Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Man kan tolke ganske mye ut av "skal være sikret". I dette tilfellet tipper jeg sjåføren har vurdert kanten bak lasteplanet til å være nok sikring. Tyngdekraften holder ting relativt godt mot lasteplanet, mens rystelser kan få steiner til å flytte litt på seg, men neppe så mye som over kanten. Jeg har selv vært utsatt for steinsprang fra en slik så personlig mener jeg den kanten ikke er god nok sikring. Nå legger jeg meg alltid langt bak sånne. Av og til legger noen luringer seg inn mellom meg og disse og tar risikoen. Hvis ikke så har jeg som regel god tid til å reagere, mens steinen får tid til å i hvert fall ikke sprette høyt før jeg passerer. I sommer berget denne taktikken meg når en med et lass ved på henger mistet en kubbe.

[BuffyAnneSummers]

Kanskje polakker som gir faen da vel, staten har ikke noe sted å sende boten til

[Revolution]

Tror de fleste har erfaring med disse typene laster usikret som på bildet. Finner jo regelmessig stein i veien fra sånne biler også, spesielt i rundkjøringer. Burde ikke politiet/vegvesenet reagere?

[BuffyAnneSummers]

Hvordan få koblet opp min snes til en ny tv?? Får det ikke til ☹☹☹☹ googling gjør meg bare mer forvirra

[RRhoads]

Hva slags kabel bruker du? Denne?

Da må du velge kanalen "TV", og der må du søke inn mens konsollen er på.

Endret 21. desember 2019 av RRhoads

[Taurean]

BuffyAnneSummers skrev (18 timer siden):

Hvordan få koblet opp min snes til en ny tv?? Får det ikke til ☹☹☹☹ googling gjør meg bare mer forvirra

Skal du spille f-zero? ^^ Beste racingspillet noen gang.

[Anathema]

Hvem ville vunnet i en tautrekkekamp mellom en Tesla Cybertruck vs 2 hester? Altså en klassisk tautrekkekamp, der motstanderne er "festet" i hverandre for å dra den andre over streken.

[RRhoads]

Cybertruck, og det er ikke litt jevnt engang

[Anathema]

RRhoads skrev (20 minutter siden):

Cybertruck, og det er ikke litt jevnt engang

Kan du utdype litt? 

[RRhoads]

Anathema skrev (1 time siden):

Kan du utdype litt? 

Cybertruck veier 2,7 tonn og har bedre grep enn 2 hester. Effekten er også mye høyere. En hest har omtrent 14,9 hestekrefter. Cybertruck har 800.

 

Det interessante er hvor mange hester du måtte hatt for å holde igjen

Endret 22. desember 2019 av RRhoads

[aklla]

RRhoads skrev (46 minutter siden):

 En hest har omtrent 14,9 hestekrefter.

Kan du forklare hvor begrepet hestekrefter kommer fra?

[SeaLion]

aklla skrev (1 time siden):

Kan du forklare hvor begrepet hestekrefter kommer fra?

Det var James Watt (han som enheten watt er oppkalt etter) som oppfant enheten hestekraft. Hans definisjon var 33000 fotpund per minutt, eller omtrent 75 kpm per sekund. Altså å løfte en slank mann 1 meter opp på 1 sekund. Dette mente man at datidens arbeidshester var i stand til. Poenget var å selge dampmaskiner ved å fortelle hvor mange arbeidshester de kunne erstatte.
 

 

Endret 22. desember 2019 av SeaLion
Legge inn forklaringslink

[Gravitass]

Fra Wikipedia om solen:

"Med en effektiv overflatetemperatur på 5 778 K (5 505 °C) har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys."

Betyr dette at om vi hadde gått i bane rundt en annen sol så hadde alle farger vært annerledes?

 

[Dragavon]

Gravitass skrev (7 timer siden):

Fra Wikipedia om solen:

"Med en effektiv overflatetemperatur på 5 778 K (5 505 °C) har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys."

