Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2

Snorre

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Rabbid

Rabbid

Skrevet
Skrevet (endret)
Sidan DemoniZer tydeligvis brukte litt tid på det innlegget skal det få ligge, men vennligst ikkje kommenter det, har allerede fjerna eit par unødvendige innlegg. :)

8963190[/snapback]

Så vidt jeg vet har ikke DemoniZer skrevet det, jeg har lest det en gang for noen år siden, og kan finnes overalt på nettet.

 

Kun en enkel "kopier og lim inn".

 

Jeg lurer på om hvor mange som søker etter "Mercedes" på Google hver dag :p

Endret av IQ
Lenke til kommentar
Kakofoni

Kakofoni

Skrevet
Skrevet (endret)
Ingen kjente reinsdyrarter kan fly. Men, det er fremdeles omtrent 300.000 arter av levende organismer som ikke er klassifisert, og selv om de fleste av disse er insekter og bakterier kan man ikke fullstendig utelukke flygende reinsdyr som kun julenissen har sett.

 

Det er omtrent 2 milliarder barn (personer under 18 år) i verden. Men siden nissen (tilsynelatende) ikke betjener barn av muslimer, hinduer, jøder og buddhister blir arbeidspresset redusert til 15% av totalen, altså omtrent 378 millioner barn iflg. det amerikanske Population Reference Bureau. Ved gjennomsnittlig 3,5 barn per husholdning utgjør det 91,8 millioner hjem. En antar at det er minst ett snilt barn i hvert av disse.

 

Nissen har 31 timer jul å utføre arbeidet på, takket være forskjellige tidssoner og jordrotasjonen. En antar at han reiser fra øst til vest (hvilket virker logisk). Dette utgjør 822,6 besøk pr. sekund. Det betyr at for hvert hjem med snille barn har nissen 1/822 sekund til å parkere, hoppe ut av sleden, klatre ned pipa, dele ut gavene, klatre tilbake opp pipa, komme seg i sleden og reise til neste hus. Hvis vi antar at hver av disse 91,8 millioner besøkene er jevnt fordelt over jorda (hvilket de selvsagt ikke er, men av hensyn til utregningene henger vi oss ikke opp i det), snakker vi om ca. 1,28 km per husstand, en reise på tilsammen 117,5 millioner km. Da regner vi ikke med nødvendige stopp av den typen de fleste av oss er nødt til å ha minst én gang i løpet av 31 timer, i tillegg til spising osv.

 

Dette betyr at julenissens slede må bevege seg 1067,3 km/sekund, 3000 ganger lydens hastighet. For sammenlikningens skyld: det raskeste menneskelagde kjøretøy, romsonden Ulysses, beveger seg ved ynkelige 45 km/sekund. Et konvensjonelt reinsdyr kan oppnå en hastighet på 55-60 km/time.

 

Sledens lasteevne og vekt er et annet interessant tema. Anta at hvert barn ikke får mer enn et middels stort legosett (1/2 kg). Da vil sleden veie 321.300 tonn (ekslusive nissen), hvilket definitivt må kalles overvekt. På land kan et konvensjonelt reinsdyr trekke maks. 500 kg. Om vi endog antar at et flygende reinsdyr kunne trekke så mye som ti ganger den normale vekten, kunne vi ikke klare jobben med f.eks. 8 eller 10 dyr. Vi ville trenge 71.420 reinsdyr. Dette øker totalvekten - sleden ikke medregnet - til 353.430 tonn. Igjen, for sammenlikningen, dette er fire ganger vekten av passasjerskipet "Queen Elisabeth".

 

353.000 tonn ved en hastighet på 1000 km/sekundet medfører en enorm luftmotstand - denne ville varme opp reinsdyrene på samme måten som når et romskip kommer inn i atmosfæren. Lederparet ville absorbere energi tilsvarende omtrent 14,3 trilliarder joule per sekund. Hver. Kort sagt, de ville gå opp i flammer nærmest øyeblikkelig, etterfulgt av supersoniske smell. Hele reinsdyrfølget ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund.

