Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Så hva hadde skjedd om hele norges befolkning hadde skrudd på og av komfyren samtidig? :hmm:

Da ville man fått et stort fall i spenningen på nettet når alle komfyrene ble slått på samtidig og et stort hopp i spenningen når alle komfyrene ble slått av samtidig.

 

Siden det i praksis aldri er noen slike nøyaktig synkrone brå endringer i forbruk så blir det heller ikke slike store hopp/fall i spenninga. Det blir omtrent som å tenke hva som skjer hvis alle kinesere hopper samtidig. Det skjer ikke.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Siden det i praksis aldri er noen slike nøyaktig synkrone brå endringer i forbruk så blir det heller ikke slike store hopp/fall i spenninga. Det blir omtrent som å tenke hva som skjer hvis alle kinesere hopper samtidig. Det skjer ikke.

Jeg så på et program fra Storbritannia tror jeg det var, hvor det var en viktig fotballkamp på tv. Kraftverket måtte forberede seg på at i pausen skulle alle skru på vannkokeren for å lage seg en te-kopp. Problemet var om det ble ekstraomganger, straffespark eller ingen av delene. De måtte derfor hele tiden følge med på kampen og sette i gang den siste ekstrageneratoren rett før kampen var over slik at nettet ikke ble overbelastet.

Lenke til kommentar
Siden det i praksis aldri er noen slike nøyaktig synkrone brå endringer i forbruk så blir det heller ikke slike store hopp/fall i spenninga. Det blir omtrent som å tenke hva som skjer hvis alle kinesere hopper samtidig. Det skjer ikke.

Jeg så på et program fra Storbritannia tror jeg det var, hvor det var en viktig fotballkamp på tv. Kraftverket måtte forberede seg på at i pausen skulle alle skru på vannkokeren for å lage seg en te-kopp.

På CERN brukes 1000 GWh strøm per år, og de har en veldig spesiell strømavtale med sin el-leverandør:

http://cernenviro.web.cern.ch/CERNenviro/w...ng=en&doc=1

Lenke til kommentar
Bakgrunnsstrålingen er ikke noe bevis for Big Bang-teorien, men en observasjon som understøtter den kraftig. En slik stråling ble, ut fra teorien om "The Big Bang" (universet startet i en singularitet etc.), forutsett av forskere i 1948. Dette ble bortimot glemt, helt til et par radioastronomer oppdaget en slik stråling nærmest tilfeldig på sekstitallet. Senere har man fått enda kraftigere verktøy til å utforske dette fenomenet, og man ser hele tiden et meget bra samsvar mellom teori og observasjoner. Dette er dermed et klassisk eksempel på hvordan en vitenskapelig teori vinner tillit.

Hvordan ble denne strålingen forutsett av forskere? Sånn for å gå litt lenger inn på dette. Jeg tenkte på det teorien sier at atomene ble dannet etter 300 000 år, så ble ikke fotonene lenger obstruert av elektronene, noe som førte til at fotonene fikk dra på tur langt ut i universet. Er det dette som er bakgrunnstrålingen?

 

Det er vel helt sikkert feil, men dette er interessant og jeg skjønner det ikke.

Lenke til kommentar

Det hender ofte at forskere regner seg frem til at sånn det være, men vi kan ikke observere det enda, for så å få rett når teknologien har utviklet seg en stund. Det er det de holder på med i CERN, kleise sammen noen partikler i den svære tunnellen sin for å se om de får rett i sine antagelser.

Lenke til kommentar

Det er riktig som Mr. Crowley sier. På et visst tidspunkt ble atomene dannet fra frie elementærpartikler. Frem til da hadde fotonene vært "fanget" blant de ladde elementærpartiklene (altså var universet ikke gjennomsiktig), men da disse ble kombinert til nøytrale atomer, ble fotonene sluppet løs. Dette "utslippet" av lys observeres i dag som bakgrunnsstråling. Nå ble dette fryktelig banalt uttrykt, men det er vel ikke noe galt i det, håper jeg. Jeg er ingen ekspert på området. :)

Lenke til kommentar
Så hva hadde skjedd om hele norges befolkning hadde skrudd på og av komfyren samtidig? :hmm:

Da ville man fått et stort fall i spenningen på nettet når alle komfyrene ble slått på samtidig og et stort hopp i spenningen når alle komfyrene ble slått av samtidig.

Det nærmeste du kommer er "ribbetoppen", når ca. en million husstander nokså samtidig slår på stekeovnen for å lage juleribbe. Siden varmvannsberederne da er godt igang etter at alle har dusjet seg, betyr dette at "ribbetoppen" er noe av det aller største forbruket i Norge, og det er ganske samtidig, og derfor noe nettleverandørene må ta høyde for. Siden de er forberedt, er dette ikke noe problem.

 

Samtidig har det vært testet ut systemer der varmvannsberedere kobles ut i korte perioder hos folk som er frivillige med på dette prosjektet (tror det var i Drammensområdet), slik at en skal håndtere brå endringer lettere.

Lenke til kommentar

Siden vi har en induksjonstopp hjemme, så lurer jeg på hva som får denne til å varme så kjapt, og hvordan den i det hele tatt fungerer. Jeg vet at det hele innebærer magnetisme, men hva skjer egentlig? Og hva er grunnen til at det bare tar 10sek før smøret freser i panna?

Endret av Brian_N
Lenke til kommentar
Noen som vet hvor overskuddsstrømmen som kraftverk produserer blir av hen?

Enkelt og greit, det er ikke noe overskudd. På et vannkraftverk reguleres vanninntaket etter hastigheten på turbinen. Går turbinen saktere økes vannstrømmen, og går den ned, så senkes inntaket. Forbruket fungerer som en brems på turbinen, slik at vanninntaket blir i praksis regulert etter forbruket. Tilsvarende løsninger brukes på andre typer kraftproduksjon. På vindkraft brukes det regulèrbare blad og gir for å oppnå det samme.

Endret av jonepet
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...