Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

The average human will be in medical danger after 1 litre (2 pints) and could die of hypovolemic shock if more blood is lost.

Hvor stor er en blodpøl på 1 liter? Jeg tenker på hvis man kommer til et ulykkessted og det ligger 1 liter blod utover flat asfalt rundt en av de skadde.

 

Ligger det f.eks 4 ganger så mye blod utover så vet man at det er lite vits å bruke tid på den ene skadde fremfor de andre skadde.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvordan lages bobleplast?

 

De har to (eller flere) lag med plastikk, det ene laget blir klemt mot en rull med pinner som presser ut "toppene" som former boblene. De smelter så det andre laget med plastikk på det første som nå har "topper" som igjen blir til bobler og i denne prosessen kapsles luften som er i disse "toppene" slik at de blir bobler.

 

More or less.

Endret av Dj_Matsern
Lenke til kommentar
Hvor stor er en blodpøl på 1 liter? Jeg tenker på hvis man kommer til et ulykkessted og det ligger 1 liter blod utover flat asfalt rundt en av de skadde.

Å vurdere å redde mennesker etter slike betraktninger gidder jeg ikke. Jeg fikk følgende råd av en ambulansesjåfør: "Hjelp de som er bevisstløse først. De som skriker er det ikke så farlig med i første omgang, for de er jo i live ..."

 

Dessuten fotalte han om en motorsyklist med en avrevet fot han hadde lagt inn i ambulansen med skadestedet høyt. Den pumpet blod ut av skadestedet da de forlot skadestedet, men da de ankom sykehuset noen få minutter etterpå hadde det sluttet å blø av seg selv, ikke fordi fyren var tom for blod, men fordi blodet hadde koagulert og tettet blødningen. Motorsyklisten hadde ikke rukket å blø så mye at det var noen som helst fare for livet.

Lenke til kommentar
Hvor stor er en blodpøl på 1 liter? Jeg tenker på hvis man kommer til et ulykkessted og det ligger 1 liter blod utover flat asfalt rundt en av de skadde.

Å vurdere å redde mennesker etter slike betraktninger gidder jeg ikke. Jeg fikk følgende råd av en ambulansesjåfør: "Hjelp de som er bevisstløse først. De som skriker er det ikke så farlig med i første omgang, for de er jo i live ..."

Jeg har hørt akkurat det samme. Men det behøver ikke være bare en eneste bevisstløs på ulykkesstedet og da må man prioritere om man er alene. Har noen knust hodet eller mistet 4 liter blod så bør man nok prioritere å redde noen som faktisk har sjanse til å overleve.

Lenke til kommentar

simen1:

det er 4 prioriteringer på å redde de skadde.

1.pri veldig skadd, mulig å redde med en del jobb

2.pri skadd, men kan vente, ikke umiddelbart livstruende.

3.pri noe skader, trenger noe hjelp, men det er ikke livstrunede.

4.pri ekstremt skadd, trolig kan man ikke redde disse, kan evt redde dem med intensivt arbeid og konstant behandling.

 

jeg vet det er kynisk, men skal du redde de med 4. prioritet først, går dette ut over både 1 prioritet og 2 prioritet, og det er ikke sikkert du klarer å redde personen selv om du prøver.

da er det bedre å redde de du faktisk kan redde først, og ta de som du trolig ikke kan redde uansett til sist.

 

edit: og ja, sjekk de som ikke skriker først, de hører til enten i gruppe 1 eller 4, er det 4, så venter du

Endret av aklla
Lenke til kommentar
Hvordan lages bobleplast?

De har to (eller flere) lag med plastikk, det ene laget blir klemt mot en rull med pinner som presser ut "toppene" som former boblene. De smelter så det andre laget med plastikk på det første som nå har "topper" som igjen blir til bobler og i denne prosessen kapsles luften som er i disse "toppene" slik at de blir bobler. More or less.

Det virker ulogisk. Jeg tror heller de har to valser, der den ene er lunka og har hull og den andre er slett og varm. Så fører de to lag med plast mot valsene. Ett lag med myk plast som rulles over den valsen med huller og der en vakuumpumpe får plasten til å suges inn i hullene og danne bobler innover i hullene i valsen. Så føres et litt tykkere lag med litt mindre myk plast mot det stedet valsene møtes. Der klemmes det sammen med det mykere plastlaget med innoverbobler mellom. Den slette valsen er varm og smelter plastlagene sammen.

