Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hva ER egentlig sorg? Foruten at man føler seg dritt og besatt på å tenke triste tanker? Tenker litt i de baner at ved influensa så har man fått et fremmedvirus i seg og derfor føler man seg drit og lignende. Er det et stoff man produserer mer av når man sørger og derfor føler man seg trist?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sorg er et signal om tap, noe som i likhet med annen smerte skal være med på å hjelpe deg til å unngå tilsvarende situasjoner så fremt det er mulig – eller sagt mer nøytralt, en følelse som skal hjelpe deg med å vurdere ønskeligheten av en tilsvarende situasjon i fremtiden, gjennom motivasjon (positive følelser) eller demotivasjon (negative følelser). Sorg er i likhet med andre følelser nært knyttet til ens fantasi, som gir et korrekt bilde av virkeligheten i svært varierende grad.

 

Kjemikalier på linje med andre følelser skilles ut og får man til å føle det man gjør.

 

Man vet egentlig ikke så mye om detaljene i disse prosessene ennå; psykologi og hjernens fysiologi, biokjemi etc. er svært omfattende felt.

Lenke til kommentar
Da kommer spørsmålet. Hvorfor var det høyere konsentrasjon av oksygen før?

"Det er fordi landskapet på jorda var dominert av gigantiske bregner og vidstrakte myrer, som ved sin gjørmete natur forstyrret den naturlige karbonresirkuleringsprosessen. I stedet for å råtne fullstendig, samlet fallende bregneblader og annen vegetativt materiale seg i overdådige, våte sedimenter, som til slutt ble presset sammen til de enorme kullforekomstene som holder en god del økonomisk aktivitet gående den dag i dag."

 

Quotet fra En kort histore om nesten alt :w00t:

PS. han sa oksygen og ikke karbon ;)

 

Det høye oksygennivået skyldtes nok en annen balanse mellom mengde vegetasjon (som omdanner karbondioksyd til oksygen) og dyreliv (som omdanner oksygen til karbondioksyd). Kilde. Med en vesentlig mer planteliv i forhold til mengden dyreliv så ville oksygennivået i atmosfæren vært høyere. På det meste var vist oksygennivået hele dobbelt så høyt som i dag: ~40% mot dagens ~21%. Det høye oksygennivået ga gode levekår for aerobe bakterier som er er utgangspunkt for alle dyrearter i dag. Også for ca 200-250 milloner år siden var det veldig mye oksygen i atmosfæren: hele 35%.

 

Hvor mange kubikk er 150 kilo tørris?

Tettheten til tørris er 1,6 kg/liter så det blir rett i underkant av 100 liter. Altså rett i underkant av 0,1 kubikkmeter. Pass på å ha god lufting og ikke kryp så mye langs bakken rundt beholderen. CO2 er tyngre enn luft, legger seg på bakken og vil i store konsentrasjoner virke kvelende.

 

Til overklokkingsformål vil 1 kg tørris fjerne ca 200 kJ når det fordamper. 200 kJ = 0,055 kWh. Eller sagt på enn annen måte: 100 watt effekt fra f.eks en prosessor vil i teorien fordampe 1kg CO2 på 33 minutter. Du har altså nok tørris til å kjøle 200 watt i 41 timer.

Lenke til kommentar
hvordan regner man ut terminal velocity? jeg er med på kraft=motkraft / hastigheten er konstant når kraftvektorene utligner hverandre, men fins det noen folkelig måte å beregne luftmotstanden på?

 

 

Men siden jeg ofte regner på slikt så kan jeg ta en kvalifisert gjetning på hva terminalhastigheten vil bli. Tettheten til bæsj ligger nok såpass nært vann at det ikke spiller noen nevneverdig rolle for regnestykket. Derimot vil størrelsen og vekta spille en vesentlig rolle. En bæsj på 350g veier omtrent 1/200 av et menneske. Det effektive front-arealet på bæsjen vil nok være rundt 1/35 av et menneske. Det vil si at luftmotstanden spiller en vesentlig større rolle enn vekta sammenlignet med et menneske. Det vil igjen si at terminalhastigheten blir vesentlig lavere enn for en fallskjermhopper. Grovt gjettet vil jeg gjette på rundt 1/3 av de 200 km/t. Altså rundt 70 km/t.

