Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

er det sant at man dør hvis man får en femti-øring i hodet som kommer flygende ned fra toppen av eiffel-tårnet?

 

Nei, dette er nok en myte. Hvis du i det hele tatt klarer å få mynten til å falle ned uten at mynten søker inn mot bygget i fallet, vil du i værste fall få et lite merke bare.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
er det sant at man dør hvis man får en femti-øring i hodet som kommer flygende ned fra toppen av eiffel-tårnet?

 

Nei, dette er nok en myte. Hvis du i det hele tatt klarer å få mynten til å falle ned uten at mynten søker inn mot bygget i fallet, vil du i værste fall få et lite merke bare.

 

javel, det var det jeg egentlig trodde.

Lenke til kommentar
Har ikke muligheten til å finne bildet nå, men det er et veldig kjent fotografi av et demostrasjon i Kina der en mann står plassert forann en tanks i protest. Jeg lurer på hva som er bilde "nummer to", altså hva skjedde etter bilde ble tatt? Ble han most eller stoppet tanksen?

Han stoppet stridsvognen der og da, men han ble visstnok senere arrestert, dømt til døden og henrettet.

Se video av hendelsen her:

Lenke til kommentar
er det sant at man dør hvis man får en femti-øring i hodet som kommer flygende ned fra toppen av eiffel-tårnet?

 

Nei, dette er nok en myte. Hvis du i det hele tatt klarer å få mynten til å falle ned uten at mynten søker inn mot bygget i fallet, vil du i værste fall få et lite merke bare.

Det ble selvfølgelig prøvd på mythbusters, bare med 1-cent mynt og empire state building. Mynten vil bli bremset betraktelig av oppdriften som går langs veggene på utsiden. Man ville føle noe tilsvarende et knips på hodetbunnen. De regnet også ut hvor fort den ville fly etter empire state building's høyde og lagde en pistol som skjøt mynten så hardt som det i teorien burde. De skjøt mynten mot en kunstig skalle med kunstig hodebunn og kom fram til at man ville fått et vondt sår, et par millimeter dypt.

Lenke til kommentar
...På samme måte som det finnes utallige varianter av biler finnes det også utallige varianter av vindusviskere. Lange, korte, brede, tykke, enslige (Mercedes), doble, hengslet oppe (buss), hengslet nede. Og med sinnsykt mange forskjellige bevegelsesmønstre, f.eks veiving, vertikale blader, en mellomting, høyre-til-venstre, venstre-til-høyre osv.

 

... men igjen så har disse variantene det til felles at de alle sleper en gummi-ting over ruten...

 

:ermm:

Lenke til kommentar

Et par innlegg er ryddet bort. (et support-spørsmål og en feilpost)

 

Hvis man fryser ned et brød, og holder den fryst i vakuum, vil den da vare evig?

Det kommer an på temperaturen. Ved -20°C vil det vare lenge nok for normal bruk. Ved -50°C vil det vare lengre. Ved -273°C vil det vare ennå lengre. Nedfrysing er bare en måte å senke kjemiske reaksjonshastigheter (forringning) på. Jo lavere temperatur jo mer senkes reaksjonshastighetene. F.eks hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot å spise bacon som har ligget i nedfrosset i flytende helium (-269°C) i et århundre, men har det ligget et år i -20°C ville jeg kastet det (fett harskner ved den temperaturen og bacon bør ikke ligge mer enn 6 måneder i en fryser med -20°C)

 

Hvis vi hadde samlet alt råmaterialet i verden som finnes av de stoffene man trenger for å lagre det meste effektive lagringsformatet vi kjenner til. Hvor mange MB/GB/TB/PB hadde det blitt?

Råmaterialer som i byggematerialer til harddisker, flashminne osv? Jordskorpa består av ca 5% jern og ca 30% silisium. Hvis man hadde lagd harddisk-plater av alt jernet i jordkloden og flashminne av all silisiumen i jordkloden ville det blitt ekstremt mye lagringsplass. Jorda veier ca 6*1024 kg.

 

Jeg vil gjette på at lagringplassen med dagens teknologi ville blitt et tall med rundt 35-50 nuller. F.eks 10000000000000000000000000 Byte. (100 Kvintilliarder)

Lenke til kommentar
...På samme måte som det finnes utallige varianter av biler finnes det også utallige varianter av vindusviskere. Lange, korte, brede, tykke, enslige (Mercedes), doble, hengslet oppe (buss), hengslet nede. Og med sinnsykt mange forskjellige bevegelsesmønstre, f.eks veiving, vertikale blader, en mellomting, høyre-til-venstre, venstre-til-høyre osv.

 

... men igjen så har disse variantene det til felles at de alle sleper en gummi-ting over ruten...

 

:ermm:

På styrhuset til skip kan du ofte se et rundt felt i glasset, denne glassbiten kan roteres med høy hastighet så all skit kastes av. Snedig konsept men kanskje ikke noe for biler? ;)

 

 

Jeg har ikke sett denne i arbeid så jeg aner ikke hvordan det funker i praksis, noen sjømenn som leser denne tråden?

Lenke til kommentar

Metallet gallium har et frysepunkt på 30°C og er ufarlig å ta på (bare ikke putt fingrene i munnen før de er grundig vasket). Tryllekunstnere bruker gallium til noen av kunstene sine.

 

Noen litt lette petroliumsdestillater (f.eks pentan) har kokepunkt i det området du nevner.

 

PS. Sjekk fareklassifiseringer i databladene og spør folk som jobber med stoffene hvordan man behandler de på en trygg måte.

Lenke til kommentar

Aldehydet ethanedial (glyoxal) CHOCHO har et smeltepunkt på 15°C og kokepunkt på 50,4 °C. Jeg har ikke sjekket sikkerheten rundt det stoffet.

 

Iodheptafluorid (IF7) har et smeltepunkt på 6°C og kokepunkt på 55 °C. Jeg har ikke sjekket sikkerheten rundt det stoffet heller.

 

Molybdenfluorid (MoF6) har et smeltepunkt på 17°C og kokepunkt på 36 °C. Jeg har ikke sjekket sikkerheten rundt det stoffet heller.

 

Nitrogenhydroxylamin (NH2OH) har et smeltepunkt på 33°C og kokepunkt på 57 °C. Jeg har ikke sjekket sikkerheten rundt det stoffet heller.

 

Svoveltrioksid (SO3 (beta)) har et smeltepunkt på 33°C og kokepunkt på 45 °C. Jeg har ikke sjekket sikkerheten rundt det stoffet heller.

 

Dette er de stoffene jeg fant i de kjemiske tabellene mine som stemmer sånn middels over ens med ønsket smeltepunkt og kokepunkt. Hvor trygge/farlige disse er har jeg ikke sjekket opp.

Lenke til kommentar
...På samme måte som det finnes utallige varianter av biler finnes det også utallige varianter av vindusviskere. Lange, korte, brede, tykke, enslige (Mercedes), doble, hengslet oppe (buss), hengslet nede. Og med sinnsykt mange forskjellige bevegelsesmønstre, f.eks veiving, vertikale blader, en mellomting, høyre-til-venstre, venstre-til-høyre osv.

 

... men igjen så har disse variantene det til felles at de alle sleper en gummi-ting over ruten...

 

:ermm:

Forbrenningsmotoren er heller særlig ikke forandret i de siste 100 årene. Skjønner ikke hvor du vil hen, vindussviskere fungerer strålende for det de er laget til. Ser ikke ut som om de har mye peiling om vindusviskere men de har blitt utviklet veldig mye fra den første kom. Hvorfor skal man slutte å bruke dem? Jeg har mer glede av en motor som bruker mindre drivstoff en et håpløs overelektronisert regndråpefjerningsmaskin. Nytt betyr ikke alltid bedre.

Endret av _M@ts_
Lenke til kommentar
...På samme måte som det finnes utallige varianter av biler finnes det også utallige varianter av vindusviskere. Lange, korte, brede, tykke, enslige (Mercedes), doble, hengslet oppe (buss), hengslet nede. Og med sinnsykt mange forskjellige bevegelsesmønstre, f.eks veiving, vertikale blader, en mellomting, høyre-til-venstre, venstre-til-høyre osv.
... men igjen så har disse variantene det til felles at de alle sleper en gummi-ting over ruten...

 

:ermm:

...og alle bilene triller rundt på 3-4 gummihjul. Hvor i helvete er forskjellen?
Lenke til kommentar
Hva er temperaturen i et svart hull, egentlig? Høy eller lav?

Det finnes selvsagt ingen observasjoner fra innsiden så alt man vet er tolket ut fra hvordan det ser ut utenfor. Der suges det inn gass, støv og annet med en så voldsom fart at det blir en enorm friksjonsvarme. Det som suges inn varmes altså kraftig opp jo nærmere det kommer hullet. Fra randen av hullet stråler det ut både UV, røntgenstråling og gammastråling. Det tyder på ekstremt høye temperaturer (millioner og milliarder av grader Celsius)

Lenke til kommentar

kimstianp: Man er rimelig sikre på at både Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun har faste kjerner som er relativt små i forhold til størrelsen på planetene.

 

Selv om de ikke hadde hatt kjerner så kunne man ikke flydd gjennom de. Hverken med romskip, fly, ubåt eller noe annet. Det kommer av at gassen blir tettere og trykket blir høyere jo nærmere man kommer kjernen. Akkurat som det er veldig stort trykk på 11 000 meters dybde i jordiske hav. Gassen går vist også gradvis over i å bli flytende væske. Med gradvis mener jeg at det ikke er noen klar overflate men en gradvis fortetting til gass som er like tett som væske. Vi kan jo forestille oss at det er kraftige stormer og 'havstrømmer' der også.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...