Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Nei, det er ingen enkel formel for det siden det avhenger av flere faktorer. Alle typer rør har en viss fleksibilitet og vil føye seg litt etter trykker før det evt. ryker. Temperaturen spiller også inn. I tillegg kan åpne ender avlaste trykket fordi isen kan presses utover mot endene i sylinderen. Om ikke det var nok så spiller det en stor rolle om isen fryser fra midten på røret og utover eller omvendt. Dersom det fryser fra endene og innover så vil en stor del vann bli innestengt mellom isproppene i hver ende.

[samebob]

er det mulig å bruke opp tyngdekraften?

[reverto]

Uten å redusere et objekts vekt - der hvor tyngdekraften kommer fra - så nei.

[HulkHaugen]

Jeg lurer på om du Simen1, som oss andre her inne, taper 99% av diskusjonene du har med kjerringa?

 

Det virker som om at du kan alt, ikke langt unna ihvertfall ;-) Sitter du å googler å bruker wikipedia aggresivt, eller kan du rett og slett så sinnsykt mye?

 

Tør du svare på hvilket parti du stemmer?

 

Kunnskap er makt! Kult å følge med på denne tråden, og å ha en som deg her inne. Synd at det er så mange spørsmål om når bussen går og hvem oppfant gråstein..

[Skogsraa]

det er en ting jeg lurer på. det finnes en røyktype som heter camel. men på bildet utåpå den er det en drommedar. hvorfor det? fant de ikke noen bilder av kameler på google eller er de helt idioter.

[ⅵdar]

det er en ting jeg lurer på. det finnes en røyktype som heter camel. men på bildet utåpå den er det en drommedar. hvorfor det? fant de ikke noen bilder av kameler på google eller er de helt idioter.

En dromedar er en type kamel.

[Isbilen]

En kamel kan ha både en og to pukler, men her i Norge kaller vi de med en pukkel (Camelus Dromedarius) for dromedar.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Camel

http://en.wikipedia.org/wiki/Dromedary

http://en.wikipedia.org/wiki/Bactrian_camel (to pukler)

[reverto]

Og så kan vi til slutt legge til at camel kom ut 85 år forut for google.

[Simen1]

Jeg lurer på om du Simen1, som oss andre her inne, taper 99% av diskusjonene du har med kjerringa?

Jeg holder ikke statistikk på det men vil anslå at det er ganske jevnt mellom oss.

 

Det virker som om at du kan alt, ikke langt unna ihvertfall ;-) Sitter du å googler å bruker wikipedia aggresivt, eller kan du rett og slett så sinnsykt mye?

Som Ole Brum ville sagt: Ja takk, begge tre.

 

Tør du svare på hvilket parti du stemmer?

Jeg liker å holde det hemmelig. Det skaper litt mystikk og jeg slipper å få et oppgulp av fordommer mot partiene rettet mot meg. Men jeg kan avsløre såpass at jeg er en utro velger som bytter når jeg føler for det.

 

Kunnskap er makt! Kult å følge med på denne tråden, og å ha en som deg her inne. Synd at det er så mange spørsmål om når bussen går og hvem oppfant gråstein.

Takk

Jeg skal prøve å renske opp i ugresset jevnlig. Dere må gjerne rapportere i vei innlegg som ikke passer i tråden så vi blir flere til å holde orden her.

[Spr0cket]

dersom vi legger til grunn at rutefly dropper kloakk mid air, noe som ikke er tilfelle - hvordan vil følgende utspille seg:

 

en seig kabel i fritt fall fra ca 30 000 fot (angivelig skal det være i området 50 minusgrader på denne høyden), med en vekt på 300-400 gram (jepp, en voksen røver) oppnår terminal velocity og treffer en gjennomsnittlig familiebil omtrent midt i taket - hvordan vil treffbildet bli?

 

fallskjermhoppere i fritt fall oppnår jo opp mot 200 km/t. mennesker har en massetetthet ikke så langt unna vann, avhengig av luftvolumet i lungene og aerodynamikken på antrekket.

 

en aerodynamisk bais kan vel trolig ha høyere massetetthet enn et menneske, ettersom de har en tendens til å synke i vann.

 

hvordan regner man ut terminal velocity? jeg er med på kraft=motkraft / hastigheten er konstant når kraftvektorene utligner hverandre, men fins det noen folkelig måte å beregne luftmotstanden på?

 

dersom man estimerer at terminal velocity er fhv høyere enn for en fallskjermhopper og at bevegelsesenergien øker med kvadratet av farten vl jeg tro at vi snakker en temmelig voldsom bulk..

[Jarmo]

Da holder vi denne tråden til topic og snedige ting.

Noen søppelposter slettet og et navn notert i svarte boken min..

[Simen1]

hvordan regner man ut terminal velocity? jeg er med på kraft=motkraft / hastigheten er konstant når kraftvektorene utligner hverandre, men fins det noen folkelig måte å beregne luftmotstanden på?

Nope, det er ingen folkelig formel for det fordi det er for mange faktorer involvert og for mange ulineære sammenhenger.

 

F.eks bestemmer formen på objektet, ruheten, diameter, den dynamiske og kinematiske viskositeten og tettheten til luft og tettheten til objektet en vesentlig rolle for Reynolds tall. Til og med lydens hastighet i luft ved det gjeldende trykk og temperatur spiller en rolle ved høye hastigheter. Reynolds tall er et svært viktig tall i denne sammenhengen som kan indikere om det er laminær strømning rundt objektet, turbulent eller en mellomting. Det bestemmer igjen luftmotstanden som igjen påvirker terminalhastigheten sammen med vekta. Hastigheten og ruheten spiller en rolle for grenseverdiene (strømningstype) for Reynolds tall. Med andre ord, ganske komplisert og slett ingen enkel formel man bare kan sette inn tall i.

 

Men siden jeg ofte regner på slikt så kan jeg ta en kvalifisert gjetning på hva terminalhastigheten vil bli. Tettheten til bæsj ligger nok såpass nært vann at det ikke spiller noen nevneverdig rolle for regnestykket. Derimot vil størrelsen og vekta spille en vesentlig rolle. En bæsj på 350g veier omtrent 1/200 av et menneske. Det effektive front-arealet på bæsjen vil nok være rundt 1/35 av et menneske. Det vil si at luftmotstanden spiller en vesentlig større rolle enn vekta sammenlignet med et menneske. Det vil igjen si at terminalhastigheten blir vesentlig lavere enn for en fallskjermhopper. Grovt gjettet vil jeg gjette på rundt 1/3 av de 200 km/t. Altså rundt 70 km/t.

 

Videre vil jeg gjette på at 350g vil gi en kraftig smell i taket på bilen. Omtrent som å kaste en baseballkule med full kraft mot taket. Det smeller nok bra og blir sikkert en bulk men vi snakker neppe om penetrering.

 

Sånn her ser det forresten ut når en meteoritt på 12kg treffer en bil med ca 250 km/t:

 

 

[Islanbadsj]

Så en film på youtube med en kar som påstod at alt blir større (Dyr planter osv.) hvis de lever i ett område med mer oksygen. Dette er ikke på noen måte bevist, sant?

[Dragen]

Hvorfor er det ikke en obligatorisk intelligens- og oppførselstest når man skal ut på interwebben?

[Bruktbilen]

Så en film på youtube med en kar som påstod at alt blir større (Dyr planter osv.) hvis de lever i ett område med mer oksygen. Dette er ikke på noen måte bevist, sant?

 

Det er noen teorier angående dette på insekter, ja. Derimot har det vært sprikende resultater, enkelte insekter ble større, mens andre ikke ble det, enkelte arter i vannet ble større i oksygenrik vann, mens andre ble ikke det. Teoriene kom opp når de skulle prøve å svare på hvorfor det fantes insekter som var enorme før i tida.

[Islanbadsj]

Da kommer spørsmålet. Hvorfor var det høyere konsentrasjon av oksygen før?

[Deleted__-]

Når går bussen-spørsmål er ikke særlig snodige. De slettes når jeg er ferdig med dette innlegget.

 

Blir det da vanskeligere å fryse is hvis det er noe som blokkerer utvidingen noe?

Ja, når vannet fryser gradvis til is vil resten av vannet bli presset hardere og hardere mens frysepunktet synker. Når frysepunktet er senket ned til temperaturen i vannet/isen så stopper det å fryse. Hvis vannet utsettes for veldig lave temperaturer (-30°C) så kommer aldri frysepunktet så lavt. Da vil trykket øke og øke til enten beholderen utvider seg/sprenger eller til det dannes en annen is-struktur (firkantede iskrystaller) ved ca 6000 atmosfærers trykk.

 

 

Så i en særdeles sterk beholder som klarer å holde på trykket vil vannet bli underkjølt og kunne holde flere minusgrader? Da reagerer det på samme måten som underkjølt regn gjør på sine omgivelser da, med mindre dens indre temperatur stiger i det man klarer å åpne beholderen til +0 grader eller mer?

[Simen1]

Så i en særdeles sterk beholder som klarer å holde på trykket vil vannet bli underkjølt og kunne holde flere minusgrader?

Nei, det blir ikke helt det samme. Underkjøling er når vannet er flytende til tross for at temperaturen er under frysepunktet. Her senker man frysepunktet sånn at vannet forblir flytende over frysepunktet.

 

Da reagerer det på samme måten som underkjølt regn gjør på sine omgivelser da, med mindre dens indre temperatur stiger i det man klarer å åpne beholderen til +0 grader eller mer?

Ja, hvis trykkbeholderen med flytende vann med svært høyt trykk og noen minusgrader åpnes så vil vannet umiddelbart fryse til is. I hvert fall deler av det sånn at det blir en slush. Andelen is/vann i slushen kommer an på hvor mye varmeenergi som inngår i faseomvandlingen og hvor mye det vil heve temperaturen til det omkringliggende vannet.

[Gyr0]

Da kommer spørsmålet. Hvorfor var det høyere konsentrasjon av oksygen før?

 

"Det er fordi landskapet på jorda var dominert av gigantiske bregner og vidstrakte myrer, som ved sin gjørmete natur forstyrret den naturlige karbonresirkuleringsprosessen. I stedet for å råtne fullstendig, samlet fallende bregneblader og annen vegetativt materiale seg i overdådige, våte sedimenter, som til slutt ble presset sammen til de enorme kullforekomstene som holder en god del økonomisk aktivitet gående den dag i dag."

 

Quotet fra En kort histore om nesten alt

[WheelMan]

Hvor mange kubikk er 150 kilo tørris?