Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvor naturlige er kyrne i den Norske naturen? Levde det kyr her før menneskene? Hvor fint klarer kyr seg i norsk natur helt uten menneskelig hjelp?

 

Uansett: Atmosfæren gir blaffen i hvor CO2-en kommer fra. Det som spiller noen rolle for CO2-innholdet i atmosfæren er totale utslipp vs. total absorpsjon. Ikke hvor det kommer fra eller hvor det havner etter å ha vært i atmosfæren.

Jo det spelar ein rolle frå eller tid. kyr har det vore så lenge menneskje si historie strekk, og før var ikkje global oppvarming ein trussel, medan no, eigentleg når menneskja slepp ut all Co2en som eigentleg skulle lågge på havets bunn, så er det det som får begeret til å renne over¨!!!

Som sagt - antallet kyr har endret seg voldsomt i samme periode som antallet biler. Du må vurdere muligheten for at klimaproblemet kan ha en litt sammensatt årsak. Hva som er enklest og mest rasjonelt å gjøre noe med, er selvsagt en annen sak.

 

Hvor naturlige forhold kyrne lever under kan nå diskuteres. De avles frem for produksjon av melk og kjøtt, og står på bås hele sitt liv. Og antallet kyr i Norge har også økt noe vanvittig i samme periode som bilbruken har gjort sitt inntog (selv om tallet tydeligvis har gått ned litt de siste ti årene).

nei det gjer dei ikkje, dei går på beitet kvar sommar.

Fint å høre at dere har kyrne på sommerbeite. Løsdriftsfjøs er også blitt ganske vanlig de siste tyve årene, men poenget er uansett at kyrne er fullstendig prisgitt menneskene i sin måte å leve på. De lever ikke "naturlig".

jaja, for idag er det joså utruleg mykje som er naturleg 100 %

 

Hva med vinteren da? ;)

staten har jo bestemt at kyr ikkje får lov å vere ute om vinteren, sjølv om dei har hus å gå inn i og har det mykje betre så er det ikkje lov.

 

Hvor naturlige er kyrne i den Norske naturen? Levde det kyr her før menneskene? Hvor fint klarer kyr seg i norsk natur helt uten menneskelig hjelp?

 

Uansett: Atmosfæren gir blaffen i hvor CO2-en kommer fra. Det som spiller noen rolle for CO2-innholdet i atmosfæren er totale utslipp vs. total absorpsjon. Ikke hvor det kommer fra eller hvor det havner etter å ha vært i atmosfæren.

Jo det spelar ein rolle frå eller tid. kyr har det vore så lenge menneskje si historie strekk, og før var ikkje global oppvarming ein trussel, medan no, eigentleg når menneskja slepp ut all Co2en som eigentleg skulle lågge på havets bunn, så er det det som får begeret til å renne over¨!!!

Mener du at hvis CO2-økninga skyles de enorme (menneskeskapte) kvegfarmene i verden og hogsten av omtrent hele den europeiske skogen, samt store deler av Amazonas, asiatiske jungler med mer så ville det ikke spilt like stor rolle for atmosfæren enn om alt kom fra oljebrenning og betongpoduksjon? Hvordan mener du atmosfæren ser forskjell på CO2 og CO2 ?

 

Ellers så har jeg inntrykk av at du har peiling på kyr så da håper jeg du kan svare på de andre spørsmålene mine om kyr. ;) (De spørsmålene som står først i sitatet)

 

ja eg har greie på kyr :D, men eg har ikkje akkurat satt meg inn i kyrnes historie og sånn så eg skal ikkje begi meg ut på noken svar på spørsmåla som eg ikkje er heilt sikkar på.

 

nei eg meiner ikkje at atmosfæren ser forskjell på CO2 en, eg meiner at den Co2en kyrne slepp ut ikkje er menneskeskapt. dessutan er det vel metangass dei slepp ut, og ikkje CO2 (?).

ilikleik med at plantar slepp ut CO2 som og er ein del av det naturlege krinslaupet. Alle menneskeskate ting som går på fossilt brensel derimot, er noke som eigentleg høyrde til å liggje påhavets bunn som menneskja gravde fram.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvordan så websider ut i DOS?

Det gikk vel mye i tekst. Lynx er en tekstbasert nettleser som brukes i dag. På denne siden kan du se hvordan en hvilken som helst web-side vil se ut i Lynx, uten at du trenger å installere nettleseren og prøve selv. Jeg vil tro dette ligger tett opp til hvordan DOS-tidens nettsider så ut.

 

Edit: som Spr0cket sier, så var websider ikke særlig godt definert på den tiden, men jeg vil anta at tekstbasert browsing kan brukes som tilnærming.

Endret av TwinMOS
Lenke til kommentar

websidestandarden var ikke definer i dos (frem mot ms dos 6.0.) sin tid.

