Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Kor varmt er det inni ei lyspære (kjem vel an på lyspæra, men lat oss seie ei vanleg 60W) ??

Wolfamtråden er på 3000° om jeg husker rett.

Burde ikke glasset smelte når tråden er på 3000 grader?

Nei, det er bare selve tråden i midten av lyspæra som er såpass varmt. Og det er dessuten vakuum inni lyspæra så det er ikke så fryktelig stor varmeoverføring fra wolframtråden til glasset heller.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Kor varmt er det inni ei lyspære (kjem vel an på lyspæra, men lat oss seie ei vanleg 60W) ??

Wolfamtråden er på 3000° om jeg husker rett.

Burde ikke glasset smelte når tråden er på 3000 grader?

Nei, det er bare selve tråden i midten av lyspæra som er såpass varmt. Og det er dessuten vakuum inni lyspæra så det er ikke så fryktelig stor varmeoverføring fra wolframtråden til glasset heller.

 

Men hvorfor er da pæren inmarri varm, når man tar på den? Men hvor varm er den uta på da?

Lenke til kommentar

Det sier jo seg selv at når man har en wolframtråd på flere tusen grader i nærheten av noe så vil en betydelig mengde energi bli overført til glasset i form av varme. Jeg vil tro at lyspæra har en makstemperatur på sånn ca 100-200 grader. For kraftigere lamper (arbeidslamper) kreves spesialglass som tåler temperaturer opptil 400-500 grader.

Lenke til kommentar
Men hvorfor er da pæren inmarri varm, når man tar på den? Men hvor varm er den uta på da?

 

Det sier jo seg selv at når man har en wolframtråd på flere tusen grader i nærheten av noe så vil en betydelig mengde energi bli overført til glasset i form av varme. Jeg vil tro at lyspæra har en makstemperatur på sånn ca 100-200 grader. For kraftigere lamper (arbeidslamper) kreves spesialglass som tåler temperaturer opptil 400-500 grader.

 

Som LarsP sa. Hvis lyspærer virkelig var 3000 grader på utsiden, ville det vært litt mer enn bare litt ubehagelig å ta på den :p

 

Og forresten, en liten korrigering. Jeg sa "det er ikke så fryktelig stor varmeoverføring fra wolframtråden til glasset heller". Med det sa jeg at varmeoverføringen ikke er så stor i forhold til hvor varmt det faktisk er, ikke at det ikke skjer varmeoverføring i det hele tatt. Det er jo denne varmeoverføringen som er årsaken til at lyspæren er 100-200 grader (hvis LarsP har rett), men det er ikke mye i forhold til at det er en wolfram-tråd på 3000 grader noen cm unna.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981234789
Da antar jeg at filmen faktisk ikke sendes i 16:9, men i 2.39:1.

 

Du kan jo uansett ta en titt i menyen på spilleren og se om det er noen bokser som ikke er krysset ut.

 

men hvorfor er dagens standard på tver 16:9 da?

har sett noen dvder som er i 16:9 og fyller hele skjermen..

 

bak på HD DVD koveret står det 16x9 og 2.4:1

Endret av Slettet+981234789
Lenke til kommentar
For en del år siden var det sikkert ingen som trodde at vi noengang kom til å få muligheten til å ta opp lyd og bilde. Er det noen som jobber med å ta opp lukt digitalt, og er det mulig at det skjer en gang i fremtiden?
Bilde = lys = fotoner

Lyd = endringer i lufttrykk

Lukt = molekyler i luft

Å ta opp lukt blir derfor litt vanskelig!

Digitale luktsensorer har eksistert i 10-20 år allerede men de første modellene var svært begrensede i antall stoffer de kunne lukte. Digitale "neser" brukes en del i næringsmiddelindustrien. For ca 18 år siden var jeg på omvisning på Mack ølbryggeri og der skrøt de fælt av den nye digitale "nesen" de hadde kjøpt inn for veldig mange penger. Hensikten med den var at den skulle lukte på alle tomflaskene som kom inn for å kunne optimalisere rengjøringen og ikke bruke unødvendig mye vann og såpe på flasker som allerede var ganske rene. "nesen" kunne skille mellom en drøss med ulike stoffer og kunne lukte ganske små konsentrasjoner. Denne teknologien har utviklet seg en god del de siste 20 årene og nå koster tilsvarende sensorer bare en liten brøkdel av det de gjorde den gangen. Det gjør også at de er langt mer utbredt i industrien.

