Snedige ting du lurer på V.2

[Zappza]

Hva er egentlig klonk? Da tenker jeg på satsen til videre hjemmebrenning? Om det er riktig?

Sukker, vann og gjær blandet sammen. Bruk gjerne turbogjær for raskere og kraftigere sats.

Tar ikke mer her i tråden. Man har PM system til hjelp =)

[CCola]

Hva er egentlig klonk? Da tenker jeg på satsen til videre hjemmebrenning? Om det er riktig?

Sukker, vann og gjær blandet sammen. Bruk gjerne turbogjær for raskere og kraftigere sats.

Tar ikke mer her i tråden. Man har PM system til hjelp =)

Hehe, tenker ikke på å lage hjemmebrent altså!

 

Men, er det alkohol i klonk? Og er det bare brent, slik at den er klar til å bli stimet?

[Zappza]

Hva er egentlig klonk? Da tenker jeg på satsen til videre hjemmebrenning? Om det er riktig?

Sukker, vann og gjær blandet sammen. Bruk gjerne turbogjær for raskere og kraftigere sats.

Tar ikke mer her i tråden. Man har PM system til hjelp =)

Hehe, tenker ikke på å lage hjemmebrent altså!

 

Men, er det alkohol i klonk? Og er det bare brent, slik at den er klar til å bli stimet?

Det er alkohol i klunk ja, så hvis du skal på virkelig billig fylla kan jeg anbefale klunk. Det smaker dritt though.

Prosessen går videre i at man varmer opp klunken sånn at alkoholen blir destillert. Alkohol har nemlig lavere fordampingstemperatur enn vann, så det blir vann liggende igjen, samt andre stoffer som ikke går opp i dampen.

[Ituca]

Kan man bli smittet av kyssesyken måneder etter "utbruddet"?

Hva skal til for å bli smittet i forhold til en vanlig forkjølelse for eksempel, hvilke snedige kusioriteter har denne sykdommen?

Endret 7. mai 2008 av Ituca

[Simen1]

En bensinbil som bruker ca 0.7 l på milen vil jo koste 8 kroner og 75 øre for en mil med en bensinpris på ca 12,50 kroner pr liter.

Å bare ta hensyn til bensinpris når man regner kostnad per km blir feil, det er mye annet som må tas hensyn til.

En elbil har vel en del like utgifter som en bensinbil? Eller er en elbil fritatt fra service av motorene sine?

Selve elmotoren har langt mindre vedlikehold og kan brukes hele bilens levetid praktisk talt uten vedlikehold. Derimot krever batterier vedlikehold. Blybatterier krever oftere utbytting enn NiMH og Li-ion men er også billigere for hver utskiftning. Alt i alt med motor, batteri og andre deler av bilen så er vedlikeholdskostnadene omtrent de samme på lang sikt.

 

Drivstoffet strøm er litt billigere per kjørte km enn bensin og diesel. når man sammenligner sammenlignbare biler.

 

Men den store økonomiske forskjellen ligger en helt annen plass: avgiftspolitikken. Det gjør elbiler billigere i innkjøp og bruk. Blant annet slipper man nybilavgifter, registreringsavgift, veiavgift, parkeringsavgifter på offentlige parkeringsplasser, bompengeavgift med mer. I tillegg er det mange arbeidsplasser og offentlige parkeringsplasser som lar en "fylle tanken" gratis via stikkontakter for motorvarmere. Dette som et ledd i sin miljøprofil.

 

Hvordan dannes lys i en lyspære? Er det glødetråden som gløder og dermed sender ut en energimengde gitt ved (formel)? Eller har konstruksjonen av glasset mye å si på lyset ut? Hvordan kan man da øke effektiviteten? Tenker på sparepærer, de sender ut et "tristere" lys, er de mindre varme og?

I glødetrådspærer dannes lyset ved at termiske vibrasjoner får elektroner til å hoppe mellom ulike elektronskall (eksiteringsnivåer). Jo høyere temperatur jo mer lys ristes løs etter følgende formel:

Les mer hos kilden.

 

Glasset har lite å si. Dets oppgave er bare å holde oksygen ute. Hvis oksygen slipper til så brenner glødetråden opp på brøkdelen av et sekund. Wolfram + oksygen = Wolframoksid. Glødetrådspærer får høyere effektivitet av høyere temperatur, mindre areal på glasset og dermed høyere overflatetemperatur. Tynnere tråder og renere inertgass gir også fordeler. Halogen er f.eks mye brukt for å øke effektiviteten. Tynnere tråder og høyere temperatur gir bedre effektivitet men lavere levetid. Effektiviteten til glødetrådspærer kan i ekstreme tilfeller komme over 5%.

