens fysiske eller kjemiske struktur??

 

 

- Takk

Lenke til kommentar
Hva vil diameteren på den nye sola bli, dersom to soler på 10 000 000 km i diameter "smelter" sammen? Er det mulig å beregne slikt?

 

Og hvordan lages tanker/minner? endrer minner eller tanker, på noen måte hjernens fysiske eller kjemiske struktur??

 

 

- Takk

 

1) Når du vet at du dobler volumet på en kule, så kan du enkelt regne deg frem til hva dette betyr for diameteren

 

2) Svaret på nr.2 finner du enkelt vha. google.

 

Spørsmålet høres for mye ut som leksehjelp til at du får lange utredninger :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...