Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Må virkelig universet ha en minste elementærpartikkel (eller streng eller hva det må være)

 

Er det noe som gjør det fysisk umulig at alle grunnstoffene var fundamentale partikler? (Jeg vet det er feil, atomet kan jo deles opp til propton/nøytron og så kvarker osv. men poenget er, er det noe som sier at det må være en partikkel som alt annet er basert på? Er det ikke mulig at hele universet kan være basert på flere fundamentale partikler?

 

Det er jo slik det er i dag, med fotoner, leptoner, mesoner og baryoner. Men man vil liksom ikke gi seg i søken om en partikkel/streng som alt annet er basert på.

Endret av _Zeke
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg lurer på en selvfølge.

 

Jeg tok bussen idag. Bussen stoppet på buss-stoppene hver gang noen plinget (en selvfølge for mange, men ikke for oss i rogaland). Det jeg lurer på er; Er buss-sjåførene PÅLAGT skriftlig noe sted å stoppe på disse buss-stoppene eller er det bare et service-tilbud? Mange kommer vel til å si "såklart er dem pålagt det, det er jo buss-stopp" eller "Herregud, hvorfor lager dem buss-stopp da?".

 

Hvis jeg plinger, og jeg har en vrang buss-sjåfør som av en eller annen grunn ikke vil stoppe på mitt buss-stopp, kan han gjøre som han vil og kjøre videre til neste? Alle bussene skal jo kjøre en fast rute, men er dem virkelig pålagt å stoppe? Det er jo klart at om dem plutselig skulle slutte å stoppe når man plinger så mister de jo kunder, får dårlig rykte og blir upopulær, så for dems egen skyld og rykte må dem jo stoppe. Men ER dem virkelig pålagt å stoppe eller blir det som jeg sa tidligere bare et servicetilbud?

 

Jeg har jo selv opplevd et par ganger at jeg plinger, bussen kjører forbi og jeg ber sjåføren stoppe og han sier "Det buss-stoppet gjelder ikke for denne strekningen". Er det altså buss-sjåførens eget skjønn som skal bedømme hvilke stopp som gjelder, eller om han skal gidde å stoppe i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Edit: Får meg til å tenke på et program jeg så en gang, som omhandlet spøkelser. De hjemsøkte følte det sto noen bak dem da de brukte PC-en. Jeg føler det samme noen ganger.

"uhuuuuuuuu..."

Jeg fikk en plutselig følelse av at noen sto bak meg og så på da jeg leste dette. :p

Du tuller? Det samme skjedde med meg da jeg skrev innlegget. Sikkert enda en funksjon alle mennesker har.

Lenke til kommentar
[...]

 

Jeg har jo selv opplevd et par ganger at jeg plinger, bussen kjører forbi og jeg ber sjåføren stoppe og han sier "Det buss-stoppet gjelder ikke for denne strekningen". Er det altså buss-sjåførens eget skjønn som skal bedømme hvilke stopp som gjelder, eller om han skal gidde å stoppe i det hele tatt?

 

Han har lov å si det hvis det er et buss-stopp som ikke befinner seg på ruta han kjører. Hvis bussen kjører på vei A, og buss-stoppet ditt befinner seg ved vei B, så er påstanden hans riktig, selv om enhver sjåfør med normalt folkeskikk hadde stoppet på nærmeste busstopp ved vei A.

 

Men derimot, hvis buss-stoppet du vil stoppe på befinner seg på vei A i likhet med bussen, så kan han jo ikke nekte deg å stoppe? Hvis han ikke kjører utenfor buss-selskapets distrikt da, men hvorfor skulle han det?

 

 

 

 

 

Redigert

 

"Indre ro"-modus?

 

Tar meg friheten til å komme opp igjen med denne merksnodige tingen som skjer med meg av-og-til:

 

 

En kort annerledes måte å si det på:

Kort sagt føler jeg en slags behagelig gåsehud-følelse (på en litt annen måte) nedover ryggen og i bakhodet, og den skjer når jeg betrakter andre mennesker mens de gjør noe, og samtidig er i sin egen lille verden. Jeg kommer ikke i den "modusen" ofte, (normalt bruker jeg å snakke til folk, ikke glane på dem), men det hender det skjer.

