Snedige ting du lurer på V.2

[E.C.]

@Mr.M: Det er egentlig ikke et dumt spørsmål. Det er ikke alltid hjernen vår oppfatter problemstillingene på "riktig måte" slik at svaret kan bli annerledes enn først estimert. For eksempel i elektronikk der du ved å legge til en ekstra motstand i parallell faktisk reduserer den totale motstanden til kretsen. Den aller første tanken for de fleste er at mer motstand vil gi mer totalt motstand, ikke mindre.

Når det gjelder vektene så er det totalen fra alle vektene som blir din kroppsvekt. Om du hadde plassert to eller fire badevekter på en enda større vekt så ville du se at uansett hvordan du står på de mindre vektene så vil verdien på den store forbli uendret.

[Jotun]

To spm:

1. Smaker melk fra de forskjellige ku rasene likt? Eller er det meieriet som gjør noe med den slik at melka på kartong smaker kkkt hver gang?

2. Elbil. Ved lading på 400V tn nett. Bruker elbilene fase N leder eller fase fase? 

Kan se ut som f.eks polestar bruker Fase N leder x 3 og dermed lader med 230V. Men trodde det var mer vanlig å utnytte spenningen mellom fasene og lade med 400V 🤔

[Frank Drebin]

Jotun skrev (5 timer siden):

1. Smaker melk fra de forskjellige ku rasene likt? Eller er det meieriet som gjør noe med den slik at melka på kartong smaker kkkt hver gang?

Slik jeg forstår det så er det homogeniseringen på meieriet som gjør at all melk smaker likt. Det finnes kuraser som gir feitere melk enn andre, så jeg vil tro at smaken påvirkes av dette.

[Hårek]

Jotun skrev (7 timer siden):

2. Elbil. Ved lading på 400V tn nett. Bruker elbilene fase N leder eller fase fase? 

Kan se ut som f.eks polestar bruker Fase N leder x 3 og dermed lader med 230V. Men trodde det var mer vanlig å utnytte spenningen mellom fasene og lade med 400V 🤔

Alle (så vidt jeg vet) lader på 230V. Hvis man hadde hatt en 3-fas lader på 400V så hadde det blitt et problem å koble den til en stikkontakt.
Det er 3 moduler, som kan kobles om. På 3-fas TN er det da en 16A modul for hver fase. På 1-fas kobles modulene i paralell, og blir konfigurert til å trekke nødvendig mengde strøm. 

[Jotun]

Men trodde man da mistet den store fordelen med 400v nettet, at man får mer effekt ut med samme strømtrekk 🤔

Var heller ikke klar over at å få ombord laderen til å svelge unna både 400 og 230 var et spesielt stort problem....? 

Endret 24. mai 2022 av Jotun

[Simen1]

Jotun skrev (6 minutter siden):

Men trodde man da mistet den store fordelen med 400v nettet, at man får mer effekt ut med samme strømtrekk 🤔

Var heller ikke klar over at å få ombord laderen til å svelge unna både 400 og 230 var et spesielt stort problem....? 

Man mister egentlig ikke fordelen, men det blir kanskje ikke så synlig. Strømmen går egentlig fra fase til fase, bare at den går omveien via N og en annen likeretter som er 120 grader ute av fase med den første, og tilsvarende for neste fase osv. Dvs. Siden de tre fasene er 120 grader ute av fase med hverandre og strømmen i hver av disse er i fase med fasespenninga, så vil de tre strømmene som går til N være like store og 120 grader ute av fase med hverandre, altså nuller hverandre ut. Det vil si at man kan måle 0A i N selv om alle likeretterne trekker 16A fra hver sin fase mot N.

[Jotun]

Supert svar! Takk! 

[Kahuna]

Hvor stor andel av vaffelen jeg spiste i går blir lagret? En vaffelplate med syltetøy inneholder omtrent 300kcal. Fett inneholder 9kcal per gram, altså tilsvarer den vaffelplata at jeg la på meg 33g. Forutsatt 100% effektiv konvertering og lagring og at kroppen min ikke gjorde en form for kompenserende tiltak, som å 'skru opp varmen' for å brenne den ekstra maten.

