Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tja.. Såklart spørst det kor ein tek den elektriske energien frå. I Noreg er det vanleg å nytte vasskraftverk, som då ikkje forureinar på same måten. I tillegg klarar el-bilen å nytte rundt 90% (om ikkje meir?) energi som vert putta inn, omgjort til mekanisk energi. Ein vanleg bensinbil derimot klarar ikkje å utnytte meir enn 30-40% av energien putta inn, til mekanisk energi. Kor blir resten av energien av, spør du då. Jo, den forsvinn ut til omgivnadane i form av varme, friksjon osv. Bensinbilar pr. i dag utviklar utruleg mykje varme. Det gir uttrykket "å fyre for kråkene" ei heilt ny meining.

Endret av aspic
Lenke til kommentar

Blir det ikke litt feil å påstå at energien folk putter på "tanken" kommer fra vannkraft (eller andre fornybare kilder) da disse utnyttes 100% fra før? Den ekstra energien som brukes av el-bilen produseres da av forurensende kraftverk, slik som kullkraftverk. Det første som kom opp i google da jeg søkte på "virkningsgrad kullkraft" var "Virkningsgraden for et eksisterende nyere kullkraftverk i Europa ligger i området 36-47%", noe som er ca det samme som en bilmotor? I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad.

Lenke til kommentar
I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad.

Eg har aldri sagt 100%, men 90% var det som poppa opp etter ein fysikktime for 6 månader sidan ;). Kan nokon finne ut kor stor verknadsgrad ein el-bil har? Eg har høyrt at det er rundt 3-5 gonger verknadsgrada til ein bensinbil. Då byrjar jo talet å nærme seg rundt 90%.

Lenke til kommentar
Ikke for å kverulere (vel, hva ellers er det jeg gjør nå, egentlig?) så var det mer en skriveleif.

 

"I tillegg har el-motoren, som du sier, ikke 100% virkningsgrad." - positiv

"I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad." - negativ

Kverulering ftw! Sant nok, men både òg:

 

«I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad.»

«I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad.»

 

Litt upresist formulert kanskje, men likevel gjennomskubart, ergo mulig leseleif også.

Lenke til kommentar
I tillegg har ikke el-motoren, som du sier, 100% virkningsgrad.

Eg har aldri sagt 100%, men 90% var det som poppa opp etter ein fysikktime for 6 månader sidan ;). Kan nokon finne ut kor stor verknadsgrad ein el-bil har? Eg har høyrt at det er rundt 3-5 gonger verknadsgrada til ein bensinbil. Då byrjar jo talet å nærme seg rundt 90%.

Selve el-motoren har ganske riktig en virkningsgrad på 80-90%, men selv dagens aller beste batterier har en virkningsgrad på knapt 10-20% brukt i bil. Og grunnen til at jeg poengterer "brukt i bil" er fordi dagens batterier er ganske gode på å levere lite strøm over lang tid (f.eks til røykvarslere, urverk og lignende) og de er også ganske gode på å levere mye strøm i kort tid (f.eks til startmotorer og elbiler som stadig stopper slike som engelske melkebiler). Men når man prøver å dra ut mye strøm i lang tid, det man trenger for vanlige elbiler, så øker den indre motstanden i batteriene og mye av strømmen blir i stedet omdannet til varme.

 

Dette er hovedgrunnen til at mange utvikler brenselceller for bruk i bil. Ved hjelp av en kjemisk reaksjon mellom oksygen og (vanligvis) hydrogen gjennom spesielle membraner dannes det strøm og dette erstatter batterier og har en stor virkningsgrad. Problemet er bare at hydrogen ikke er en tappbar energikilde, kun en produsérbar energibærer, og dessuten at det å oppbevare nok hydrogen (som er i gassform i normale temperaturer), så hydrogenet må enten oppbevares på solide (tunge) trykktanker eller nedkjølt i (tunge) termostanker. Dermed forsvinner mye av brenselcellenes fordeler i ulempene med hydrogenframstilling og -oppbevaring.