 

edit: ok, litt kjapt skrevet, men ikke så langt unna fakta. det hele avhenger av hva du definerer som websider. hvis du mener html, og da kanske den mest aktuelle versjonen html 2.0, så den dagens lys omtret samtidig som windows begynte som 3.0. og senere 95. litt tabloid og enkelt sagt ble ikke websider brukt i msdos i særlig stor grad. dermed er det ikke stort å si om det. men twinmos svarer nok mer presist her.

 

si at man har en lyskkilde som sender ut lys i en gitt bølgelengde (smalest mulig spektrum) - går det an å få en lyskilde til å endre bølgelenge slik at den sender ut lys på i et snevert spektrum, men at det spektrumet kan endres fra infrarødt til ultrafiolet?

 

f.eks. en lampe man kan bruke til å belyse noe, og som kan endres bølgelengde på?

 

ja. jeg sitter og ser på csi.

Endret av Spr0cket
Lenke til kommentar

Hvordan er det mulig at personer kan bli overbesivt av personer som Kent Hovind?

 

Mener det, seriøst spørsmål. Hvis enhver person sjekker opp et par av argumentene hans, eller bare kan LITT om emnet, så ser man med en gang at det Kent Hovind og personer som han bruker som argumenter, ikke engang burde bli kalt argumenter.

Lenke til kommentar

Husk også at DOS er et operativsystem man kunne kjøre både tekstbaserte og grafiske programmer på. Windows var i starten et program og har gradvis gått over til å bli et operativsystem. Man kunne altså kjøre en nettleser fra DOS om man ville eller gå inn i programmet Windows og starte det derfra. Den første nettleseren jeg brukte het Mosaic og kjørte både fra Unix, OS2 og Windows 95. Det støttet ikke visning av bilder. Det var egentlig ikke så nøye på den tiden siden det var få nettsider med bilder. Den ble etter hvert utkonkurrert av Netscape blant annet på grunn av støtte for bilder. Senere ble Netscape utkonkurrert av IE og ennå senere ser IE ut til å miste oppslutning til fordel for først og fremst Firefox.

Lenke til kommentar
si at man har en lyskkilde som sender ut lys i en gitt bølgelengde (smalest mulig spektrum) - går det an å få en lyskilde til å endre bølgelenge slik at den sender ut lys på i et snevert spektrum, men at det spektrumet kan endres fra infrarødt til ultrafiolet?

 

f.eks. en lampe man kan bruke til å belyse noe, og som kan endres bølgelengde på?

I teorien er det mulig, ved å la lyskilden reise bort fra observervatøren i veldig stor hastighet (da oppstår rødforskyvning) eller ved å la lyskilden raskt nærme seg obervervatøren (da oppstår blåforskyvning). Men da snakker vi om svært store hastigheter, nemlig i prosenter av lyshastigheten. Egffekten vil neppe være målbar hvis lyskilden var plassert i et jetfly og observatøren befant seg i et annet motgående (eller fragående) jetfly.

Lenke til kommentar

_Zeke: Antagelig ikke (slik vi kjenner kvantemekanikken i dag).

 

SeaLion: Forskyvning er faktisk ekstremt lett målbart om det er snakk om laserlys (en veldig spesifikk bølgelengde) eller et spekter med skarpe absorbsjonslinjer. Blant annet kan man måle gjennomsnittshøyden på landarealer med en nøyaktighet på noen centimeter ved bruk av satellitter og lasermålinger. Måler man mellom to steder på bakken blir nøyaktigheten ennå større. Blant annet måles en fjellknaus som står i fare for å ramle ned i en fjord på vestlandet med laser. Nøyaktigheten er brøkdelen av en millimeter.

Lenke til kommentar
Ville det hatt noe å si for universet, hvis i stedet for at det var 1 000 000 001 anti-partikler for hver 1 000 000 000 partikler, og ikke omvendt, slik det egentlig var?

Neppe. Hadde universet bestått av det vi kaller antimaterie i stedet for det universet består av nå, så hadde vi antagelig syntes det var helt naturlig og greit, mens det vi kaller materie hadde vært noe eksotisk og spennende. Vi hadde opplevd positive elektroner (positroner) og negative atomkjerner som det naturlige, og vi hadde sendt strøm motsatt vei i ledninger.

Lenke til kommentar
Norge er kun verdens 10. største oljeprodusent, men vi er fortsatt jævla rike. Er det fordi vi er så få mennesker?

 

Vi er faktisk verdens 3.største oljeeksportør, så det er jo klart at dette er utrolig mye penger for et så lite land. De andre produsentene tjener selvsagt enorme pengesummer de også, men Norge har en fordeling som gjør at alle blir, relativt sett, rike, istedenfor at de på toppen raker til seg alt sammen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...