[Pliscin]

Grunnregelen er vel at hvis man spiser mer kcal enn man forbruker, så legger man på seg. Ergo har aktivitetsnivået og metabolismen noe å si for dette. Andre faktorer er også om glykogenlagrene er fulle eller ei, hvis ikke så blir sukker lagret som glykogen. Og om du er fat-adapted eller ei. Hvis du er det, så vil fett i fra maten bli brukt som energi, hvis ikke, så vil mer av fett du spiser sannsynligvis bli lagret som fett. Gitt at du er i kalorioverskudd. Forbrenningen blir skrudd opp som følge av at du spiser, men om det går til "varme" eller ei, varierer ut i fra noen faktorer. Hvor raskt maten blir tatt opp i kroppen avhenger også av måltidets størrelse og f.eks hvor mye fiber det er i karbohydratene.

[Kahuna]

Men hvor effektiv er kroppen til å lagre fett? Om jeg har fått de kaloriene jeg trenger den dagen når jeg spiser en vaffel, hvor mye av den lagres til senere? Halve vaffelen? Et hjerte?

[Jotun]

Min kropp er sykt effektiv til å lagre fett  🤷‍♂️

[Pliscin]

I utgangspunktet er jo menneskekroppen veldig flink til å lagre fett. Det er bare å se på andelen av overvektige i verden. Men årsaken til akkurat det er jo at vi har god tilgang til mat, og at maten vi spiser ofte er prosessert slik at den inneholder mer kcal og sukker/fett enn hva som vokser/lever i naturen. Samt lavere aktivitetsnivå. Hadde vi bare spist rene frukt/grønnsaker/kjøtt uten prosessering og vært aktive mesteparten av dagen, slik som mange var i steinalderen f.eks. så ville vi ikke hatt i nærheten like mange overvektige. Så er det individuelle faktorer, som genene styrer. Noen har naturlig mer muskelmasse enn andre, noen har høyere/lavere metabolisme, noen har anlegg for karbo eller fett som primær næringskilde, noen har høyere appetitt, større volum på magesekk, preferanser på ulike matvarer. Noen har også gener som gjør at de er bygd større enn andre, og lagrer fett mye lettere. Regnestykket er sammensatt. Hvorvidt man legger på seg eller ei av div matvarer er som å se skogen for bare trær. Man må se f.eks på hvor mange kcal man inntar i løpet av en uke, en måned, et år og se på totalene, ikke bare på den ene vaffelen. Blir du mett så kanskje spiser du mindre til neste måltid.

[Dragavon]

Slik eg har forstått det så mener jo vitenskapen no at kroppen vår er "programmert" til å legge fort på seg.

Rett og slett fordi de menneskene som hadde evne til å legge raskt på seg når der var overflod av mat hadde mere å tære på og klarte seg bedre når det var lite mat.

[John-B]

Vil promilletester/blodprøve slå ut likt, uavhengig av personens toleranse eller hvor mye vedkommende har spist? 

Som kjent føler en seg mye raskere full om en ikke har spist noe. 

Om en ikke har drukket alkohol på 1 år, vil en også mye raskere føle deg full. 

Vil en uansett oppnå samme promille etter inntak av én liter øl, uavhengig av disse situasjonene? 

[E.C.]

Spising og mengde mat i magen påvirker hvor fort alkoholen blir tatt opp i kroppen. Dette vil direkte påvirke promillen og evt. hvor høy promilletopp man oppnår. Kroppen bryter ned alkohol med ganske jevn fart, så om opptaket tok lengre tid pga. mye mat i magen så er det god sannsynlighet for å oppnå lavere max promille.

Hvor godt kroppen din fungerer med en viss promille er noe annet igjen, så en person som har høyere promille kan absolutt ha bedre koordineringsevner enn en annen som har lavere promille (en viss tilvenning).

I tillegg har man andre faktorer som påvirker promillenivået, som: kroppsvekt, fettprosent, mengde drukket, type alkohol drukket og i hvilken tempo.

[Gjest Slettet+6132]

Kan man "se" (den imaginære delen av) komplekse tall fysisk på noe vis? F.eks. 1,2,3 er jo enkelt å se i antall pinner, og desimaltall ser man hvis man deler opp en pinne. Jeg er klar over noen av de matematiske sammenhengene i polarplanet, men det blir vel en slags abstraksjon. Om det finnes noe "enkelt" å se det på.