 

Eksempler når det inntreffer:

  1. - En gang vi i barnehagen drev med tegning. Jeg så opp fra tegnearket, og betraktet sidemannen mens han tegnet og nynnet lavt.
  2. - En gang da klassekameraten satt og plottet inn desimaler på en kalkulator, mens han mumlet tallene han la inn. Ganske konsentrert og igjen, i sin egen verden.
  3. - Skjedd et par ganger ved låning av bøker på biblioteket. Når bibliotekaren "merker" bøkene med strekkoderen, og hvis h*n bruker lang nok tid og ikke stresser.

Originalteksten:

 

 

Ser ikke mange kommentarer på denne:
En ting jeg lurer på, og det er en følelse som er vanskelig å forklare, da jeg ikke vet navnet på den. Om det finnes noe navn på fenomenet...

 

Av og til får jeg en følelse som på en måte sitter i hodet. Følelsen er god og avslappende, og på en måte kjennes det ut som det prikker i bakhodet/hodet).

 

Følelsen kan komme ved flere anledninger:

- hvis noen andre som jeg sitter ved snakker stille til seg selv,

- hvis de fikler med noen papirer eller lignende,

- hvis de generelt driver med noe for seg selv, uten at jeg er involvert i det. Og at jeg betrakter det bevisst eller ubevisst ved å være

 

Det siste punktet er en avgjørende faktor om følelsen vedvarer eller ikke. Jeg mister hvertfall følelsen med en gang personen(e) tar kontakt med meg (snakker, spør meg om noe...)

 

Dette var vanskelig å forklare, da jeg ikke vet navnet på fenomenet.

Kan det være det en kalte "ro i sjelen" i gamle dager?

 

Det sier noe om vår tid at dette er et snedig spørsmål...

 

 

 

Nå er jeg veldig nysjerrig på om noen i det hele tatt har opplevd dette? Like før jeg lager en ny tråd for emnet :)

Endret av BorN
Lenke til kommentar
Må virkelig universet ha en minste elementærpartikkel (eller streng eller hva det må være)

Jeg ser ikke noen grunn til at det MÅ være bare én slik partikkel. Men når man ser at klassifiseringen av stoffer har gått fra en drøss med ulike molekyler (mineraler etc) til atomer og videre derfra til protoner, elektroner osv og ennå videre til kvarker så er det tydelig at antall ulike typer innenfor hvert nivå reduseres for hvert nivå mindre man går til. Det er vanskelig å tenke seg at en kvark kan bestå av flere ulike "subkvarker" som ikke går igjen i andre kvarker. Dermed virker det naturlig at jo dypere man vil forstå de minste byggestenene jo færre varianter blir det.

 

Så vidt vi vet i dag er de minste byggestenene de 6 kvarkene opp, ned, sær, sjarm, bunn, topp og de 6 antivkarkene av disse. Altså totalt 12 varianter. I tillegg kommer kraftbærere som gluoner, leptoner, fotoner og det ennå ikke observerte gravitonet.

 

Forøvrig anbefaler jeg Partikkeleventyret som godt lesestoff.

 

Jeg har jo selv opplevd et par ganger at jeg plinger, bussen kjører forbi og jeg ber sjåføren stoppe og han sier "Det buss-stoppet gjelder ikke for denne strekningen". Er det altså buss-sjåførens eget skjønn som skal bedømme hvilke stopp som gjelder, eller om han skal gidde å stoppe i det hele tatt?

Det står nok i arbeidsinstruksen til bussjoføren hvordan jobben med kjøring av ruta skal foregå. Deriblant hvilke stoppesteder som gjelder for ruta. Det bør selvsagt stå i bussruta også. Hvis ikke så har busselskapet gjort en tabbe.

 

Noen eksempler:

- Østerdalsekspressen mellom Trondheim og Oslo har sagt at fra Oslo til Gardermoen er det KUN påstigning. Det er for å unngå at folk som bare skal til Gardermoen fyller bussen. På vei sørover er det KUN avstigning fra og med Gardermoen av samme grunn.

- I Tromsø har vi noen ekspressbusser i rushtida som ikke kjører hele "melkeruta" men tar kun opp passasjerer de første kilometerne og deretter kjører ekspress (uten stopp) til sentrum eller universitetet/sykehuset. Den stopper ikke selv om det finnes busstopp på strekninga. Skal man til en av disse busstoppene skal man ta den vanlige tregere bussruta.