 

Sparepærer bruker som nevnt av andre et annet prinsipp for eksitering av elektroner enn høy temperatur. Det gir mindre varmetap (IR og konvektiv varme) og dermed høyere utbytte av lysenergi per tilført energimengde. Effektiviteten kan komme over 15%.

 

LED bruker nok en annen teknikk. Der kan effektiviteten i ekstreme tilfeller komme over 20%. Det er en rivende utvikling på dette feltet og det virker som effektiviteten kan stige forbi 25% i kommersielle LED i løpet av 5-10 år.

[Simen1]

Men, er det alkohol i klonk? Og er det bare brent, slik at den er klar til å bli stimet?

Hele poenget med klunk (surke) er at det dannes alkohol naturlig gjennom en gjæringsprosess. Akkurat som når man brygger øl eller vin. Man starter med alkoholfrie råvarer og lar naturen selv (gjæra) gjøre jobben som kjemisk fabrikk. Altså å omdanne råvarene til alkohol. Klunk lar man gjerne gjære til den når ca 15% alkohol. Deretter vil man fjerne de 85% resterende (vann + gjær og annet rask). Det gjør man ved å skille stoffene i et destillasjonsapparat. Alkoholen kommer ut konsentrert en plass (inntil 96%) mens resten kommer ut en annen plass og går i do.

 

Klunk er en billig og effektiv måte å bli full og dårlig på. Medfører ofte grøftefyll. Dersom man vil på sjekkeren og få napp så anbefales moderate mengder med annen alkohol. Det gir så utrolig mye bedre ånde, kontroll og positivt inntrykk enn å drikke skvipet klunk. Øl, muserende vin, hvitvin, rødvin, drinker som Gin Tonic, osv ser utrolig mye mer elegant ut og smaker veldig mye bedre. Klunk ser ut som fortynnet oppkast og lukter og smaker noe sånt også. Ville du klint med ei som stinker oppkast?

[Zappza]

Men, er det alkohol i klonk? Og er det bare brent, slik at den er klar til å bli stimet?

Hele poenget med klunk (surke) er at det dannes alkohol naturlig gjennom en gjæringsprosess. Akkurat som når man brygger øl eller vin. Man starter med alkoholfrie råvarer og lar naturen selv (gjæra) gjøre jobben som kjemisk fabrikk. Altså å omdanne råvarene til alkohol. Klunk lar man gjerne gjære til den når ca 15% alkohol. Deretter vil man fjerne de 85% resterende (vann + gjær og annet rask). Det gjør man ved å skille stoffene i et destillasjonsapparat. Alkoholen kommer ut konsentrert en plass (inntil 96%) mens resten kommer ut en annen plass og går i do.

 

Klunk er en billig og effektiv måte å bli full og dårlig på. Medfører ofte grøftefyll. Dersom man vil på sjekkeren og få napp så anbefales moderate mengder med annen alkohol. Det gir så utrolig mye bedre ånde, kontroll og positivt inntrykk enn å drikke skvipet klunk. Øl, muserende vin, hvitvin, rødvin, drinker som Gin Tonic, osv ser utrolig mye mer elegant ut og smaker veldig mye bedre. Klunk ser ut som fortynnet oppkast og lukter og smaker noe sånt også. Ville du klint med ei som stinker oppkast?

Du kan få opptil 100% sprit, men alt over 96,4% fordamper ved kontakt med luft sånn jeg har forstått det.

 

Er det med klunkfylla selverfart?

 

 

Edit:

 

Hvordan lages sprit på industriell måte forresten? Ser at en norsk vodka produsent skryter av at de har brukt de beste norske poteter

Endret 7. mai 2008 av Zappza

[Simen1]

Du kan få opptil 100% sprit, men alt over 96,4% fordamper ved kontakt med luft sånn jeg har forstått det.

Det under 96% fordamper også ved kontakt med luft. La f.eks en boks med en slump øl (4,5%) stå på en hylle en måneds tid. Den er nok tørr etter den måneden. Ergo øl fordamper i kontakt med luft.

 

Fordampningsreaksjonen er selvsagt ikke umiddelbar. En flaske med 100% alkohol kan sikkert stå åpen en uke før den begynner å nærme seg 96% avhengig av luftfuktighet, temperatur osv.

 

Hvordan lages sprit på industriell måte forresten? Ser at en norsk vodka produsent skryter av at de har brukt de beste norske poteter

Industrielt lages det på samme måte. Både i drikkevareindustrien og til teknisk bruk. Hvis man vil ha høyere konsentrasjon enn 96% så tilsettes kjemikalier som reagerer med vann og felles ut.