 

Jeg har ikke hørt om luktsensorer for privatpersoner ennå, men vet at japanerne produserte lukt"høytalere" for privatpersoner for ca 5-6-7 år siden. Det var meningen at man skulle kunne sende luktmeldinger til hverandre via chattetjenester. Luktgeneratoren var koblet til med USB til pc-en og hadde et sett med "luktpatroner" og en liten vifte som ga en svak bris av lukt mot pc-brukeren. Luktpatronene kom stort sett i diverse velduftende varianter. Illeluktende varianter var teknisk mulig men ville neppe blitt noen salgssuksess. Jeg har ikke hørt om luktgeneratoren de siste 5 årene så jeg antar at hele konseptet har dødd ut.

Lenke til kommentar
men hvorfor er dagens standard på tver 16:9 da?

har sett noen dvder som er i 16:9 og fyller hele skjermen..

 

bak på HD DVD koveret står det 16x9 og 2.4:1

Fordi det er dette (16:9 - 1.78:1) som er kompromisset mellom den amerikanske (1.85:1) og den europeiske (1.66:1) standarden. Det kom vel som forbedring av den gamle 4:3-standarden, siden vi mennesker også ser i vidformat. Det er rett og slett mer estetisk enn den gamle, mer kvadratiske formen.

 

Problemet er at kinofilmene kommer i format a là 2.40:1 og i stedet for å redigere to forskjellige versjoner så gir filmselskapene ut DVD/HD DVD-filmene i 2.40:1, bare med sorte felt over og under filmruten slik at den skal passe på en 16:9-TV.

 

Filmen din er dermed en 2.40:1-film som er tilpasset til en widescreen-TV. For å fylle hele skjermen så må bildet strekkes vertikalt.

Lenke til kommentar
Om man sitter på msn og snakker med en kar som befinner seg på den andre siden av kloden, vil jo han se beskjeden du sender neesten umidelbart etter at du trykker enter.

 

For at dette skal gå an må jo ettellerannet bevege seg fra f.eks MIN data her, og til mottakerens?

Og det må holde en helsikkes fart, nær lysets hastighet eller? Merkelige greier!

Signalhastigheten har SeaLion forklart for lenge siden, men jeg har en annen vinkling på det hele:

Jordas omkrets er ca 40 000 km. Dersom man prater med noen på nøyaktig den andre siden så er den teoretisk korteste avstanden 20 000 km. I praksis går nok kablene langt i fra korteste vei så vi kan godt regne den kabelavstanden som 40 000 km. Lysets hastighet er 300 000 km/s. Med lysets hastighet tar det 40 000 / 300 000 = 0,133 sekunder før signalet er fremme på den andre siden av jorda. Responsen tilbake tar ytterligere 0,133 sekunder. Forsinkelsen blir dermed på omtrent et kvart sekund. Vanlige mennesker har en reaksjonsevne som bruker omtrent 0,1-0,3 sekunder så hvis du ber vedkommende i andre enden å taste B så raskt som mulig etter at du har tastet A i messenger-vinduet så vil du se B'en omtrent 0,35 - 0,55 sekunder etter at du ser din egen A.

 

Hva er det som skjer når man pisker fløte til krem og så til smør. Hvordan blir en flytende veske til å bli en hard klump?.

