Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Jeg gjentar:

 

Når kan vi regne med å finne minnekort-automater i gatene/kjøpesentrene i Norge? Når 2GB koster under 20 kr?

 

Snakker vi en foretnings idè?

Du vet video automatene hvor man kunne leie/kjøpe filmer.

 

Her snakker vi musikk. Putt på en 50-lapp og få ut et minnekort med det nyeste albumet til Madcon. Det hadde vært noe

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Finnes det kraftverk for bensin? Hvor langt kan en elbil gå på energien fra en liter bensin og hvor langt kan en bensinbil (gjennomsnittlig) gå på samme mengden?

Det er ingen store kraftverk som fyres med bensin, men det finnes en rekke små husholdningskraftverk som går på bensin, de kalles aggregater. De er rett og slett en bensinmotor (eller en dieselmotor) som drar rundt en dynamo (generator) som produserer elektrisk strøm. Med et sånt aggregat kan man få strøm f.eks på hytta, eller for viktige datamaskiner i tilfelle strømmen i hovedelnettet blir borte ved strømbrudd.

 

Men egentlig sitter det en miniutgave av denne typen generatorer i alle bensinbiler også, som lader opp startbatteriet så lenge bensinmotoren brukes. Dermed er startbatteriet fulladet neste gang man skal starte bilen.

 

I hybridbiler bruker man samme metode, men da har man flere og større batterier som lades opp av bensinmotoren (eller dieselmotoren) mens den går. Så kan man stoppe bensinmotoren og bruke strøm fra batteriene til å kjøre hybridbilen helt forurensingsfritt i noen mil som elbil, f.eks så lenge man kjører inne i en by. Ute på landeveien starter man opp bensinmotoren igjen og lader opp batteriene.

 

Bensin- og dieselmotorer klarer maksimalt å utnytte omtrent 40% av energien i drivstoffet til framdrift, resten forsvinner som varme (som pumpes bort gjennom kjølingen og oppvarming av kupéluften). Elektriske motorer gjør om helt opp til 90% av tilgjengelig strøm til framdrift, så elbiler er utgangspunktet mye mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler. Dessverre er det stor indre motstand i dagens batterityper, slik at mesteparten av potensialet i batteriet forsvinner som varme og kjemisk tap.

 

Men nå rapporteres det om en ny type nanosilisiumbatterier der den indre motstanden er så godt som null. Med slike batterier kan man godt lage elbiler som får en rekkevidde på f.eks 150 mil per opplading:

http://www.tu.no/nyeteknologier/article131341.ece

Lenke til kommentar
...

Bensin- og dieselmotorer klarer maksimalt å utnytte omtrent 40% av energien i drivstoffet til framdrift, resten forsvinner som varme (som pumpes bort gjennom kjølingen og oppvarming av kupéluften). Elektriske motorer gjør om helt opp til 90% av tilgjengelig strøm til framdrift, så elbiler er utgangspunktet mye mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler. Dessverre er det stor indre motstand i dagens batterityper, slik at mesteparten av potensialet i batteriet forsvinner som varme og kjemisk tap.

...

I følge 'læreboka' vil en bensin eller dieselmotor kunne omgjøre henholdsvis 13% og 17% av den kjemiske energien til mekanisk arbeid. Bilprodusentene selv opererer gjerne med høyere tall (20% og 25%) uten at jeg har sett noen begrunnelse for det.

Lenke til kommentar

Apropos biler...Vil det være mulig å lage en bil som omdanner kinetisk energi til en bil i nedoverbakke til rotasjonsenergi, for igjen å omgjøre rotasjonsenergien til kinetisk energi når bilen trenger fart igjen? Det ville jo vært fantastisk! Tenk på all energien som går bort til friksjonsarbeid når bilen bremser.

Endret av Traadstarter
Lenke til kommentar
Apropos biler...Vil det være mulig å lage en bil som omdanner kinetisk energi til en bil i nedoverbakke til rotasjonsenergi, for igjen å omgjøre rotasjonsenergien til kinetisk energi når bilen trenger fart igjen? Det ville jo vært fantastisk! Tenk på all energien som går bort til friksjonsarbeid når bilen bremser.

 

Jeg tenkte på det samme, en annen ting, hvorfor i all verden lager de ikke mobiltelefoner med sånn teknologi, de har jo klart det med klokker?

Lenke til kommentar
Apropos biler...Vil det være mulig å lage en bil som omdanner kinetisk energi til en bil i nedoverbakke til rotasjonsenergi, for igjen å omgjøre rotasjonsenergien til kinetisk energi når bilen trenger fart igjen? Det ville jo vært fantastisk! Tenk på all energien som går bort til friksjonsarbeid når bilen bremser.

Det vil jeg tro hadde latt seg gjøre ved å koble en dynamo til motoren, og justert hvor mye den skulle presset på for å justere bremse effekten. Sånn at jo mer man hadde bremset, jo mer energi hadde blitt omformet til elektrisitet, og blitt lagret i batteriene.