[Kahuna]

Du kan få opptil 100% sprit, men alt over 96,4% fordamper ved kontakt med luft sånn jeg har forstått det.

Fordampningsreaksjonen er selvsagt ikke umiddelbar. En flaske med 100% alkohol kan sikkert stå åpen en uke før den begynner å nærme seg 96% avhengig av luftfuktighet, temperatur osv.

Det må da være motsatt? At ren alkohol går fra 100% til noen-og-nitti er fordi spriten *absorberer* fuktighet fra lufta. Når vanninholdet går fra 0% til 4% så må jo vannet komme et sted fra. Etter det jeg har hørt skal det gå fort også. At 'ren sprit' bare er 96% er ikke fordi det er vanskelig å destillere 100% sprit men fordi så sterk vare så villig absorberer vann fra lufta.

[Simen1]

Ja, fordamping av etanol og absorpsjon av fuktighet fra lufta. Begge reaksjonene skjer i praksis ganske langsomt fordi det skal ganske mye luftfuktighet til for å øke vekta på f.eks en flaske med 100% med ca 4-5%. Det skal også ganske mye varmeenergi til for å fordampe 4-5% av etanolen i flaska. Overflatearealet i en flaskehals er ikke all verden og luftstrømninga er også ganske avskjermet nedi der. Jeg ser ikke bort i fra at det kan ta en uke med åpen kork før 100% har blitt til 96% i et helt vanlig rom. Man kan selvsagt påskynde prosessen ved å sette flaska ute på verandaen (vind, høy luftfuktighet og solskinn). Da vil jeg tippe at det kan skje i løpet av noen timer.

 

Grunnen til at 96% er maksimalt er fordi det er kjemisk umulig å destillere seg frem til høyere konsentrasjon. Det kommer av at blandingen alkohol-vann har et bunnpunkt i kokepunktet ved den konsentrasjonen. Destillasjon utnytter nettopp egenskapen synkende kokepunkt for blandinga for å skille stoffene. Når kokepunktet når bunnpunktet ved 96% er det stopp og man må bruke andre teknikker for å komme videre.

[Khaffner]

Hvorfor er sladder så populært bant kvinner? Var det viktig før i tiden?

 

Må da være en grunn til at sladderblader selger?

[chokke]

snip

Hmms, men man snakker om at bevegelsesmengden og energien må være bevart, hvordan blir lyset sendt ut? Motsatt vei av retningen "hoppingen" inn foregår?

Og kan man måle et foton? Og er det uendelig fotoner der ute, eller tilnærmet uendelig? Siden alle ting sender ut fotoner hele tiden i alle bølgelengder (?)?

Og kan man si at et foton har en absolutt bølgelengde (bølgeegenskaper) på for eksempel 500 nm? Eller kan man si at det befinner seg i intervallet 500,0001 og 499,9999 nm? Hva med temperatur? Intervall eller absolutt?

[Flin]

Er mulig å lage så og si 100% sprit. Er ikke helt sikker på hvordan man gjør det, men det er et forsøk i min 3kj bok som beskriver prosessesen.

[EB_Veyron]

Hva står det på profilen min dersom jeg er inne på to tråder samtidig i to vinduer i nettleseren?

 

edit: Angående 100 % sprit kan man bruke spesielle mikrosiler for å "sile ut" de resterende 4 % av vann.

Endret 7. mai 2008 av EB_Veyron

[Flin]

Sikkert den du gikk inn på sist. Siden det går på dataloging osv.

[Simen1]

Hmms, men man snakker om at bevegelsesmengden og energien må være bevart, hvordan blir lyset sendt ut? Motsatt vei av retningen "hoppingen" inn foregår?

Og kan man måle et foton? Og er det uendelig fotoner der ute, eller tilnærmet uendelig? Siden alle ting sender ut fotoner hele tiden i alle bølgelengder (?)?Og kan man si at et foton har en absolutt bølgelengde (bølgeegenskaper) på for eksempel 500 nm? Eller kan man si at det befinner seg i intervallet 500,0001 og 499,9999 nm? Hva med temperatur? Intervall eller absolutt?