 

aklla: Døde og de man skjønner helt sikkert dør (f.eks knust hode eller mistet 4 liter blod) kan man bare droppe helt fra prioritetslista selv om de teknisk sett er i live fortsatt (hjertet pumper).

 

Jeg synes ikke det er kynisk en gang. Det hadde derimot vært kynisk å kaste bort tid på en død/døende i stedet for å redde en som kan/vil overleve.

Lenke til kommentar

en ting jeg har lurt på en liten stund nå, på de fleste butikker ved kassen er det på alarmer (en på hver side) men hva er det egentli som gjør at de piper viss en stjeler no? Jeg mener viss jeg hadde tatt en cola som jeg ikke har betalt gjennom ville den da pipt? eller piper den bare viss den finner magneter elns? (jeg har ikke tenkt å stjæle no, bare lurer)

Lenke til kommentar
Hvorfor er det ofte så dårlig kvalitet på nyhetsinnslag fra USA? Det er som regel mye bedre kvalitet på innslagene fra Norge og Europa, mens de fra USA ofte blir blasse. Why?

 

Vi bruker PAL som har pittelitt bedre oppløsning og MYE bedre farger.

USA bruker NTSC.

Synes selv sendinger fra USA ser ut som Terroristvideoer :whistle: i elendig kvalitet!

 

NTSC har 525 linjer. Wiki PAL

PAl har 625 linjer. Wiki NTSC

 

Noe om manuel fargeinstilling er nevt i PAL linken (PAL vs NTSC) sikkert noe der.

 

*Diskusjon om bobleplast*

 

Får vente på at det blir tatt opp på Discoverys "How is it made".

Endret av Deimos87
Lenke til kommentar
Hvordan lages bobleplast?

Jeg vet i hvert fall hvordan jeg ville ha gjort det (og jeg tipper det er det de gjør):

 

Man lager et rør av plastfolie som man blåser luft inn i, slik at det ser ut som ei diger plastpølse. Så valses plastpølsa mellom to varme valser som har et vaffelmønster i overflaten. Der disse to vaffelmønstrene møtes smelter de to lagene sammen og lukker dermed luft inne i boblene.

 

Slike plastpølser og plastrør som blåses opp blir brukt til mange produkter av plast, f.eks lages de fleste plastflasker og plastkanner sånn. Man begynner med oppvarmet mykt plastrør som fanges inne i en todelt form, og deretter blåses det varm luft inn i flaska som tøyer plastrøret ut mot veggene i formverktøyet (dette kalles formblåsing). I bunnen av flaska ser man et litt annet mønster ved formskjøten (som er synlig på utsiden av flaska), nemlig der den opprinnelige plastpølsa er klipt av av formverktøyet. Denne fortykningen er lettest å se i bunnen av den typen plastkanner som man har spylevæske på.

 

Selv vanlig plastfolie blir laget ved å blåse opp et tynnere og mer tykkvegget plastrør. Dess mer man blåser, dess tynnere blir folien. Ved å klemme og smelte sammen foliepølsa med jevne mellomrom og deretter kappe av på den ene siden av sammenklemmingen får man enkle plastposer (f.eks søppelsekker). Med litt fiffigere verktøy lages sånne bæreposer du får på butikken og potetgullposer.

 

Det opprinnelige plastrøret ekstruderes, det vil si at oppvarmet plastmasse presses ut gjennom en formdyse til ønsket lengde. Faktisk er det sånn man lager aluminiumsprofiler også: Oppvarmet aluminium presses gjennom dyser og danner profiler som er flere meter lange før de kappes opp til ønsket lengde. Men aluminiumsprofiler kan selvsagt ikke formblåses etter ekstrudering.

 

Fantasi? Nei, jeg har besøkt flere ulike plastprodusenter og et aluminiumsprofilverk, så jeg har litt peiling på hva jeg skriver her. Jeg har dessverre ikke sett hvordan man lager akkurat bobleplast, men det forundrer meg mye om det gjøres på noen annen måte enn det jeg skrev i det andre avsnittet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...