Betyr dette at om vi hadde gått i bane rundt en annen sol så hadde alle farger vært annerledes?

 

Fargene hadde jo vore de samme, men lyset hadde vore annerledes. Det hadde blitt som når du bruker fargede lyspærer.

[-trygve]

Gravitass skrev (7 timer siden):

Fra Wikipedia om solen:

"Med en effektiv overflatetemperatur på 5 778 K (5 505 °C) har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys."

Betyr dette at om vi hadde gått i bane rundt en annen sol så hadde alle farger vært annerledes?

Det er faktisk godt mulig at fargene hadde vært annerledes. Fargene vi ser avgjøres av flere faktorer:

• Bølgelengdespekteret til lyskilden. For en stjerne er dette (nesten utelukkende) bestemt av overflatetemperaturen.
• Sammensetning av atmosfæren.
• De lysfølsomme cellene i øyet.
• Hjernen som tolker signalet fra cellene i øyet.

Temperaturen til stjernen er det lett å tenke seg at kunne vært annerledes. Om atmosfæresammensetningen kunne vært vesentlig annerledes og likevel gitt liv som ligner på det vi har på jorden kan jeg ikke svare på. De to siste faktorene kunne helt klart vært annerledes og er et resultat av evolusjon gitt de to første faktorene. De siste faktorene er faktisk helt avgjørende. Hvis spekteret av tilgjengelig lys hadde vært annerledes enn det er, ville nesten sikkert evolusjonen ha gitt sanseorganer som var "innstilt" annerledes.

[SeaLion]

De lysfølsomme cellene i øyet er helt klart en faktor. De fleste dyrene, inkludert de fleste pattedyrartene, ser ikke farger. Dette har produsentene av jaktklær nå skjønt, derfor får man nå kjøpt skarpt oransje jaktklær med kamuflasjemønster på, fordi elg og annet vilt ser verden i sort/hvitt. Okser og kyr ser heller ikke rødt, det er nok helt andre ting som tirrer okser, f.eks skremmende bevegelser. Rovdyr som hunder og katter har delvis fargesyn, de kan se blått og gult, men ikke rødt eller grønt. Primater, fugler og mange innsekter har det vi kaller fullt fargesyn, de ser farger omtrent sånn som oss. Vi har 3 fargereseptorer i øyet som gir oss dette fargesynet. Blekksprut har hele 6 fargereseptorer i øyet og for alt vi vet kan det hende de ser farger vi ikke ser. Noen fugler ser litt inn i det ultrafiolette området og noen rovdyr ser infrarødt lys. Om de ser dette som farger vi ikke kjenner til, det vet vi ikke.

[Frode1969]

Går sikkert for langt her, med et innlegg jeg skrev i "religion filosofi, og annen overtro", 27 i November 2016:

 

Ei jente (16) jeg kjenner, stilte meg en dag dette gode spørsmålet. Frode, hvorfor lyser lys, hva er det som får det til å lyse slik som det gjør? Spørsmålet tok meg helt på senga, og jeg måtte tenke meg om for å huske alt jeg kunne komme på om lys, øyne og hjerne. Jeg fikk summet meg litt og svarte som følger.

 

Dette vil kanskje høres rart ut for deg, men lyset lyser egentlig ikke, og alle fargene vi ser rundt oss eksisterer heller ikke. Lys er bare hjernens tolkning av elektromagnetiske bølger som har en bølgelengde på ca 380nm-750nm. Du skjønner at øynene våre er følsomme for elektromagnetiske bølger med denne bølgelengden. Dette gjør at stavene og tappene i øynene våre sender nerve signaler til hjernen som tolker dette som lys, og i sin tur bilder.

 

Vi har tre typer staver i øynene våre som er følsomme for elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder. De forskjellige bølgelengdene, tolker hjernen som forskjellige farger. Elektromagnetiske bølger med kortere eller lengre bølgelengde en ca 380nm-750nm oppfatter vi ikke som lys. Men det finnes kameraer som gjør det.

 

Etter denne samtalen falt jeg i tanker om hvilke muligheter vi har for å "se" verden rundt oss. Det er for det meste greit med den fysiske verden som vi går rundt omkring i til daglig. Våre sanser er nemlig utviklet for at vi skal kunne orientere oss i denne. Men, lys fra galakser ute ved enden av det observerbare universet observeres som radiobølger. Dette skyldes at disse beveger seg så raskt bort fra oss at Dopplereffekten fører til en ekstrem rødforskyvning av lyset fra disse, helt til det havner på radiobølge delen av spekteret. Derfor er radioteleskop et viktig redskap for å utforske universet. Radiobølger har en mye lenger bølgelengde en synlig lys. Men forskere studerer også universet på kortere bølgelengde en det synlige lyset. Dette er Røntgenstråler og gammastråling.

 

I tidlige tider var det ikke lett å se hvordan vi er plassert i universet. Fram til Nikolaus Kopernikus (1473-1517) foreslo at Jorden og de andre planetene går i bane rundt solen, trodde alle at jorden var universets sentrum. Med våre moderne metoder kan vi se planetene kretse om solen, og mange av disse har måner som kretser rundt seg. Vi kan se milliarder av andre soler (stjerner) som går i bane rundt galaksens (Melkeveiens) massesentrum, hvor det befinner seg et supermassivt sort hull (4,1- 4,5 millioner solmasser). Det finnes et sted mellom 100-400 milliarder stjerner i melkeveien (galaksen).  90%  av massen i en galakse ser ut til å være mørk materie som vi ikke kan se i det hele tatt.

 

Vi kan se at Melkeveien går i bane sammen med ca 50 andre galakser rundt ett felles massesentrum i den lokale gruppen, som er en liten galaksehop. De største kan bestå av tusenvis av galakser. Avstanden galaksene i mellom innenfor hopen er vanligvis 1.2 millioner lysår, mens avstanden mellom hopene kan være 100 millioner lysår.

Galaksehopene igjen er samlet i superhoper hvor de forskjellige galaksehopene går i bane rundt ett felles massesentrum. Det er 10 000 talls galakser i en superhop, og det finnes ca 200 milliarder galakser i det observerbare universet.

 

Den observerbare delen av universet er så stort at det meste vi kan studere der skjedde for veldig lenge siden. Lyset fra fjerne galakser bruker veldig lang tid på å nå oss .Med lyset mener jeg et vidt spekter av elektromagnetiske bølger. Dette gir oss en mulighet til  å se hvordan universet så ut tidligere og hvordan det har utviklet seg. Ingen av de fjerne galaksene vi kan se, ligger lenger der vi ser dem i dag, de har flyttet på seg. 

 

Det er heller ikke så lett å se noe som er veldig lite. Lys har en så pass stor bølgelengde at det er vanskelig å se små detaljer på for eksempel biologiske prøver i et vanlig mikroskop, men elektroner har en bølgelengde som er en hundretusen del av det synlige lysets bølgelengde. Et elektronmikroskop kan forstørre opp til ti millioner ganger. Da får vi meget detaljerte svart hvitt bilder (men  kanskje ikke veldig detaljert når man forstørrer helt opp til ti millioner ganger).

 

Vi kan ikke se hvordan atomene eller andre partikler ser ut. Som tidligere nevnt, så har elektroner en bølgelengde. Det har også de andre elementærpartiklene (kvarker) som protonene og nøytronene i atomene er bygget opp av. Et elektron kan siden det har bølgenatur befinne seg på flere steder samtidig. Et elektron kan bevege seg i gjennom to spalter samtidig, og være i interferens med seg selv. Et elektron kan derfor ikke ses på som ei kule av fast stoff. Det er kanskje umulig å forklare hvordan elektroner og de andre partiklene i atomene ser ut. Vi har ingen metoder for å se noe nede på denne skalaen. Lysbølger og elektroner blir for store.

 

Når man skal studere atomets byggesteiner, må man bruke en partikkelakselerator. Partikkelen blir ikke synlig her, men det er mulig å spore hvordan restene etter en protonkollisjon beveger seg i ett kraftig magnetfelt. Ladde partikler i et magnetfelt beveger seg i sirkler. Ved å måle hastigheten og radiusen kan man regne ut partikkelens masse, og finne ut hvilken partikkel det er, eller om det er en ny og ukjent en.

 

Masse er det samme som energi. Elementærpartiklene er egentlig bare energi med kvantefiserte størrelser. Gluoner er energien fra deformasjonen av rommet rundt kvarker som ligger inntil hverandre (gravitasjon). Denne energien utløses ved en partikkelkollisjon når kvarkene slås fra hverandre. Når kjernepartikler slås fra hverandre (fisjon) er det stort sett det samme som skjer, og derfor går noe av massen tapt som energi.

 

Fusjon i tidligere generasjoner stjerner, og og når de gikk supernova har frambrakt alle grunnstoffene (tyngre en hydrogen, og noe av heliumet) som finnes naturlig i universet. Dette førte til dannelse av nye  stjerner og planeter, som for eksempel solen og Jorden. Livet oppstod, og bla bla evolusjon bla bla, og vips her er vi. Vi er en del av universet, og er bygget opp av partikler som egentlig bare er energi. Universet har på en måte fått bevissthet og øyne gjennom oss.

 

Jeg har ikke et sluttpoeng å komme med her. Dette innlegget er egentlig bare en vitenskapfilosofisk fabulering fra min side, som begynte med et spørsmål ei jente stilte meg.

 

[Gravitass]

Kan man lage en "skrivebords-atombombe"?

Altså, er atombomber skalerbare så vi kan lage mini-versjoner som f.eks kan bli detonert inne, eller må vi opp til et visst kilotonn-nivå før det i det hele tatt detonerer?

[-trygve]

Man må opp i en viss størrelse, men hvor stor den minste størrelsen er aner jeg ikke. Grunnen til at man må opp i en viss størrelse henger sammen med at volum øker raskere enn areal. Hvis overflatearealet er for stort sammenlignet med volumet vil antallet nøytroner som unnslipper være for stort til å opprettholde en kjedereaksjon.

I tillegg kommer selvfølelig renheten av det fisjonerbare materialet inn i bildet. Jo større renhet, jo mindre er den kritiske størrelsen. Dermed ble det etter hvert laget mye mindre atombomber enn de som ble brukt under andre verdenskrig.

[Simen1]

Sitat

Of all the common nuclear fuels, ²³⁹Pu has the smallest critical mass. A spherical untamped critical mass is about 11 kg (24.2 lbs),^[2] 10.2 cm (4") in diameter. Using appropriate triggers, neutron reflectors, implosion geometry and tampers, this critical mass can be reduced by more than twofold.

https://en.wikipedia.org/wiki/Plutonium-239

5 kg 239Pu utløser ca 116 GWh energi, ca like mye som 400 millioner gammeldagse dynamittkubber. så denne minste saken er ikke akkurat egnet for lette sprengnignsarbeider.

Det finnes antagelig mer eksotiske isotoper med lavere kritisk masse, men disse er antagelig uegnet av ulike grunner. F.eks lite naturlig forekomst, vanskelig kunstig produksjon og/eller kort halveringstid.

Det nærmeste man kommer "fisjon på kjøkkenbenken" tror jeg er ioniske røykdetektorer og radongass. Ikke så underholdende med andre ord. Men det er massevis av kjemiske reaksjoner med god underholdningsverdi som kan gjøres hjemme. F.eks noen av de i UiS sin julekalender.

Endret 6. januar 2020 av Simen1