Gjest Slettet-XHLacM Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hva trenger man tånegler til? Jeg kan ikke huske noen spesefik gang jeg har hatt brukt for det. Beskytte det som er under tåneglen, selfølgelig. Lenke til kommentar
ⅵdar Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvordan ser pi ut på totallssystemet da? Hva med 12-, 16-, 20-tallssystemet? Kan ikke nevne noen tall her, men jeg vet at Pi er irrasjonalt i alle tallsystemer. Ikke i pitallsystemet Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Kan vel dra frem humlen som egentlig ikke skal kunne fly? Og hvilken teori er det som sier at humler ikke skal kunne fly? FYI så er ALL ingeiørvitenskap feil, men det forskjellige teorier er nærme nok virkeligheten i de situasjoner de er ment anvendt. IllVit har svart på dette. Man trodde før at humlen ikke kunne fly, eller dvs. man kunne bevise at humlen ikke kunne holde seg oppe med vingene. Selvsagt måtte dette være feil, siden humler kan jo fly! Løsningen fnat man ut en stund senere, da man innså at humlers vinger er bøyelige og bøyer seg ved hvert vingeslag, og det gav den ekstra oppdriften som gjør at humler kan fly. Dette er bare det jeg husker, det var forklart bedre i IllVit. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Det skjer noe lignende i dagliglivet også, men i langt mildere former. Alle kjemiske reaksjoner enten avgir varme (eksoterm) eller tar varme fra omgivelsene (endoterm). De eksoterme omgjør ørlite masse til energi og de endoterme omgjør ørlite energi til masse. Er du sikker? Jeg tviler ikke på at det blir gjort om til masse, men jeg mener at det da blir dannet nøyaktig like mange anti-partikler som gjør at de utsletter hverandre, og blir til energi i form av gammastråling igjen. Det er jo en del av forklaringen på BigBang. Ved BigBang ble det jo for hver 2 milliarder og 1 partikler, dannet 1 000 000 001 partikler og 1 000 000 000 partikler. De aller fleste utslettet hverandre, men pga. denne bittelille ujevnheten, ble ikke alt til gammastråling, og vi har alle de stjernene og andre massive objekter i universet. Dette er jo greit, og er så vidt jeg vet en godkjent teori, men det de ikke får til i CERN etc. er å få denne ujevnheten. Mener at de der får nøyaktig like mange anti-partikler som vanlige partikler, og de sitter igjen med energi igjen. Det jeg ikke skjønner da, er hvirdan en endoterm reaksjon kan skape masse, altså få energi til å bli til masse. Den eneste måten jeg får dette til å gå opp, er ved at denne energien som blir til masse, blir til energi igjen med en gang, men en annen form, så det blir allikevel kaldere. Uansett, kan være jeg er på villspor her, men det er slik jeg husker det Fritt frem til å rette feil folkens. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvordan ser pi ut på totallssystemet da? Hva med 12-, 16-, 20-tallssystemet? Kan ikke nevne noen tall her, men jeg vet at Pi er irrasjonalt i alle tallsystemer. .... Men man kan ikke tenkes at jeg lurer på begynnelsen? På samme måte som når noen spør om hvordan pi ser ut med 10-tallssystemet så legger man seg ikke på ryggen og spriker for så å rope at det er irrasjonelt? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 (endret) Det skjer noe lignende i dagliglivet også, men i langt mildere former. Alle kjemiske reaksjoner enten avgir varme (eksoterm) eller tar varme fra omgivelsene (endoterm). De eksoterme omgjør ørlite masse til energi og de endoterme omgjør ørlite energi til masse. Det tror jeg ikke blir helt riktig. Energien som kommer/forsvinner går med til å holde sammen/løse opp bindinger i molekylene. Endret 15. desember 2007 av A-Jay Lenke til kommentar