Nå er det vel mye som ikke er mulig å se på en "enkel" måte, f.eks. veldig små desimaltall vs. atomer (desimaltall som er mindre enn kvanter)... så jeg aksepterer det om dette ikke forekommer.

[Mr.M]

hvis jeg leverer to lottokuponger i stedet for en, har jeg da 100% større sjanse for å vinne?

[anon_83104]

Pliscin skrev (På 18.5.2022 den 11.51):

En ting jeg lurer litt på er hvorfor mennesker er så forskjellige, når andre dyr er så like. Vi er riktignok genetisk så og si identiske, men likevel er det ikke to mennesker som er like, hverken utseende, personlighet, stemme etc. Og var vi mer like før? Har det noe med at arter av mennesker har blandet seg i tidligere tider å gjøre? At f.eks homo sapiens og neandertalere paret seg. Eller har det noe med forskjellige klima, kosthold, arbeidsoppgaver etc å gjøre? Seksuell seleksjon, eller mangel på som sådan kanskje?

 

Vi oppfatter de som mer like enn det de selv gjør. Dyr har som regel lite problemer med å oppfatte forskjeller seg i mellom. De har genetiske og fenotypiske variasjoner, akkurat som mennesket. 

Folk har faktisk større vansker med å skille hverandre hvis man har radikalt forskjellige fenotyper. Man ser slik problematikk når f.eks. noen flytter fra et kontinent til et annet. Tro det eller ei, kinesere har problemer med å separere mennesker i Europa. Man skulle tro at variasjoner i øyenfarge, og hårfarge, er litt mer variert her -- men det betyr lite. Slike observasjoner er klare hint om at man må læres opp i å se forskjeller på individer. Man har også eksperter innenfor forskjellige dyrearter som lett ser forskjeller på individer av dyr der de har spesialisert seg. 

Man kan også bli nokså imponert over hva det er som separerer hva man kan oppfatte, som de forskjellige gradene sanseinntrykk spiller inn. Enkelte arter har bedre syn enn mennesket. Mens andre har radikalt dårligere syn. Men nesa skiller fort mellom individer, og de er i stand til å lukte humør og dagsform. 

 

At homo sapiens og neanderthalere blandet seg har hatt noen små endringer. Men slike blandinger er helt vanlige i naturen, og andre arter gjør tilsvarende. 

[del_diablo]

23 minutes ago, Mr.M said:

hvis jeg leverer to lottokuponger i stedet for en, har jeg da 100% større sjanse for å vinne?

https://www.norsk-tipping.no/tjenester/vinnersjanser
For førstepremium?
Ja, du går fra 1:5,4 millioner til 2:5,4 millioner vis du tipper 2 "rekker"  i stede for kun et.  Og du får ferdigutfylt med 10 tilfeldige rekker for 10:5,4mill.
Men svaret i prosentpoeng er fortsatt skuffende. 

Sjansen for vinne noe som helst er dermot ca 1:50.

[Mr.M]

del_diablo skrev (14 minutter siden):

Men svaret i prosentpoeng er fortsatt skuffende.

søren og 

Roulette er nok tingen, der kan jo en dobling av innsatsen faktisk lønne seg. (nå snakker jeg om ekte kasinoer)

vinneroppskriften er visst å velge rød eller svart,  eller partall eller oddetall, og holde på det helt til du vinner.

Du dobler innsatsbeløpet hver gang du evt. taper.

La si du begynner med 50.000 på f.eks. "rød" men kula stopper på svart. Neste spill sette du 100.000 på rød, så 200.000 hvis du fortsatt ikke har rett, -før eller siden stoppe den på rød (50% sjanse) og siden premiebeløp er doble av innsats, så kan du tjene en god slant.

det verste som kan skje er i grunn om du vinner på første spinn, for da får du jo bare dobbelt av det du begynner på.

Det er en "oppskrift" jeg hørte en gang, men mulig kasinoer har øvre tak på innsats, slik at en gjentatt dobling av innsats ikke er mulig i det "uendelige".