 

Hva brukes til å måle stråling fra feks. mobiler?

En egnet antenne og et kalibrert måleapparat for å måle signalstyrken til akkurat den frekvensen eller de frekvensene man vil vite styrken til. F.eks har de fleste mobiltelefoner både en egnet antenne og et enkelt men ikke kalibrert måleapparat for singalstyrke; den lille skalaen for signalstyrke som står i displayet. En skikkelig måler har en mye bedre gradert skala og konkrete tall for hvert nivå på skalaen.

Lenke til kommentar

Har det vært lagt frem noen teori eller hypotese av betydning som sier at tilværelsen til syvende og sist er digital, at under alle atomer og kvarker og hva som måtte eksistere under der igjen, finner vi til slutt ett grunnpartikkel som enten er der eller ikke, og at det er det som utgjør alt?

Lenke til kommentar
Har det vært lagt frem noen teori eller hypotese av betydning som sier at tilværelsen til syvende og sist er digital, at under alle atomer og kvarker og hva som måtte eksistere under der igjen, finner vi til slutt ett grunnpartikkel som enten er der eller ikke, og at det er det som utgjør alt?

Superstrengteorien er en sånn hypotese.

 

Hvorfor er egentlig radiostråler fra rutere potensielt farlige? Måten de lager det på er jo å sende et par mW gjennom en leder (antennen). Da burde det jo bli ganske kraftig EM-stråling når vi sender så mange amper gjennom ledninger?

Styrken er egentlig to forskjellige ting:

- Intensitet (antall fotoner)

- Frekvens (energien til hvert foton)

 

Frekvensen er avgjørende for hvordan strålingen virker på noe. F.eks gir stråling i frekvensområdet 2,4 GHz oppvarming (økt bevegelseshastighet på atomer) mens stråling i frekvensområdet over ca 1 million GHz (= 1 Petahertz) kan endre energinivå til elektroner eller slå elektroner helt løs fra en atomkjerne. (Den fotoelektriske effekten, grunnlaget for solceller). 1 million GHz er altså det samme som synlig lys. Jo mer intensitet jo mer av den samme følgen får man. F.eks mer strøm ut fra en solcelle (1 PHz) eller mer varme (2,4 GHz).

 

Energien til strålingen er intensitet * energien til hvert foton.

- Direkte sollys har en effekt på ca 120 watt per kvadratmeter (frekvens * intensitet)

- mobiltelefoner har en effekt på ca 0,01 watt. Dette fordeles over et stort dekningsområde. Intensiteten på en gitt avstand regnes som det areal en kule med den radiusen rundt mobilen ville hatt. F.eks hvis man måler på 1 km avstand så vil strålingen fra en mobil bi jevnt fordelt ut over et kuleskall med radius 1km. En sånn kule har arealet 4*pi*(1000m)2 = ca 12,5 millioner kvadratmeter. Strålingsintensiteten på 1km avstand er altså 0,01 watt/12,5 millioner m2 = ca 0,0000000008 watt per kvadratmeter. Sagt på en annen måte: Sollys gir ca 150 milliarder ganger mer energi per kvadratmeter.

Lenke til kommentar
Hvorfor er det 8 bits i en byte? Hvorfor 8?

I starten var det litt variabelt hvor mange bit man brukte i en byte, men på grunn av populariteten til ASCII-tabellen så ble det mest vanlig å bruke 8 bit = 1 byte. I ASCII-tabellen trengs det 8 bit for å representere 1 tegn. En byte ble altså synonymt med 1 tegn. F.eks en bokstav eller et tall eller et punktum. Tekstfiler ble ofte lagret i ASCII-format og tok derfor opp 1 byte for hvert tegn man skrev inn. Et dokument med 1000 tegn ble 1000 Byte.

 

Nå i dag bruker vi sjeldent ASCII-formatet eller tilsvarende 8bit-format så Byte gir ikke like mye mening i dag som det gjorde før. Det er vel mest gammel vane at vi bruker Byte som enhet i stedet for bit. "Gammel vane er fond å vende" er et ordtak som passer godt her. Hadde vi kunnet starte på nytt med utvikling av begrepene i dag ville vi nok brukt bit som den eneste digitale enheten. (og selvsagt prefiks som kilo, mega, giga osv)

Lenke til kommentar
Hvorfor får man vondt i kroppen av å tenke på tunge emosjonelle ting?