Sewero Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvem var den første som skrev på forumet her? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvordan ser pi ut på totallssystemet da? Hva med 12-, 16-, 20-tallssystemet? 10: 3.14159265358979323846... 2: 11.001001000011111101101010100010001000010111011... 8: 3.110375524210273... 12: 3.184809493B93... 16: 3.243F6A8885D... 20: 3.2GCEG9GBI1... Vær obs på at de siste sifrene kan være upresise på grunn av avrunding. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvordan ser pi ut på totallssystemet da? Hva med 12-, 16-, 20-tallssystemet? Konvertor Kan vel dra frem humlen som egentlig ikke skal kunne fly? Ja, den er fin. Den beregnet løft fra vingene ut i fra klassisk teori om aerodynamikk som igjen er gjort på grunnlag av hvordan aerodynamikk fungerer for flyvinger. Nærmere analyse ved hjelp av mikromekanikk og datamodeller har derimot avslørt at det er andre prinsipper som gjelder for så små vinger i så høy hastighet og med de vingebevegelsene. Humler får nemlig rundt 3-4 ganger så mye løft ved at den produserer virvler som gir mye høyere lufthastighet på oversiden av vingene enn tidligere antatt. Mysteriet er altså løst. Vi vet nå hvilke flere teorier man må ta hensyn til for å få humler til å fly i teorien også. Og hvilken teori er det som sier at humler ikke skal kunne fly? Klassisk flyteknikk. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Jeg tviler ikke på at det blir gjort om til masse, men jeg mener at det da blir dannet nøyaktig like mange anti-partikler som gjør at de utsletter hverandre, og blir til energi i form av gammastråling igjen. Det er jo en del av forklaringen på BigBang. Ved BigBang ble det jo for hver 2 milliarder og 1 partikler, dannet 1 000 000 001 partikler og 1 000 000 000 partikler. De aller fleste utslettet hverandre, men pga. denne bittelille ujevnheten, ble ikke alt til gammastråling, og vi har alle de stjernene og andre massive objekter i universet. Dette er jo greit, og er så vidt jeg vet en godkjent teori, men det de ikke får til i CERN etc. er å få denne ujevnheten. Mener at de der får nøyaktig like mange anti-partikler som vanlige partikler, og de sitter igjen med energi igjen. Det jeg ikke skjønner da, er hvirdan en endoterm reaksjon kan skape masse, altså få energi til å bli til masse. Den eneste måten jeg får dette til å gå opp, er ved at denne energien som blir til masse, blir til energi igjen med en gang, men en annen form, så det blir allikevel kaldere. Uansett, kan være jeg er på villspor her, men det er slik jeg husker det Fritt frem til å rette feil folkens. Joda, de får det til. Det er forøvrig nøyaktig samme forklaring på hvorfor det finnes atomkjerner tyngre enn jern i universet. Disse ble ikke skapt ved big bang men er laget stjerner og stjerneeksplosjoner. F.eks kan jern + jern bli til Cadmium selv om cadmium veier ørlite mer enn summen av jernkjernene. Det skjer noe lignende i dagliglivet også, men i langt mildere former. Alle kjemiske reaksjoner enten avgir varme (eksoterm) eller tar varme fra omgivelsene (endoterm). De eksoterme omgjør ørlite masse til energi og de endoterme omgjør ørlite energi til masse.Det tror jeg ikke blir helt riktig. Energien som kommer/forsvinner går med til å holde sammen/løse opp bindinger i molekylene. Det stemmer, men på hvilken måte bevares energien i bindinene? Svaret er at bindingsenergien lagres i form av masse. Men det er snakk om utrolig lite energi i forhold til fusjon/fisjons-prosesser så det er også utrolig liten masseforskjell. Hvem var den første som skrev på forumet her? Jeg tror det var Amund. Han registrerte seg 2. juni 2001 og var en av initiativtagerne til å lage forumet. De aller første innleggene var rene testposter som har blitt slettet i ettertid. Det første gjenlevende innlegget er nr 77 skrevet av Wundel den 24. juli 2001. Lenke til kommentar
Rasks Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 hvorfor har man hår under armene? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Det skjer noe lignende i dagliglivet også, men i langt mildere former. Alle kjemiske reaksjoner enten avgir varme (eksoterm) eller tar varme fra omgivelsene (endoterm). De eksoterme omgjør ørlite masse til energi og de endoterme omgjør ørlite energi til masse.Det tror jeg ikke blir helt riktig. Energien som kommer/forsvinner går med til å holde sammen/løse opp bindinger i molekylene. Det stemmer, men på hvilken måte bevares energien i bindinene? Svaret er at bindingsenergien lagres i form av masse. Men det er snakk om utrolig lite energi i forhold til fusjon/fisjons-prosesser så det er også utrolig liten masseforskjell. Det var interessant. Hva slags type partikler blir de til da? Lenke til kommentar