 

Nissen selv ville forøvrig bli utsatt for sentrifugalkrefter 17.500,06 ganger større enn tyngdekraften. En nisse på 125 kg ville bli presset mot sleden med en kraft på 2,2 tonn.

 

Konklusjon: Hvis julenissen virkelig noensinne har delt ut gaver på julaften, er han død nå.

8961972[/snapback]

 

Et regnestykke påstår at fysikkens lover hindrer Julenissen i å få levert alle gavene, og at nissen sågar ville brent opp i atmosfæren hvis han forsøkte. Våre eksperters konklusjon er klar: Nissen klarer jobben, og jula er reddet!

Hver jul sirkulerer regnestykket som har fått navnet ”Julenissens fysikk”. Regnestykket forsøker å så tvil om at Julenissen klarer å levere gaver til alle snille barn i verden – og fremdeles holde seg innenfor fysikkens lover.

 

For å få levert gaver til alle som skal ha, hevdes det, vil nissen måtte bevege seg så fort at han ville brent opp på grunn av luftmotstanden, blitt revet i filler av tyngdekraften eller andre gufne skjebner vi ikke unner Julenissen.

 

Mange biter på disse utregningene. Ja, det har til og med vært et tilfelle der en prest fikk så kraven passet etter å ha forklart små barn at nissen ikke fantes. Heldigvis, vil noen si, måtte presten be om unnskyldning til de strigråtende barna.

 

Fordi; selv om fysikken i regnestykket er tilsynelatende god, hviler resonnementet på et helt feil premiss, nemlig at Julenissen ikke finnes. Selv små barn skjønner at dette premisset er helt feil!

 

Hvordan skal så Julenissen sørge for at snille barn får gavene sine, og redde jula nok en gang? For å utrede dette viktige spørsmålet samlet forskning.no fire av landets skarpeste forskere; astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard, fysikkprofessor Gaute Einevoll, matematikkprofessor Nils Lid Hjort og nisseekspert Ane Ohrvik.

 

De skred til verket i dypt alvor.

 

Ioneslede

 

Hvis Julenissen skal kunne levere gaver til alle snille barn, må sleden hans fly så fort at luftmotstanden ville brent ham opp. Men det er jo allerede dokumentert at nissen tåler å hoppe ned i piper der det sprengfyres. Så hvordan løser Nissen varmeproblemet?

 

- Nissen har jo åpenbart et ioneskjold med ladede partikler, holdt sammen av et magnetfelt, rundt hele sleden sin. Dette gjør at han fint tåler varmen, påpeker Knut Jørgen Røed Ødegaard, som også kaster nytt lys over nattehimmelen:

 

– Det er mange meteorsvermer i desember. Mange astrofysikere, også tilsynelatende seriøse kjendis-astrofysikere ved universitetet, påstår at disse lysene på himmelen skyldes støvkorn som kommer inn i atmosfæren og brenner opp. Men dette er bare noe tull de sier fordi de ikke tør innrømme sannheten: At lysene skyldes at julenissen farer ut og inn av jordens atmosfære mens han reiser rundt kloden og leverer gavene til jul!

 

Ødegaard mener nemlig at nissen sparer mye tid, energi og luftmotstand på å lagre gavene i verdensrommet. Selv et nytt snøbrett veier fint lite når det er i vektløs tilstand.

 

– Dessuten reiser ikke Julenissen i våre fire dimensjoner (husk at tiden er en fjerde dimensjon), men benytter seg av så mange som 11 dimensjoner. Disse dimensjonene gjør det også lett å hente gavene fra hans lager på Nordpolen, understreker Ødegaard, mens Nils Lid Hjort og Gaute Einevoll minner om at moderne strengteori åpner for hele 26 dimensjoner.

 

Jo flere dimensjoner – jo lettere å levere gaver.

 

Einstein = Julenissen?