 

Nå leste jeg imidlertid nylig om en ny type litiumionebatterier som utvikles som har en langt høyere virkningsgrad enn dagens batterier, de snakker om en tidobling av kjørelengde, dagens 15 mil rekkevidde vil altså kunne bli 150 mil per opplading, og da snakker vi! :thumbup:

http://www.tu.no/nyeteknologier/article131341.ece

Lenke til kommentar
Litteraturen har gjennomgått mange forandringer, og perioder, fra den tidligste antikken til perioden vi har i dag. Denne perioden vet vi ennå ikke benevnelsen på, for selve bekreftelsen av at det har vært en periode kommer ikke før etterpå. Så når Ibsen satt på sitt værelse og skrev ”Brand”, tenkte han ikke på at han måtte skrive realistisk. Han følte bare at kirken var på feil spor, og kritiserte da prestene. Senere har andre bestemt at han brukte de bestemte virkemidler, språk og tema som var typisk for akkurat den perioden.

 

Hvis vi skal omformulere den uthevede setningen til å passe Welhaven eller Wergeland, hva kan man si da?

Endret av storken
Lenke til kommentar
Er El-bil totalt sett så fantastisk? Sikkert bra for lokalmiljøet, men strømmen man bruker kommer jo fra kullkraftverk som (arrester meg gjerne om jeg tar feil her) forurenser ca. like mye som en "miljøvennlig" bilmotor gjør (ca samme utslipp/kWh -ratio).

- Energimessig gir nok en økning av antall elbiler en økning av CO2-utslipp, uran-utslipp (fra kullkraftverk), svovel og aske-utslipp sammenlignet med bensin/diesel-biler. På den andre siden så tror jeg elbiler gir mindre NOx-utslipp og PAH enn det kullkraftverk gir.

- Produksjonsmessig er det også tvetydig. Blybatterier er ikke akkurat miljøvennlige i sin livssyklus grunnet store utslipp fra blyprodusentene. LiIon-batterier tror jeg er mer miljøvennlige i sin livssyklus enn bensin/diesel-motorer.

 

Kan nokon finne ut kor stor verknadsgrad ein el-bil har?

- Elmotorer har faktisk svært høy virkningsgrad. Rundt 98-99%.

- Inverteren (den som omformer likespenningen fra batteriet til vekselspenning til motoren, samt den som omformer 230V vekselspenning til ladespenning for batteriet.) har ganske høy virkningsgrad: ca 80-95%.

- Batteriene har ganske lav virkningsgrad men jeg er usikker på hvor lav. Jeg synes de 10-20% som SeaLion sa, hørtes urealistisk lite ut. Jeg vil tippe grovt 40-70%.

 

Dvs. at den samlede virkningsgraden vil være omtrent 25-60% etter mine anslag.

Lenke til kommentar
Spørsmål: Hva skjer rent kjemisk når fett harskner? Finnes det noen industriell kjemisk prosess som reverserer harskning?
Det står veldig greit forklart med molekylstrukturer og forklaring i kjemiboken min, men jeg vet ikke om det er lov å kopiere slikt og legge på nettet.

 

Ihvertfall så skjer det pga. frie radikaler som tar en H fra fettsyrekjeden i umettede fettsyrer. Så reagerer den tomme plassen med O2 og danner et peroksid, som tar H fra en annen fettsyrekjede og danner hydrogenperoksid. Hydrogenperoksidet splitter fettsyrekjeden i karboksylsyrer og aldehyder, som begge er flyktige og ofte lukter vondt. Og siden peroksidet tok H fra en annen kjede, så starter det en kjedereaksjon som sprer harskningen videre.

 

Antioksidanter hindrer harskning, men jeg vet ikke om noe som reverserer det.

Endret av endrebjorsvik
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...