 

Videre vil jeg gjette på at 350g vil gi en kraftig smell i taket på bilen. Omtrent som å kaste en baseballkule med full kraft mot taket. Det smeller nok bra og blir sikkert en bulk men vi snakker neppe om penetrering.

 

Sånn her ser det forresten ut når en meteoritt på 12kg treffer en bil med ca 250 km/t:

 

peekskill_thomas.jpg

 

 

takk for svar. det var resultater i nærheten av det bildet jeg egentlig hadde håpet på.

 

men hvorfor regner du på vekta for å gjette terminal velocity (terminal-fart :)) - er det ikke slik at alle legemer aksellerer fritt uavhengig av vekt? eller var det i det tomme rom?

 

hvordan var det igjen,

 

F=MA, og dette skal gi kraften som drar kabelen mot bakken - mens luftmotstand også er å regne som F? så hvis vi snakker F=Fres, da har altså vekten betydning her, og ikke bare tyngdens akselerasjon?

 

og jeg er temmelig sikker på at en tungt komprimert bajs etter en natts strabaser med både øl, sprit vin og ikke minst den fryktede kebab kan bli temmelig mye høyere enn vann. den jevne bæsj synker jo bestemt i klosettskåla. det er dessverre lite forskning på gjennomsnittlig massetetthet på bæsj, så det er vanskelig å søke seg frem til dette.

Lenke til kommentar

Vekten er viktig ettersom massetetthet har mye å si for terminal velocity.

 

Det er jo derfor en bowlingkule og en fjær faller med helt forskjellige hastigheter i luft. I vakuum faller de jo helt likt, men her kan vi ikke regne med fritt fall som vi gjør i fysikken (dvs. vi ser bortifra luftmotstand)

Endret av _Zeke
Lenke til kommentar
men hvorfor regner du på vekta for å gjette terminal velocity (terminal-fart :)) - er det ikke slik at alle legemer aksellerer fritt uavhengig av vekt? eller var det i det tomme rom?

Det er i tomt rom ja. Uten luftmotstand. Da vil den akselerere helt til den treffer noe.

 

hvordan var det igjen, F=MA, og dette skal gi kraften som drar kabelen mot bakken - mens luftmotstand også er å regne som F? så hvis vi snakker F=Fres, da har altså vekten betydning her, og ikke bare tyngdens akselerasjon?

Ja, vekt spiller en rolle. Det er som du sier F=M*A. Med andre ord spiller både vekta (M) og tyngdens aksellerasjon (A) en rolle for krafta den trekkes nedover med.

 

og jeg er temmelig sikker på at en tungt komprimert bajs etter en natts strabaser med både øl, sprit vin og ikke minst den fryktede kebab kan bli temmelig mye høyere enn vann.

Mye av synkehastigheten skyldes nok hastigheten den treffer vannet med. Hvis den ble lagt forsiktig i vannflaten så ville den nok sunket tregere. Legger man en ballong med 350 gram olje under vann så stiger den rimelig raskt. Tetthetsforskjellen til vann er bare ca 0,2 kg/l. Jeg tipper tetthetsforskjellen mellom bæsj og vann er mindre. Altså at den synker tregere enn det oljeballongen stiger med. Jeg vil gjette på en tetthet rundt 1,1 kg/l.

Lenke til kommentar

Kanskje ei dum spørsmål. Men hvordan blir cheatsa til? Er de produsentene som lager det eller er det bare helt vanlige folk som lager det?Og hvis det er produsentene, hvorfor lager de åpninger for cheats o.l. eller små ting man kan finne på hemmlige steder? (like zelda/goldeneye eller andre eventyr spill) og spill som man må gjøre i selveste spillet (går vekk fra programmer)

 

 

haha_;p

Lenke til kommentar
Kanskje ei dum spørsmål. Men hvordan blir cheatsa til? Er de produsentene som lager det eller er det bare helt vanlige folk som lager det?Og hvis det er produsentene, hvorfor lager de åpninger for cheats o.l. eller små ting man kan finne på hemmlige steder? (like zelda/goldeneye eller andre eventyr spill) og spill som man må gjøre i selveste spillet (går vekk fra programmer)