Slik fysikk er Gaute Einevolls spesialfelt, og han bringer en dristig hypotese på banen:

 

– Vi snakker her om å flytte materie, og ingen hadde vel mer peiling på materie enn Albert Einstein. Tør jeg påpeke at den bustete fysikeren minner ganske mye om Julenissen? Einstein kom med sin spesielle relativitetsteori i 1905, og den generelle relativitetsteorien i 1916, men etter at Coca-Cola mer eller mindre definerte Nissens utseende i 1930, kom det ikke så mye nytt fra Einstein. Jeg har lurt på om dette skyldes at Einstein ble nissen… spekulerer Einevoll.

 

Han mener påstander om at Einstein aldri klarte å koble kvanteteorien med relativiteten, skjuler det faktum at det berømte bustehodet har arbeidet i skjul med å hjelpe Nissen og gjort ham til en slags ”Quanta Claus”.

 

En annen løsning på problemet er å skape to nisser på julaften. Fysikken er som følger: Med mye energi tilgjengelig kan man i følge Einsteins formel E=mc² lage både en materienisse og en antimaterie-nisse på julaften. Andre juledag slår disse nissene seg sammen igjen slik at energien kan brukes neste jul. Antimaterie-nissen – eller anti-nissen – er en ganske skummel fyr. Et hvert barn som hilser på ham vil eksplodere.

 

– På engelsk heter nissen "Santa", og bytter man så vidt om på bokstavene får man "Satan", påpeker Einevoll.

 

Tilfeldig? Neppe!

 

Nissen – en klimatrussel?

 

– Selv om Nissen bruker både ioneskjold og dimensjonsreiser, vil nok luftfriksjonen være et problem, innrømmer astrofysiker Ødegaard.

 

– Så mange flere mennesker det har blitt de siste årene, blir det også flere snille barn, mer nisseferdsel og mer luftfriksjon. Dermed er det jo naturlig å forklare oppvarmingen av polbassenget med all den ekstra varmen som utløses. Men dette vil jo løse seg selv i et historisk perspektiv, for hvis barna blir for snille, vil all isen på polene smelte. Da blir det ikke vinter mer, og dermed ingen jul.

 

Dette avføder en diskusjon om ”de slemme barnas problem”: Hvorfor slemme barn også får gaver, og hvorvidt man av hensyn til miljøet bør få barn til å være litt slemmere – uten at ordensproblemene i skolen blir større.

 

Nisseekspert Ane Ohrvik mener man heller bør snu på flisa.

 

– Kanskje Julenissen burde stille høyere krav? spør hun, og foreslår et prikkesystem for uskikkelige barn. Nissen får jo allerede mye post hvert år, og det å sende med et prikkekort vil kanskje ikke være noe stort problem, påpeker hun.

 

Nils Lid Hjort, på sin side, foreslår at byråkratiet kan begrenses ved at hver familie rapporterer om barnas oppførsel direkte til bygdefogden og futen.

 

Nissen ser deg

 

Et annet spørsmål er hvordan Julenissen vet hvor de snille barna er. Gaute Einevoll foreslår at barns nisseluer kan måle hjerneaktiviteten til barn ved å plukke opp det ørlille magnetfeltet som genereres av tankene deres. Denne informasjonen kan så videresendes til Rudolfs gevir, som selvsagt fungerer som et avansert antennesystem.

 

Ane Ohrvik påpeker at mange amerikanere hevder at Rudolfs røde nese er et meget avansert navigasjonssystem, og at man dessuten har uttrykket ”Santa Claus sees you” – noe som tyder på at Julenissen har visse synske evner.

 

Nils Lid Hjort, på sin side, antyder et samarbeid mellom Julenissen og det gamle østtyske sikkerhetspolitiet STASI.

 

STASI-arkivene er fremdeles hemmeligstemplede, og det synes åpenbart at det er her informasjonen om snille og slemme barn befinner seg, mener Hjort, som ikke avviser et mulig samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller enkelte bygdeprester, som ofte har en nærmest nifs evne til å se om barna har vært snille eller slemme.