Man kan piske oppvaskvann/badevann til skum som ser ganske fast ut. Det samme skjer når man pisker fløte til krem men med en viktig forskjell: boblene blir mye mindre enn i oppvasken/badekaret. Små bobler sprekker ikke så lett som store og når de små sprekker så er det bare de som ligger helt i overflata og dermed frigjør luft ut av massen som minker volumet på den piskede kremen. Store bobler som sprekker kan frigjøre luft som ligger flere centimeter nede i skumbadet. At fløte kan skille seg til smør er en annen prosess. Det skjer ved at de ørsmå fettboblene som ligger godt blandet som et "væske-i-væske"-skum i fløten, kolliderer nok ganger til at de slår seg sammen. Omtrent som ørsmå dampdråper kan slå seg sammen og lage regndråper. Jo mer man pisker jo mer vil de små fettboblene kollidere og lage smørklumper.

 

Går det ann å flytte på spiserøret? Får når jeg tar tak i spiserøret så kjenner jeg at jeg kan flytte det litt.

 

Så kan man ta et godt tak å rykke til alt man klarer og få det ut av posisjon, eller sitter det bom fast?

Man kan dydde litt på det, men hvor mye vet jeg ikke. Det finnes minst en måte å finne det ut på men jeg vil ikke anbefale den.

 

Sett at man kapper toppen av et lite grantre og snur dette opp ned og setter det i en bøtte med vann. Vil treet da suge vann fra toppskuddene og oppover mot rotenden?

 

Eller er det mer effektivt (hvis man først har et opp-ned-tre som trenger vann) å montere en vannbeholder rundt rotenden som nå er øverst? Vil treet da suge vann nedover mot toppen som "vanlig", men nå også med hjelp fra tyngdekraften?

Det har vært forsket på hvordan diverse planter vokser i vektløs tilstand. Jeg vet ikke om gran er testet men vil tippe at de vannledende celle-rørene i stammen er ganske enveis innstilt og vanskelig/umulig å skifte strømningsretning på. Dvs. at vann aldri går fra knoppene mot røttene, om jeg gjetter riktig, uansett om treet står opp ned eller ikke.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-105082

Når mennesker får et nytt hjerte fra en annen person, hvordan klarer personen å leve når hjertet er ute av kroppen til det friske hjerte kommer på plass?

 

Kan godt være mulig jeg har sett for mye på film, og at man ikke kan få et nytt hjerte fra andre. :p

Lenke til kommentar
Kor varmt er det inni ei lyspære (kjem vel an på lyspæra, men lat oss seie ei vanleg 60W) ??

Vanlige lyspærer er mellom ca 2000 og 2500 °C avhengig av lysstyrke og farge. Glødetråder som lyser naturlig med de "varmeste" fargene (gul-oransje) har lavest temperatur mens de som lyser så intenst hvitt at fargen heller mer mot lyseblå har de høyeste temperaturene. Smeltepunktet til wolfram er på hele 3422°C men så høye temperaturer ville gjort tråden uhyre svak. For å oppnå en brukbar levetid på tråden brukes temperaturer langt under smeltepunktet. Det finnes likevel spesialpærer som bare er ment å virke noen minutter eller timer som har en trådtemperatur på over 3000°C. Glasspæra på vanlige 60W pærer er normalt litt over 100°C. Det sjekker man enkelt ved å slikke litt på fingeren og sette den mot pæra et øyeblikk. Sier det "fssssst" så er det godt over 100°C.

Lenke til kommentar
Er det sant at alle prosessorer i en serie, for eksempel Core 2 Duo blir lagd helt likt(hvis vi ser bort fra cache)? og Noen prosessorer tåler høyere frekvens enn andre, og det er slik verdien på prosessoren blir satt?

Det stemmer. Først produseres de som teoretisk identiske eksemplarer på en wafer. Deretter kuttes de fra hverandre og testes individuelt. Små avvik i produksjonen gir betydelige avvik i hvilken hastighet og varmeutvikling de gir. Etter en grundig testing brennes multiplier, produktnavn, og en rekke andre detaljer i et lite fastminne (ROM) i prosessoren. Så får den lokk og brent inn navn og noen andre koder oppå lokket.

 

Altså, er en prosessor dyr fordi den er "Sjelden"?

Nei. De prises nesten utelukkende ut i fra hva markedet er villig til å gi for dem. Pris-strategien er det salgsleddet til produsenten som velger, ikke produksjonsleddet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...