 

Noe lignende i allefall :p

 

Se tegning for litt mer forklaring.

post-75617-1202829773_thumb.jpg

Endret av Zappza
Lenke til kommentar
Jeg tenkte på det samme, en annen ting, hvorfor i all verden lager de ikke mobiltelefoner med sånn teknologi, de har jo klart det med klokker?

Ei klokke skal som regel drive urverket rundt. Ein moderne mobiltelefon skal ringes mykje med/meldingar/ta bilete/lcd-skjerm/radio/musikk osv. Energimengda vil rett og slett ikkje vera nok.

Lenke til kommentar
Ei klokke skal som regel drive urverket rundt. Ein moderne mobiltelefon skal ringes mykje med/meldingar/ta bilete/lcd-skjerm/radio/musikk osv. Energimengda vil rett og slett ikkje vera nok.

 

Selvfølgelig tenkte jeg ikke på det som eneste energikilde, men med dagens teknologi flyr fortere på mobiltelefoner generelt enn det gjør på batterisiden. Dagens telefoner har gjerne dårligere batterikapasitet enn før i tiden.

Men kunne jo spedd på med litt kenetisk energi i tillegg til ladingen man gjør i veggen.

 

Alle monner drar ;)

Lenke til kommentar
Apropos biler...Vil det være mulig å lage en bil som omdanner kinetisk energi til en bil i nedoverbakke til rotasjonsenergi, for igjen å omgjøre rotasjonsenergien til kinetisk energi når bilen trenger fart igjen? Det ville jo vært fantastisk! Tenk på all energien som går bort til friksjonsarbeid når bilen bremser.

Jeg hørte faktisk om et vitenskapelig forsøk på det på radioen. Hmm, det må ha vært før år 2000. Det ble utført på en buss siden de starter og stopper veldig ofte. Bussen var utstyrt med generatorer (også kalt dynamoer) på hver aksling. Disse opptok energi med ca 98% effektivitet når bussen skulle stoppe. Strømmen ble overført til en motor som spant opp et digert og tungt dreiehjul plassert i et ekstra motorrom i bussen. Den kinetiske energien som kom fra at en buss på ca 15 (?) tonn bremset opp fra f.eks 30 km/t til 0 ble overført til dreiehjulet med en effektivitet på rundt 90%. Dreiehjulet veide noen tonn så vidt jeg husker. Når energien skulle akselerere bussen igjen så fungerte motoren som generator og omvent. (Det er teknisk enkelt siden generatorer og motorer i prinsippet er samme sak)

 

Det ble nevnt en del problemer med prototypen. Blant annet at den kinetiske energien i en buss på 15 tonn er ganske stor. Det krever at hjulet må kunne inneha omtrent den samme mengden kinetisk energi. Det krevde at hjulet veide veldig mye, tok opp stor plass og hadde særdeles gode hjullagre og en meget solid ramme knyttet til ramma til bussen.

 

Andre negative konsekvenser var at konstruksjonen økte bussens vekt betraktelig. Noe som gjorde at bussen i seg selv brukte mye mer drivstoff enn normalt på akselerasjon. Systemet opptok veldig stor plass så antall passasjerplasser ville blitt betraktelig redusert. På grunn av sikkerhetsmessige begrensninger med hjullagrene og ramma så kunne ikke hjulet lagre mer kinetisk energi enn tilsvarende en oppbremsing fra 30 til 0 km/t. Ved aksellerasjon klarte de å gjenvinne ganske mye av hastigheten (~25 km/t) før de måtte til med drivstoff igjen. De snakket om lavere vekt på dreiehjulet men det ville satt umulige krav for hjullagrene til dreiehjulet samt at risikoen for alvorlige ulykker ved kollisjoner ville økt. Et dreiehjul på flere tonn med en hastighet på et par hundre km/t ytterst som river seg løs på grunn av et havarert lager vil trolig oppføre seg som en veivals med jetmotor. Jeg ville ikke vært i nærheten.

 

Konseptet hadde altså såpass store ulemper at det ikke ble videre kommersialisert. Det var i det minste morsom og interessant forskning.

Lenke til kommentar
Er det forresten noen bilfabrikanter som har prøvd å bruke varmeenergien en bensin/diesel-motor gir fra seg?

Noe av varmen blir vel ofte ledet til varmeapparatet via en varmeveksler. Ellers så tror jeg en tapping av varmen kan føre til at eksosrøret gror igjen. Det var noe med kjemien til eksosen og utfelling av partikler. Er det noen som husker dette litt bedre enn meg?

Lenke til kommentar

Noen som vet hvor ryktet om at MacGyver (Richard Dean Anderson) døde i 1997 av overdose kommer fra?

 

Jeg har hørt det utrolig mange ganger, men vet selvsagt at det ikke er sant. Han lever jo i beste velgående den dag i dag, og fra 1997-2005 (ca.) var han med i Stargate SG-1, men ble faset sakte ut.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...