 

Flygende reinsdyr

 

En annet tilsynelatende umulighet ved Julenissen er reinsdyrene hans, som ikke nøyer seg med å traske viddelangs. Nils Lid Hjort mener det ikke er så rart med flygende reinsdyr.

 

– Det finnes flygende arter overalt, og dinosaurene lever i beste velgående, men de har fått fjær og er nå fugler. Dermed er det ikke noe stort paradoks at vi skal ha flygende reinsdyr, mener han.

 

Gaute Einevoll, som jobber med fysikk i organiske systemer, påpeker at det er litt rart at reinsdyra ikke har vinger. Mens Ødegaard elegant løser problemet:

 

– Julenissen bruker selvfølgelig vakuumenergien. Sleden og reinsdyrene bruker den frastøtende energien til å kompensere for tyngdekraften og dermed kan de fly.

 

Og deretter glir samtalen over i diskusjoner om hvorvidt Julenissen har valgt Nordpolen på grunn av at stedet er sosialt, religiøst og politisk nøytralt, multivers-teorier med massevis av universer med hver sin nisse, og så videre.

 

Pappa med løsskjegg?

 

Det finnes som nevnt en rekke useriøse og spekulative påstander om Julenissen. Den mest uholdbare av disse er nok at nissen simpelthen er pappa som kler seg om i garasjen:

 

– Det er det verste jeg har hørt, sier Nils Lid Hjort.

 

Han er professor, og burde vite hva han snakker om.

 

Selv om Hjort innrømmer at Julenissens besøk ofte faller sammen med at pappa må ut for å måke snø, finnes det tilstrekkelig mange eksempler på at både nissen og pappa er til stede samtidig til å avkrefte at det er noen entydig sammenheng her.

 

– Jeg vil si som man sier i de alternative miljøene: Selvsagt finnes det mange useriøse og til og med falske nisser der ute. Men det betyr ikke at det ikke finnes noen ekte nisser, sier Einevoll og slår fast:

 

– Hvis jeg bodde alene på Nordpolen, og skulle besøke et barn og dets mor, ville jeg også forsøke å gjøre det mens far var ute, sier han, og antyder dermed opprinnelsen til det sosialrealistiske diktverket "I Saw Mommy Kissing Santa Claus".

 

I det hele tatt har panelet vist hinsides enhver rimelig tvil at Julenissen ikke bare benytter seg av avansert fysikk, men også er en strålende organisator.

 

– Nissen bor jo på Nordpolen, og det er ikke mye som skjer der bortsett fra at Børge Ousland er innom en gang i blant. Så han har jo hele året på å forberede seg, påpeker Gaute Einevoll.

 

Dermed kan barn i alle aldre slappe av: Fysikkens lover sørger for at det blir jul i år også.

 

 

:tease:

 

Beklager lang post

Endret av Mr. Crowley
Lenke til kommentar
femftifem

femftifem

Skrevet
Skrevet (endret)
Fins Julenissen?

8961507[/snapback]

 

Ingen kjente reinsdyrarter kan fly. Men, det er fremdeles omtrent 300.000 arter av levende organismer som ikke er klassifisert, og selv om de fleste av disse er insekter og bakterier kan man ikke fullstendig utelukke flygende reinsdyr som kun julenissen har sett.

 

Det er omtrent 2 milliarder barn (personer under 18 år) i verden. Men siden nissen (tilsynelatende) ikke betjener barn av muslimer, hinduer, jøder og buddhister blir arbeidspresset redusert til 15% av totalen, altså omtrent 378 millioner barn iflg. det amerikanske Population Reference Bureau. Ved gjennomsnittlig 3,5 barn per husholdning utgjør det 91,8 millioner hjem. En antar at det er minst ett snilt barn i hvert av disse.