Lyset sendes ut ved at elektroner skifter nivå i elektronskallene. Jeg vet ikke hvilken retning og nøyaktig hvordan hoppingen skjer. Det vet vel ingen per i dag. Det er helt nylig et elektronet ble avbildet for første gang. Man kan måle ett foton men det påvirker sterkt hvordan det oppfører seg pga bølge-partikkel-dualiteten. Det er ikke uendelig av noe og det er ikke noe som heter tilnærmet uendelig siden uendelig ikke er noe endelig tall. Pga Heisenbergs usikkerhetsteorem kan man ikke vite hastighet og posisjon på noe nøyaktig samtidig. Det gjelder også fotoner og dermed frekvens. Frekvensen kan finnes i et smalt spekter men da vet man desto mindre hvor fotonet er og hvilket foton det var snakk om. Temperatur er ikke en egenskap på atomnivå. Temperatur er en makro-egenskap. Et gjennomsnitt av alle de atomære massefartene. Jo mindre sak man skal måle temperaturen på jo mer usikker blir målingen. Måling på enkeltatomer er så usikkert at det ikke gir mening å måle temperaturen på de. Dessuten er det kvantiserbare energinivåer. Dvs, at en måling som sier 1000°C på ett atom kan ha så stor usikkerhetsmargin at det like gjerne kan tolkes som 1 Kelvin eller 1 million kelvin.

[kottila]

Hva står det på profilen min dersom jeg er inne på to tråder samtidig i to vinduer i nettleseren?

 

edit: Angående 100 % sprit kan man bruke spesielle mikrosiler for å "sile ut" de resterende 4 % av vann.

 

Vann og etanol har ganske like egenskaper; størrelse, hydrofilitet og ladning - så separasjon ved hjelp av kromotografi blir ikke så enkelt.

[Simen1]

Er mulig å lage så og si 100% sprit. Er ikke helt sikker på hvordan man gjør det, men det er et forsøk i min 3kj bok som beskriver prosessesen.

Det går, men ikke ved hjelp av destillasjon. Den teknikken funker ikke når man skal passere 96%.

edit: Angående 100 % sprit kan man bruke spesielle mikrosiler for å "sile ut" de resterende 4 % av vann.

Du tenker sikkert på en kjemisk membran. Det kan være en mulig teknikk men jeg tror det gjøres industrielt på en annen måte. Dvs. ved å tilsette et kjemikalie som reagerer med vann men ikke med etanol. Kjemikaliet reagerer med vann og danner et fast stoff som felles ut som "snøkrystaller" og mest sannsynlig synker til bunnen. Blandingen helles gjennom et normalt filter. Kun det flytende materialet (~100% etanol + evt rester av kjemikaliet) strømmer igjennom. Mulig de bruker et kjemikalie i fast form også. Det vil i så fall gjøre saken lettere å filtrere. Grøten som ligger igjen i filteret inneholder en blanding av vann, etanol og kjemikaliet.

[chokke]

Lyset sendes ut ved at elektroner skifter nivå i elektronskallene. Jeg vet ikke hvilken retning og nøyaktig hvordan hoppingen skjer. Det vet vel ingen per i dag. Det er helt nylig et elektronet ble avbildet for første gang. Man kan måle ett foton men det påvirker sterkt hvordan det oppfører seg pga bølge-partikkel-dualiteten. Det er ikke uendelig av noe og det er ikke noe som heter tilnærmet uendelig siden uendelig ikke er noe endelig tall. Pga Heisenbergs usikkerhetsteorem kan man ikke vite hastighet og posisjon på noe nøyaktig samtidig. Det gjelder også fotoner og dermed frekvens. Frekvensen kan finnes i et smalt spekter men da vet man desto mindre hvor fotonet er og hvilket foton det var snakk om. Temperatur er ikke en egenskap på atomnivå. Temperatur er en makro-egenskap. Et gjennomsnitt av alle de atomære massefartene. Jo mindre sak man skal måle temperaturen på jo mer usikker blir målingen. Måling på enkeltatomer er så usikkert at det ikke gir mening å måle temperaturen på de. Dessuten er det kvantiserbare energinivåer. Dvs, at en måling som sier 1000°C på ett atom kan ha så stor usikkerhetsmargin at det like gjerne kan tolkes som 1 Kelvin eller 1 million kelvin.

Men om en følger Stefan-Boltzmanns lov og Wiens forskyvningslov så sier den jo at alt sender ut elektromagnetisk stråling i alle spektre? Men et spekter bli feil siden det ikke er en absolutt størrelse? Jeg kan vel ikke sende ut bølger med bølgelengde på 500,00000000000000000000001, 500,00000000000000000002 osv osv innenfor et menneskedefinert sekund? Rart med fysikk.

[Isbilen]

I det siste har det blitt vanlig med flere prosessorkjerner. Men hvorfor har ikke hver kjerne hver sin separate mengde internminne å jobbe med?