Laffe Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Det har sikkert blitt spurt før.. Hvorfor detter man ikke ut av senga? (sef har vi noen av de som gjør det.. men) ville det vært det samme hvis du haddet sovet 100 meter over bakken Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Jeg har en PowerBall med LEDs inni. Disse får strøm fra en generator inni, som får strøm av at jeg snurrer kulen. Er det noen som kan finne ut hvor mange watt den genererer ved f.eks. 10 000 RPM? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Det skjer noe lignende i dagliglivet også, men i langt mildere former. Alle kjemiske reaksjoner enten avgir varme (eksoterm) eller tar varme fra omgivelsene (endoterm). De eksoterme omgjør ørlite masse til energi og de endoterme omgjør ørlite energi til masse.Det tror jeg ikke blir helt riktig. Energien som kommer/forsvinner går med til å holde sammen/løse opp bindinger i molekylene.Det stemmer, men på hvilken måte bevares energien i bindinene? Svaret er at bindingsenergien lagres i form av masse. Men det er snakk om utrolig lite energi i forhold til fusjon/fisjons-prosesser så det er også utrolig liten masseforskjell. Det var interessant. Hva slags type partikler blir de til da? Ingen. Det er snakk om endringer i massen til de partiklene som er der. Dvs. elektronene siden atomkjernen ikke endres i de kjemiske reaksjonene. Elektroner beveger seg i elektronskallene med nært lysets hastighet. Som vi kjenner fra den relativistiske fysikken så påvirkes massen relativistisk ved så høye hastigheter. Elektronenes masse kan påvirkes gjennom hastighet og formen på banene. Lenke til kommentar
Velociraptor Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Er det lov å bruke en "bong" i Norge ? For å røyke vanelig eller smakstilsat tobakk ( ikke narkotika / hasj ) Lenke til kommentar
Lemkin Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 hvorfor har man hår under armene? Kan være både for å redusere friksjonen, samt samle opp svette. Det siste har med at kroppen produserer svette i forskjellig tykkelser og med forskjellige lukter. Før dagens moderne hygeniske samfunn (altså, før samfunnet og sivilisasjonen slik vi kjenner den) var sterk lukt en måte å tiltrekke seg det motsatte kjønn (som altså har motsatt effekt i dagens samfunn). Å samle opp svetten i håret gjorde at lukten ble sterkere og holdte seg lengre. Merk at dette er svette som blir produsert under armene og i skrittet. Så en kan godt tenke seg til at både kjønnshår og hår under armene hadde samme funksjon. Lenke til kommentar
Lemkin Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Er det lov å bruke en "bong" i Norge ? For å røyke vanelig eller smakstilsat tobakk ( ikke narkotika / hasj ) Det er vel lov å bruke en bong i Norge. Finner ingenting på lovdata.no om verken "bong" eller "pipe" (sistnevnte ga treff på to forskjellige stoffer som står på narkolisten). Vannpiper er lovlig i Norge, men det er litt sketchy å ta med seg noe sånn over grensa fra utlandet og inn til Norge. Lenke til kommentar
Programvare Skrevet 15. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 15. desember 2007 Hvordan fungerer oppladning til en iPod? Jeg tenker på elektronene og sånn. Når den er fullladet, blir det ikke sendt flere elektroner til abbteriet da? Lenke til kommentar
tendilenz Skrevet 16. desember 2007 Rapporter Del Skrevet 16. desember 2007 (endret) Hvordan fungerer oppladning til en iPod? Jeg tenker på elektronene og sånn. Når den er fullladet, blir det ikke sendt flere elektroner til abbteriet da? Riktig. Oppladning til iPod fungerer som oppladning av ethvert abbteri. Potensialet blir lavere og lavere etterhvert som abbteriet blir ladet. Når abbteriet er helt ladet er det ingen inne i iPoden som roper etter elektroner lenger og strømmen stopper. Endret 16. desember 2007 av tendilenz Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå