Snedige ting du lurer på V.2

[Kahuna]

Vanskelig å si. Det er ikke helt bra å bygge ned matjord så kanskje det er bedre å bygge tett så vi kan bygge ned *mindre* matjord? Kowloon er for ekstremt, selv om de som bodde der hadde gode minner om det i etterkant. Derimot kan vi kanskje nærme oss Grünerløkka eller indre Paris? Med 10000 innbyggere/km2 er det tett nok til at vi får utnyttet fordelene ved å bodd tett, for infrastruktur, kollektivtransport, tjenester, fritidstilbud osv. Samtidig som tette byer lar det være igjen mer areal matjord og skau.

[Simen1]

Hong Kong er jo spesielt med tanke på tomtepriser og tilgang på areal. Norge er nesten i motsatt ende av skalaen. Vi har plenty av areal å bygge på, også dersom vi ser helt bort fra de ca 2,5% av Norges areal som er dyrket. Vi har også store arealer med dyrkbare områder som per i dag ikke er dyrket og som er uegnet for bebyggelse pga kvikkleire.

Norge mangler ikke areal. Vi må ikke bo i høyden som Hong Kong. I Norge handler det om et misforstått syn på forurensning. Transport trenger ikke forurense noe særlig hvis det legges opp til transport med minimal forurensning. Nullutslippskjøretøy er for eksempel en av satsingene som tar oss i riktig retning uten å måtte bygge noe norsk Kowloon. Byer og bydeler som minimerer behovet for transport ("alt" på hvert sted) er en annen strategi for å minke transportbehovet. Gang og sykkelveier som er skjermet mot vær og vind lokalt kan også minke behovet for de mer energikrevende og kostbare transportformene. Det er veldig mye man kan gjøre dersom man designer en by eller et tettsted fra bunnen av. Mye av årsaken til dagens utslipp skyldes at nytenking er begrenset av dagens bygningsmasse og infrastruktur. Alt må passe inn i hvordan byene så ut for hundre år siden, delvis på grunn av verning av gamle historiske bygg. Bygger man en ny by et nytt sted så kan man tenke gjennomgående nytt uten de begrensningene. Finn et stort flatt berg som er uegnet for dyrking av mat og etabler ny by der. En Kristiansand kvadraturen anno 2000-tallet.

Saudi-Arabia har en ny universitetsby som jeg ikke husker navnet på som er bygget fra bunnen av. I tillegg har de framtidsplaner om en "vertikal" by kalt "the line". Den er ikke min stil akkurat, men det kan sikkert hentes en liten klype inspirasjon fra det prosjektet, men det bør selvsagt være 3D i stedet for "the line" og fornorskes kraftig.

 

[Kaplan]

Kaplan skrev (På 20.1.2023 den 14.27):

Enten er min Google-fu i dårlig form om dagene ellers så finnes ikke dette lett tilgjengelig på nett, men: Jeg har en (excel-)liste med masse (150-ish) adresser, alle i Oslo eller omliggende kommuner (altså det svært sentrale Østland). Jeg skulle gjerne hatt alle plottet med et lite kryss eller noe sånt på et kart, f.eks Google Maps eller tilsvarende. Vet noen om en måte eller tjeneste som kan gjøre dette kjapt og greit? Altså at jeg bare kan lempe inn en liste og få ut et kart med oversikt over hvor disse adressene er?

 

Skavold skrev (På 20.1.2023 den 16.33):

https://support.google.com/mymaps/answer/3024836?hl=en&co=GENIE.Platform%3DDesktop#zippy=,step-prepare-your-info,step-import-info-into-the-map

Kan dette være noe?

 

Kaplan skrev (På 20.1.2023 den 20.06):

Ja, se der ja. Jeg tittet på en eller annen artikkel om import til Google Maps før i dag, men fikk da forståelsen at importfilen måtte ha koordinater, så jeg begynte å lete etter en måte å batchkonvertere adresser til koordinater. Men der står det at det skal være mulig med adresser. Får prøve litt i morgen!

 

Update på dette: Løsningen til Skavold fungerte utmerket. Jeg la inn tittel i kolonne A, adressen rett frem i kolonne B og importerte som xlsx-fil. Google spyttet ut akkurat det jeg ville ha, et kort med markører for hver adresse:) Takk for hjelp!

 

 

[Flin]

Sjørøver skrev (På 20.1.2023 den 11.03):

Er effektiviteten i atomkraftverk linær? Om du bare produserer på halv kapasitet, vil drivstoffet vare dobbelt så lenge? 

Sånn rent fysisk så vil vel det stemme ja. Du får ut en viss mengde energi per gram, men det er kanskje noen ingeniørtekniske detaljer som har innvirking på saken. 

[Dragavon]

Flin skrev (5 timer siden):

Sånn rent fysisk så vil vel det stemme ja. Du får ut en viss mengde energi per gram, men det er kanskje noen ingeniørtekniske detaljer som har innvirking på saken. 

No er det jo slik at den radioaktive henfallingen som utløyser ein radioaktiv reaksjon i ein reaktor er konstant. Radioaktivt materiale avgir stråling og henfaller til ett annet radioaktivt materiale, og til slutt til bly. Dette er ein naturleg prosess som pågår uavbrutt heile tida. Det er blant annet dette som blir utnyttet til å datere kor gamle bergarter er, eller organisk materiale med det folk har hørt om som carbondatering.

I ein reaktor så samlar vi så mykje radioaktivt materiale at det kjem over ein kritisk masse, og vi får ein kjernefysisk reaksjon. Så bremser vi den prosessen ved å føre staver med materiale som absorberer radioaktiv stråling inn i kjernen. Eller motsatt, man fører staver med radioaktivt materiale inn i ein kjerne med absorberende materiale. Det trur eg er hipp som happ.

Så henfallet vil være konstant i det radioaktive brenselet sjølv om reaktoren kjører på 50% kapasitet, men om det har noe å seie for kor mykje energi vi kan få ut veit eg rett og slett ikkje. Kanskje berre dersom du kjøyrer reaktoren på veldig lav kapasitet i veldig lang tid.

Endret 23. januar 2023 av Dragavon

[Simen1]

Dragavon skrev (1 time siden):

No er det jo slik at den radioaktive henfallingen som utløyser ein radioaktiv reaksjon i ein reaktor er konstant.

Nei, det er ikke riktig. I en kjernefysisk reaktor (som det ligger i navnet) så styrer man reaksjonshastigheten. - i motsetning til for eksempel karbon-14 datering. Reaksjonshastigheten reguleres sånn at man får passe varmeutvikling slik at damp-generator-systemet får den mengde damp som det er dimensjonert for.

Det stemmer nok som @Flin sier ganske bra med lineær skalering. Kjører man verket på 50% så varer drivstoffet omtrent dobbelt så lenge som ved 100%. Skal man flisespikke videre så blir det nok ørlite større trykktap ved 100%, ørlite mer tap i transformatorer med mer, så det er nok detaljer som endrer effektiviteten ørlite. Men i all hovedsak er det nok lineært.

@Sjørøver har kanskje et oppfølgingsspørsmål om hvorfor kjernekraftverk ofte kjøres på 100% konstant. Her må man huske at brenselet koster knøttlite i forhold til drift (som koster det samme uansett %) og avskrivning (som også koster det samme uansett %). Disse store og konstante postene gjør at kjernekrafta blir billigst dersom den får produsere 100% hele tida. Kjører den på 50% så har de omtrent samme driftsutgifter, men bare halvparten så mange kWh å fordele det på. Da blir det dyrt produserte kWh.

 

[Sjørøver]

Simen1 skrev (3 timer siden):

har kanskje et oppfølgingsspørsmål om hvorfor kjernekraftverk ofte kjøres på 100% konstant. Her må man huske at brenselet koster knøttlite i forhold til drift (som koster det samme uansett %) og avskrivning (som også koster det samme uansett %). Disse store og konstante postene gjør at kjernekrafta blir billigst dersom den får produsere 100% hele tida. Kjører den på 50% så har de omtrent samme driftsutgifter, men bare halvparten så mange kWh å fordele det på. Da blir det dyrt produserte kWh.

Spørsmålet kom etter en diskusjon om fremtidig energiproduksjon i Norge som vi hadde på jobb. Det ble spekulert i om det var fornuftig å kjøre reaktorer på del-last når vi hadde mye vær avhengig kraftproduksjon. Vi hadde fått det for oss at det var drivstoffet som var dyrt, så hele diskusjonen ble rett og slett feil. Hvordan ser kostnadsfordelingen ut på et kjernekraftverk?

[Simen1]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Hvordan ser kostnadsfordelingen ut på et kjernekraftverk?

Jeg fant to kilder: 1 og 2.

 

[Dragavon]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Nei, det er ikke riktig. I en kjernefysisk reaktor (som det ligger i navnet) så styrer man reaksjonshastigheten. -

Eg trur du misforstår meg her.

Det eg seier er at henfall vil fortsette uansett effekt du tar ut i reaktoren. Sjølv i en heilt nedstengd reaktor vil det fortsetje. Så ein liten mengde av brennstoffet vil "forsvinne".

[Flin]

Det stemmer vel det ja, men sånt rent praktisk så er det snakk om ganske lite. Etter 100 år er man ikke i nærheten av å ha miste en promille engang. U253 har en halveringstid på flere hundre millioner år.

[Mr.M]

i morgen kan visst noen vinne 1 milliard kroner i Euro Jackpot

så for å belyse vinnersjanse i relasjon til andre tingen vi omgir oss med, -hva er sjansen for å dra hjem den premien i forhold til f.eks. dø av korona-virus, hvis du fra før er en sunn & frisk 25 åring?

jeg er dessverre svak i utregninger sjøl, men liker ymse  problemstillinger, så henvendelsen går vel til "tungvekterne" her inne som liker å "løse" denslags.

[Skurupu]

I USA døde 6749 personer mellom 18 og 29. (https://www.statista.com/statistics/1191568/reported-deaths-from-covid-by-age-us/)
15,8% av befolkningen er mellom 18 og 29. (https://www.marketingcharts.com/featured-30401)
USAs befolkning er 336.042.652. (https://www.worldometers.info/world-population/us-population/)

15,8% av 336.042.652 er 53.094.739. Så 53.094.739 personer i USA er mellom 18 og 29.
6749 av 53.094.739 er 0.01271124~%.

Sannsynligheten for å vinne Euro Jackpot er 1:140.000.000 per rekke eller 0,000000771428571428~%.

 

Sannsynligheten for å dø av covid er 16477 ganger større enn sannsynligheten for å vinne Euro Jackpot.

 

Endret 26. januar 2023 av Skurupu

[:utakt]

Men spiller amerikanere Euro jackpot? 

[Skurupu]

Jeg vurderte å nevne det, ja. 😄

Samtidig så er sjansen for å dø av Covid lavere i Europa enn i USA. Det var bare de tallene jeg fant lettest.

Endret 26. januar 2023 av Skurupu

[Mr.M]

Skurupu skrev (10 timer siden):

Sannsynligheten for å dø av covid er 16477 ganger større enn sannsynligheten for å vinne Euro Jackpot.

det burde være til ettertanke for uvaksinerte som bruker penger på euro jackpot   (og tror de skal vinne mot korona)

når det er sagt, så er vel egentlig prosentvis døde i tyveårene langt lavere enn den statistikken viser, siden store flertall døde gjerne hadde underliggende sykdommer. Min forutsetning, altså "fra før helt friske" så tror jeg vi kan telle antallet (for Norges del) på ei hånd. Og USA kanskje 100

Men selv det gir muligens dårligere odds å bruke penger på spill.

Endret 26. januar 2023 av Mr.M

[Flin]

Oddsen for lotto er og blir utrolig dårlig, det er helt latterlig usannsynlig å vinne. Det er bortkasta penger og en uting, enkelt å greit. Samtidig veit jeg at jeg kommer til å sette noen hundrelapper på spill i dag. Jeg spiller ikke lotto veldig ofte og for meg er det helt klar verdt å tape 200 kr hvis det gir meg muligheten til å vinne flere hunder millioner, iallefall en gang i blant. Det er ikke alle valg som tas basert på matematikk og logikk, noe jeg personlig er glad for.