Har nå vondt i brystområdet.

Kan ikke gi noe eksakt svar, men båndene mellom kropp og sinn er sterkere enn mange tror. Selv om hovedsetet for bevisstheten ligger i hjernen, er det egentlig noe i veien for at hele resten av kroppen også kan ta del i sjelslivet?

 

Jeg lurer på en ting når det gjelder synet og farger. Vet man at alle ser de samme fargene? har lurt på om landslagsdrakten til norge egentlig er grønn, men jeg har blitt lært opp til at den fargen heter rød, for eksempel. Er det noen som vet dette sikkert?

Har grublet på hvordan man skulle testet dette, men ikke kommet frem til noe enda. Jeg går ut ifra at siden mennesker reagerer veldig likt på veldig mye annet, har nok de fleste også en rimelig lik fornemmelse av farge. Dessuten er det intet fortrinn for artens overlevelse at vi ser ting på hver vår måte.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Jeg lurer på en selvfølge.

 

Jeg tok bussen idag. Bussen stoppet på buss-stoppene hver gang noen plinget (en selvfølge for mange, men ikke for oss i rogaland). Det jeg lurer på er; Er buss-sjåførene PÅLAGT skriftlig noe sted å stoppe på disse buss-stoppene eller er det bare et service-tilbud? Mange kommer vel til å si "såklart er dem pålagt det, det er jo buss-stopp" eller "Herregud, hvorfor lager dem buss-stopp da?".

 

Hvis jeg plinger, og jeg har en vrang buss-sjåfør som av en eller annen grunn ikke vil stoppe på mitt buss-stopp, kan han gjøre som han vil og kjøre videre til neste? Alle bussene skal jo kjøre en fast rute, men er dem virkelig pålagt å stoppe? Det er jo klart at om dem plutselig skulle slutte å stoppe når man plinger så mister de jo kunder, får dårlig rykte og blir upopulær, så for dems egen skyld og rykte må dem jo stoppe. Men ER dem virkelig pålagt å stoppe eller blir det som jeg sa tidligere bare et servicetilbud?

 

Jeg har jo selv opplevd et par ganger at jeg plinger, bussen kjører forbi og jeg ber sjåføren stoppe og han sier "Det buss-stoppet gjelder ikke for denne strekningen". Er det altså buss-sjåførens eget skjønn som skal bedømme hvilke stopp som gjelder, eller om han skal gidde å stoppe i det hele tatt?

 

Bussen er pålagt å stoppe ved alle stoppesteder som er ved ruten bussen kjører hvis en passasjer skal av. Bussjåføren kan jo selvfølgelig nekte hvis det går utover sikkerhet og sunn fornuft.

Service-busser har egne regler, og trenger ikke holdeplasser. Avvikning fra anlagt rute er også lov for service-busser.

Lenke til kommentar
Jeg lurer på en ting når det gjelder synet og farger. Vet man at alle ser de samme fargene? har lurt på om landslagsdrakten til norge egentlig er grønn, men jeg har blitt lært opp til at den fargen heter rød, for eksempel. Er det noen som vet dette sikkert?

Fargereseptorene i øyet er nok like fra person til person. Hvordan hjernen tolker det er en annen sak. Hvis fargen rød oppfattes som grønn og omvendt og man lærer seg at det som oppfattes som rødt heter grønt og omvendt så blir jo resultatet det samme uansett.

 

Jeg tror folk lært hjernen til å tolke fargene på omtrent samme måte. Fargemotene har jo vært så ymse opp gjennom årene at man skulle tro det var noe tillært. Det var ikke uvanlig med f.eks gul-brun-grønne tapeter (med store psykedeliske mønstre) på 70-tallet. Nå er det helt andre farger som er populære (se på Vista). Innen samme kultur og samme tid tror jeg folk stort sett oppfatter og tolker farger og fargekombinasjoner ganske likt. Altså at folk har de samme preferansene for hvilke fargekombinasjoner som er bra og dårlige. Tolkning av grunnfargene tror jeg også er tillært.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...