Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
The word shampoo in English usage dates back to 1762, with the meaning "to massage". The word was a loan from Anglo-Indian shampoo, in turn from Hindi chāmpo (चाँपो /tʃãːpoː/), imperative of chāmpnā (चाँपना /tʃãːpnaː/), "to smear, knead the muscles, massage". It itself comes from Sanskrit/Hindi word "champā" (चम्पा /tʃəmpaː/), the flowers of the plant Michelia champaca which have traditionally been used to make fragrant hair-oil.
Lenke til kommentar
[...] Det er et rart ord når man smaker på det.

 

 

Jeg har funnet ut at de fleste ord bare blir meningsløse lyder når du sier det mange nok ganger.

Si eksos noen titalls ganger etter hverandre så skjønner du hva jeg mener.

Endret av Emomilol
Lenke til kommentar
Hvordan foregår egentlig kloning av f.eks. dyr?

Man tar en ubefruktet eggcelle. Så stikkes en supertynn hul nål inn i eggcellen og man suger ut cellekjernen som inneholder genene. Eggceller er digre celler, så de er forholdsvis lette å jobbe med. Så tar man f.eks en hudcelle fra det dyret man vil klone (lage en kopi av). Så stikkes en supertynn hul nål inn i hudcellen og man suger ut cellekjernen. Denne cellekjernen settes så inn i den tomme eggcellen ved hjelp av en supertynn hul nål. Hele prosessen overvåkes gjennom et mikroskop, for dette er så smått at selv et sylskarpt blikk blir for grovt. Når eggcellen nå har fått en cellekjerne som er helt like gener som de som er i det dyret man vil kopiere, så planter man denne eggcellen inne i livmoren til et hunndyr og gir henne litt ekstra kjønnshormoner slik at livmoren setter i gang prosessen med å utvikle eggcellen til et foster som til slutt fødes på normal måte som et normalt dyr, bortsett fra at det er en eksakt kopi av det klonede dyret.

 

De supertynne hule nålene lages ved ved å varme opp et glassrør til det blir mykt og deretter strekker man det, noe som gjør at det blir kjempelangt og supertynt. En fordel med glassrør er at man kan se cellekjernene når de glir gjennom røret. På dette bildet sees cellen med en holdenål til venstre og det supertynne glassrøret til høyre:

a2993569pk3.jpg

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Bare lurer, den holdenålen. Holder den på plass med vakuum? Eller suger svakt så den ikke glir vekk?

 

Har et snedig spørsmål forresten :)

 

I for eksempel Friends ser vi at de gjør noen av karakterene feite i noen episoder. Skjønner selvsagt at de bruker en "fat-suit" eller noe lignende for å å fet kropp, men hvordan klarer de å få fjeset til å se feitere ut, samtidig som det ser naturlig ut?

Lenke til kommentar
Jeg har spist "toast" (stakt i toastjern) nesten ved hvert måltid siden rett før nyttår, er det for mye? (/farlig?)

Kommer vel an på hvor mye du trener og slikt. Men maten du spiser generelt bør ikke bli for ensidig. Men jeg antar at du spiser middag og andre måltider, så hvis du ikke bare lever på ost, skinke og brødskalker, så tror jeg du er utenfor faresonen. :D

 

Edit: Leif

Endret av ZeroZ
Lenke til kommentar
Bare lurer, den holdenålen. Holder den på plass med vakuum? Eller suger svakt så den ikke glir vekk?

Jeg tipper det siste.

Tror det er mest sannsynlig at cellen holdes fast med et lite vakuum eller en trykkforskjell i nålen - et konstant sug ville nok sugd "for mye" etter en stund.

Lenke til kommentar
Hvordan er ståa angående hjemmebrent? Er det ulovlig uansett eller slipper du unna hvis mengden og kundekretsen er liten nok?

 

 

Det er jo egentlig bare husflid ;)

 

nesten konsekvent er folk upresise både i spørsmålsformulering og svarformulering når det gjelder slike "er det lov å"-spørsmål.

 

som trønderene er flinke til, er det viktig å skille mellom snørr og bart. en ting er hva som er lov, en annen ting er oppdagelsesrisikoen. lovlighet er for det meste binært, enten true eller false.

...

Det vil alltid være et spørsmål om hvor man trekker grensa. Husker svakt en sak hvor en hjemmebrenner brukte husflid-argumentet+at det utelukkende var små mengder til eget bruk for å oppnå frifinnelse. Jeg *tror* han ble frikjent men husker dessverre ikke sikkert...

Lenke til kommentar
Jeg har spist "toast" (stakt i toastjern) nesten ved hvert måltid siden rett før nyttår, er det for mye? (/farlig?)

Kommer vel an på hvor mye du trener og slikt. Men maten du spiser generelt bør ikke bli for ensidig. Men jeg antar at du spiser middag og andre måltider, så hvis du ikke bare lever på ost, skinke og brødskalker, så tror jeg du er utenfor faresonen. :D

 

Edit: Leif

Middag og andre måltider er ca det samme. Bor alene og er skikkelig lat når det kommer til det å lage mat =P

Lenke til kommentar

Hvor hardt toaster du skivene dine? Sånn generelt er brent mat ikke bra, 'kullet' inneholder ofte små mengder kreftfremkallende stoffer.

 

Tror nok du burde vurdere å få et litt mer variert kosthold. Du bør hvertfall ha skikkelig middag annenhver dag.

Lenke til kommentar
Hvor hardt toaster du skivene dine? Sånn generelt er brent mat ikke bra, 'kullet' inneholder ofte små mengder kreftfremkallende stoffer.
Er ikke det svarte så og si nesten rent karbon?

Jeg fant følgende på: http://matportalen.no/Saker/1095422196.97

Hvor mye brent mat kan man spise uten at det er farlig? Hvis f.eks. skorpen på pizzaen er litt brent, bør man da absolutt ikke spise den selv om det smaker godt?

 

Svar:

Ved prosesser som steking, grilling og røyking, kan det dannes ulike helseskadelige stoffer. De mest kjente stoffgruppene er:

- PAH (polyaromatiske hydrokarboner). PAH-forbindelser kan være kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.

- Stekemutagener. Dette er en fellesbetegnelse på en rekke kreftfremkallende forbindelser som dannes ved steking av kjøtt og fisk, og som har mutagene egenskaper (skader arveanleggene).

- Akrylamid. En forholdsvis nyoppdaget forbindelse i mat som i hovedsak finnes i stekte og friterte stivelsesrike matvarer, som potet- og kornprodukter (f.eks ristet brød).

 

Ingen av disse ulike prosessframkalte forurensningene utgjør noen akutt helserisiko i de mengdene som finnes i maten, og det anses ikke å være farlig dersom man skulle komme til å spise en svartbrent skorpe av for eksempel kjøtt eller brød av og til. Stoffene vil først og fremst være skadelige ved jevnlig inntak over lang tid.

 

Mennesker har stekt og grillet mat gjennom tusener av år. Men selv om risikoen for å utvikle kreft gjennom konsum av mat med slike stoffer regnes som forholdsvis liten, bør man likevel forsøke å redusere inntaket. Med bakgrunn i deres mutagene egenskaper, er det ønskelig å ha så lave nivåer som mulig i mat.

 

Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, unngå hardsteking. I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.

 

Det aller viktigste rådet er å spise variert og ikke ensidig grillede eller stekte matvarer. Ved koking blir temperaturen som regel ikke høy nok til at skadelige stoffer dannes, derfor bør man generelt koke mer og steke mindre av maten.

 

Svaret er vurdert av Anders Tharaldsen i Mattilsynet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...