[Karltorbj]

Flin skrev (20 minutter siden):

 Jeg spiller ikke lotto veldig ofte og for meg er det helt klar verdt å tape 200 kr hvis det gir meg muligheten til å vinne flere hunder millioner

Er en ikke med, skjer det ingenting.

En god regel er, at du skal aldri spille for mer, enn det du har raad til aa tape.

[Delvis]

Har jo hørt det mye, at de hos ISP'en lett kan følge med på hvilke sider du besøker, og hva du gjør på internett.
Det jeg lurer på, er hvordan spesifikt det foregår.
Hvor mange kunder har feks Telia, og hvor mange er pålogget samtidig og surfer rundt på en rekke sider? Det varierer nok etter hvilken tid på døgnet det er osv. 
Men det er vel ofte flere tusen samtidig? Da må det være veldig mange ansatte som er engasjert med å følge med på hva alle disse gjør på internett?
Hvis det er sånn at de følger særlig med da? Eller tar de bare stikkprøver av og til? Noen som kjenner til hvordan det foregår?

Endret 27. januar 2023 av Delvis

[Benjamin butt on]

Isbilen skrev (På 9.6.2007 den 0.02):

UVB-stråler stoppes helt av glass, og det er de vi blir brune av.

Men antar at UVA slipper gjennom  så man kam fortsatt få hudkreft av å sitte får mye ved vinduet  i sterk sol

[Simen1]

Flin skrev (1 time siden):

Oddsen for lotto er og blir utrolig dårlig, det er helt latterlig usannsynlig å vinne. Det er bortkasta penger og en uting, enkelt å greit. Samtidig veit jeg at jeg kommer til å sette noen hundrelapper på spill i dag. Jeg spiller ikke lotto veldig ofte og for meg er det helt klar verdt å tape 200 kr hvis det gir meg muligheten til å vinne flere hunder millioner, iallefall en gang i blant. Det er ikke alle valg som tas basert på matematikk og logikk, noe jeg personlig er glad for.

Hovedproblemet med norsk tipping er at bare 50% går tilbake til premier. Hos andre bettingselskap ligger dette ofte langt over 90%. Derfor blir det utrolig dårlige odds på lang sikt å gamble på norsk statsgamblingselskap. De andre 50% går i all hovedsak til offentlige oppgaver som blant annet idrett. Dvs. finansieringen via norsk tipping er et alternativ til å finansiere den samme idretten over statsbudsjettet. Det er med andre ord en slags frivillig 50% skatt på gambling, i all hovedsak øremerket til idrett. Statistisk gambler personer med dårlig råd mer enn de med god råd, så dette belaster jo motsatt av den norske skattemodellen (der rike skatter mer enn fattige). Jeg spissformulerer gjerne og kaller det idiotskatt. Svært høy skatt på å gjøre en elendig gambling, sammenlignet med andre bettingselskaper. En skatt som rammer først og fremst de fattige.

Norsk tipping har så vidt jeg vet heller ingen forvaltning av pengene i perioden mellom innbetaling av "lodd" og utbetaling av premie. Så selv de 50% som går tilbake til premier fungerer som en slags sparekonto med 0% rente.

Norsk tipping er derimot en slags skinnhellig moralsk vokter over sin egen business. En utrolig merkelig bukken og havresekken-stilling i utgangspunktet, men det blir verre. Den reklamefrie statskanalen NRK gir de gratis reklametid i beste sendetid hver lørdag. Egne reklamesendinger som varer 5-6 minutter. "Reklamefritt" i følge en merkelig definisjon av hva reklame er og ikke er. Andre land må se på dette statlige monopol-gamblingsystemet på statskanalen som en sjokkerende rar norsk særegenhet. For å si det pent.

Mye av dette kunne vært ryddet opp i og gjort mye mer etisk riktig, forvaltet pengene bedre og gitt idretten mer etiske melkekuer, men jeg lar dere tygge litt på den i stedet for å lage en vegg med tekst og presentere min løsning.