 

 

haha_;p

Det er begge deler. Noen personer lager programmer som klusser med spillet slik at du kan jukse. Mange spill har også juksekoder som spillutviklerene selv har laget. Dette er selvfølgelig bare på gøy. Det er nemlig meningen at spillet skal være gøy, og mange synes det er artig å være udødelig f.eks. I tillegg kan de legge inn "easter eggs" som er totalt unødvendige ting som er veldig vanskelig å finne, eller umulig. Spillutviklere må jo få ha det litt gøy de også.

Lenke til kommentar
Snedig spørsmål: Hva er en/ei/et cheatsa?

 

Hehe,s iden det slutter på en a, tipper jeg at det er bestemt hunkjønn form entall. Så et engelsk ord som har blitt fornorsket av ungdommen. Tviler dog på at "cheatsa" er et ord vi vil se i ordboka med det første :p

 

Fra spøk til revolver: juksekoder i spill kan grovt deles inn i to deler. juksekoder i spillet som utviklerne har lagt ved med vilje, og såkalte "trainers" som er programmer som modifiserer spillfiler slik at det fungerer som vanlige juksekoder, men man får ofte enda mer muligheter og lignende som ikke var ment i spillet.

 

GTA: Vice City er et stjerneeksempel. Her har vi haugevis med koder man kan trykke mens man spiller for diverse våpen, biler osv. I tillegg har vi en del trainere som for det første kan brukes til å taste disse kodene ved en enkel tastekombinasjon, (dette er en blanding av både koder og trainer ettersom vi her bruker en trainer til ¨å aktivere koder som var lagt med i spillet av utviklerne) og vi har noen hacks som den Jet-Pack i Vice City som fungerte som noclip i andre spill. Denne Jet-Packen må ikke blandes med den i San Andreas.

 

I WWII, hadde de missiler som var 1) varmesøkende, eller "homing-missiles" og 2) TV-guided missiles. Grunnen til at jeg spør er at en kompis sa det og jeg trodde ikke på det, men så viste han meg et klipp på youtube som forklarte det. Jeg skjønner ikke hvordan de kunne ha disse rakettypene før man hadde datamaskiner, hvertfall ikke særlig gode raketter.

 

Og en ting til, hvorfor brukte man ikke flere fly med jetmotor i andre verdenskrig? Det var jo noen fly som hadde det, men ingen av sidene brukte dem noe særlig selv om de tilsynelatende hadde et enormt potensiale.

Endret av _Zeke
Lenke til kommentar
De hadde ikke missiler i WWII.

Nærmeste de kom var digre raketter som falt ned når bensinen var borte.

"The V2 rocket, which bombed London," an Army Air Force publication reports, "was just a toy compared to what the Germans had up their sleeve."

 

When the war ended, we now know, they had 138 types of guided missiles in various stages of production or development, using every known kind of remote control and fuse: radio, radar, wire, continuous wave, acoustics, infra-red, light beams, and magnetics, to name some; and for power, all methods of jet propulsion for either subsonic or supersonic speeds."

 

http://strangevehicles.greyfalcon.us/index.html

Lenke til kommentar
PS. han sa oksygen og ikke karbon ;)

 

Du kjakan, antyder du at boka mi juger? :grumpy:

 

Jeg forstod det sånn at siden karbonet ikke ble resirkulert så ble det mer oksygen til overs. Står at det var derfor oksygenkonsentrasjonen var så høy.

 

Men så vidt jeg vet er det jo ikke så mye karbon i atmosfæren uansett.

Hmm :blink:

Lenke til kommentar
kk, takk;D

 

 

men så er det noe annet også jeg lurer på. Hvor enormt antall koblingsmuligheter/puinkter(synapser?) er det i hjernen? og stemmer det at det er flere koblingsmuligheteer i hjernen enn det er atomer i universet?

 

he human brain has a huge number of synapses. Each of the 1011 (one hundred billion) neurons has on average 7,000 synaptic connections to other neurons.

 

wiki quote :new_woot:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...