 

Nissen har 31 timer jul å utføre arbeidet på, takket være forskjellige tidssoner og jordrotasjonen. En antar at han reiser fra øst til vest (hvilket virker logisk). Dette utgjør 822,6 besøk pr. sekund. Det betyr at for hvert hjem med snille barn har nissen 1/822 sekund til å parkere, hoppe ut av sleden, klatre ned pipa, dele ut gavene, klatre tilbake opp pipa, komme seg i sleden og reise til neste hus. Hvis vi antar at hver av disse 91,8 millioner besøkene er jevnt fordelt over jorda (hvilket de selvsagt ikke er, men av hensyn til utregningene henger vi oss ikke opp i det), snakker vi om ca. 1,28 km per husstand, en reise på tilsammen 117,5 millioner km. Da regner vi ikke med nødvendige stopp av den typen de fleste av oss er nødt til å ha minst én gang i løpet av 31 timer, i tillegg til spising osv.

 

Dette betyr at julenissens slede må bevege seg 1067,3 km/sekund, 3000 ganger lydens hastighet. For sammenlikningens skyld: det raskeste menneskelagde kjøretøy, romsonden Ulysses, beveger seg ved ynkelige 45 km/sekund. Et konvensjonelt reinsdyr kan oppnå en hastighet på 55-60 km/time.

 

Sledens lasteevne og vekt er et annet interessant tema. Anta at hvert barn ikke får mer enn et middels stort legosett (1/2 kg). Da vil sleden veie 321.300 tonn (ekslusive nissen), hvilket definitivt må kalles overvekt. På land kan et konvensjonelt reinsdyr trekke maks. 500 kg. Om vi endog antar at et flygende reinsdyr kunne trekke så mye som ti ganger den normale vekten, kunne vi ikke klare jobben med f.eks. 8 eller 10 dyr. Vi ville trenge 71.420 reinsdyr. Dette øker totalvekten - sleden ikke medregnet - til 353.430 tonn. Igjen, for sammenlikningen, dette er fire ganger vekten av passasjerskipet "Queen Elisabeth".

 

353.000 tonn ved en hastighet på 1000 km/sekundet medfører en enorm luftmotstand - denne ville varme opp reinsdyrene på samme måten som når et romskip kommer inn i atmosfæren. Lederparet ville absorbere energi tilsvarende omtrent 14,3 trilliarder joule per sekund. Hver. Kort sagt, de ville gå opp i flammer nærmest øyeblikkelig, etterfulgt av supersoniske smell. Hele reinsdyrfølget ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund.

 

Nissen selv ville forøvrig bli utsatt for sentrifugalkrefter 17.500,06 ganger større enn tyngdekraften. En nisse på 125 kg ville bli presset mot sleden med en kraft på 2,2 tonn.

 

Konklusjon: Hvis julenissen virkelig noensinne har delt ut gaver på julaften, er han død nå.

8961972[/snapback]

 

Det er seriøst det beste jeg har lest på lenge!

 

edit: Hvor mye koster det for en sekser med dopapir?

Endret av Nrjey
Lenke til kommentar
co2

co2

Skrevet
Skrevet
Så nå fikk jeg vitnemål. Hvordan/hvor sender jeg vitnemålet?8963329[/snapback]
Fekk du ikkje med ein ettersendingsslipp saman med dei fyrste papira du fekk? Det har iallfall eg fått, frå UiB. Denne skal du legge saman med vitnemålet, og adressa står på den.

8963748[/snapback]

 

Ja, men jeg krysset jo av på at jeg skulle ettersende, altså ikke sammen med den lappen.

Lenke til kommentar
.Marcus

.Marcus

Skrevet
Skrevet
Dersom man skal sende en pakke fra utlandet (USA), hva skal pakken merkes med for å komme til meg?

 

Er dette korrekt:

 

Navn Navnesen

Gateadresse 1

1234 (Postnummer) Byellerkommune

Norway

8964916[/snapback]

 

Ville dratt til med en N foran postnummer, i dette tilfellet "N-1234" eller "N1234"

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...