Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Naturligvis, men jeg antok at han mente i psi (evt omregnet til kilo per tomme for oss nordmenn). Det er trossalt det som er standarden når man snakker om slagkraft og andre trykkrelaterte "aktiviteter". Om det så er tilfellet at Tyson faktisk slo med et trykk på 40kg/90lbs per kvadrattomme, så er dette veldig lite. Foreman og en rekke andre boksere har nemlig blitt målt til verdier over 1000 lbs/tomme^2 (psi).

 

NB: Mener ikke å fremstå som en kverrulant her. ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Fargene man ser er et resultat av bølgelengden til lyset. Bølgelengden er igjen et resultat av den energien som frigjøres når et foton blir emmitert. Denne energien svarer til formelen:

 

E = hc/λ

 

Hvor E er energi, h er Plancks konstant (6,626... x 10^-31 J x s), c er lyshastigheten i vakum (~3 x 10^8 m/s) og λ er bølgelengden til det som blir emmitert.

 

Bølgelengdene og frekvensen (f = c/λ) finner man igjen i det elektromagnetiske spekteret:

 

 

 

Electromagnetic-Spectrum.png

 

 

Som nevnt tidligere så er ikke mennesket i stand til å se noe i UV-delen av spekteret. Men, det er påvist at noen insekter kan se nyanser av UV-stråling. Hvem vet hva vi er i stand til å gjøre x antall år i fremtiden (ikke at jeg ser noen grunn til at vi skulle utvikle den evnen/sansen)?

Lenke til kommentar
Hvorfor bruker de ikke tak/glass over formel 1 førerne. Ville de ikke blitt mer aerodynamiske da?

Jo, men glass er tungt og vekt er alfa og omega i F1-biler. Dessuten kjøres løpene i svært varme land, og i stedet for å bruke masse vekt og effekt på å blåse friskluft gjennom en lukket kupé er det mer effektivt å la sittebrønnen forbli åpen. I tillegg er det av og til avgjørende at føreren kommer seg ut i en fei, og da vil et tak i vranglås være sjebnesvangert.

 

F1-biler er forresten ikke utformet for å gi lav luftmotstand, men for å gi et stort marktrykk slik at man kan forsere svingene i størst mulig hastighet. I hastigheter over 160 km/t gir en F1-bil såpass stort marktrykk at den kunne vært kjørt opp ned oppe i taket på tuneller. For det er hvor høy hastighet man klarer å holde gjennom svingene som avgjør hvem som får de beste rundetidene, høy fart på rettstrekkene klarer alle F1-bilene å oppnå til tross for en luftmotstandskoeffisient som er høyere enn for lastebiler.

Lenke til kommentar

A er mindre berusende, siden det har mellom 0 og 0,7% alkohol. B har opptil 2,75% alkohol, og disse to beskattes ikke som alkoholholdige drikker. Klasse C (lettøl) er mellom 2,75 og 3,75, mens vårt vanlige butikkøl er klasse D på opptil 4,75%.

 

Videre går klassene slik:

E 4.75-5.75 vol.pst.

F 5.75-6.75 vol.pst.

G 6.75-7.00 vol.pst.

 

Det finnes jo øl som er sterkere enn 7%, men jeg tipper det skattelegges som svakvin.

Lenke til kommentar
Finnes det en teoretisk maksstørelse for stjerner?

Ja, er stjernen stor nok (mer korrekt: har stor nok masse), vil stjernens eget tyngdefelt få den til å falle sammen om seg selv og implodere til et svart hull.

 

Ja, men hva om stjernen ikke er på vei til å slukne? Det er jo pga. solen fortsatt fusjonerer, at den ikke kollapser, og er så stor som den er. Det er jo det som gjelder for alle stjerner. Fusjonen i sentrum presser utover med samme trykk som tyngdekraften presser innover.

Det der blir vel mest en definisjonssak: en stjerne er en stjerne så lenge den er en stjerne. At det er en balanse mellom tyngdekraft og noe annet er korrekt, men den utoverrettede kraften trenger ikke bare å være fusjon eller strålingstrykk (ref elektromagnetiske krefter og Paulis eksklusjonsprinsipp), men også "neutron degeneracy" dersom du også tar med neutronstjerner.
Eller mener du at man kommer til et punkt der den rett og slett er for massiv til at fusjonsprosessene kan motstå tyngdekreftene? Egentlig skulle jeg jo tro det, for jo større stjerner er, jo kortere varer de.
I farten kommer jeg på et par mulige scenarier for kollaps:

- trykket synker, f.eks. fordi hydrogen-til-heliumprosessen tar slutt og tyngre elementer fusjoneres. Prosessen er omfattenede, men grovt forenklet svulmer stjernen opp til en gigant før forbrenningsmulighetene tømmes og en når jern-toppen, og løpet er kjørt: trykket faller, tyngdekraften forblir stor og kollapsen er igang.

- stjernen vokser pga. tilført masse støvsugd fra en litt for nærgående stjerne: massen stiger, tyngdekraften øker, mulig det blir en nova eller supernova og deretter kommer kollapsen.

Lenke til kommentar
Kan øyet til et menneske registrere flere farger enn det vi kan i dag?

Stavene og tappene er så vidt jeg vet ikke i stand til å registrere farger enn det vi kan i dag, men jeg er mer usikker når det kommer til linsen og resten av øyet. Skal ikke se bort i fra at disse kan fokusere andre bølgelengder enn dagens synlige lys.

Mulig det er sent på kvelden for meg, men jeg er usikker på spørsmålet og forvirret av svaret, så det er mulig jeg misforstår litt.

 

Uansett: det finnes kjemiske grep en kan ta for å se litt inn i det infrarøde, uten bruk av elektronikk.

 

Øyet, mer spesifikt netthinnen, kan se ultrafiolett (UV). Dette spekteret blir filtrert i linsen, så om linsen erstattes med en linse uten UV-filter, så kan du se UV. Dette var tilfellet med eldre typer kunstige linser som ble operert inn for å kurere grå stær (katarakt), men siden UV er skadelig for netthinnen, har moderne kunstige linser UV-filter.

 

Hvordan vil hjernen tolke denne fargen? Vil den være i stand til det? Man kan jo bare prøve å se for seg en ny farge... Temmelig umulig.

Farve oppleves ved at øyets netthinne har tapper for rødt, grønt og blått lys (derav RGB-skjermer). En som ser litt inn i IR vil oppleve det som en slags rødfarve, mens UV vil virke blå/fiolett. Øyets optikk er tilpasset synlig lys, og det er mulig at lysbrytingen i linsen og hornhinnen for IR og UV blir merkbart anderledes (slik det er på endel kamera). I så fall vil en merke at det blir litt rart å fokusere på disse farvene.

 

De som ser IR klager vissnok på at foto ikke gjengir farver korrekt siden foto ikke har nok rødt for disse, antar det er slik for kino og TV også. De som ser UV opplever at solnedgangen varer litt lengre enn for oss andre siden de ser UV spredt fra himmelen etter at solen har gått ned i horisonten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...