Snedige ting du lurer på V.2

[TheHvidsten]

38 minutes ago, -trygve said:

Det vil si at i denne avstanden ville den 4 km lange armen fått en lengdeendring på 8 cm

Aha! Så gravitasjonsbølger er såpass "svake" at det ikke medfører større endringer enn det når man er såpass nærme hendelsen. Da forstår jeg iallfall at man ikke vil se/føle noe særlig.

Jeg hadde forestilt meg at bølgene var mye "kraftigere" enn som så, slik at man kanskje ville observert at romskipet "krympet".
Takk for oppklaringen

[Simen1]

-trygve skrev (På 28.11.2019 den 12.49):

Amplituden til gravitasjonsbølger avtar proporsjonalt med avstanden.

Hvorfor oppfører ikke gravitasjonsbølger seg som andre romlige bølger? (Bølger som brer seg fra et punkt og utover som et kuleskall, reduseres proporsjonalt opphøyd i andre.)

En annen ting er at gravitasjonsbølger er vel et helt annet fenomen enn lyd og rystelser (strekk/kompressjon i luft, vann, kropp etc). Det er vel heller en kompresjon i romtid. Jeg aner ikke hvordan det virker på kroppen sammenlignet med lyd/vibrasjoner og om sanseapparetet er i stand til å oppfatte dette.

Jeg aner ikke hvordan LIGO skiller gravitasjonsbølger fra små rystelser i jordskorpa, lyder og støy utenfra, for selv ting som er magnetisk opphengt i vakuum må jo ha oppheng med referansepunkt utenfor vakuumet og dermed påvirkningsmulighet fra disse tingene.

[Reeve]

Simen1 skrev (45 minutter siden):

Hvorfor oppfører ikke gravitasjonsbølger seg som andre romlige bølger? (Bølger som brer seg fra et punkt og utover som et kuleskall, reduseres proporsjonalt opphøyd i andre.)

En annen ting er at gravitasjonsbølger er vel et helt annet fenomen enn lyd og rystelser (strekk/kompressjon i luft, vann, kropp etc). Det er vel heller en kompresjon i romtid. Jeg aner ikke hvordan det virker på kroppen sammenlignet med lyd/vibrasjoner og om sanseapparetet er i stand til å oppfatte dette.

Jeg aner ikke hvordan LIGO skiller gravitasjonsbølger fra små rystelser i jordskorpa, lyder og støy utenfra, for selv ting som er magnetisk opphengt i vakuum må jo ha oppheng med referansepunkt utenfor vakuumet og dermed påvirkningsmulighet fra disse tingene.

Jeg måtte google, men fant denne artikkelen som forklarer det ganske greit.  Kort fortalt, de oppfører seg (i denne sammenhengen) relativt likt. Energien reduseres proporsjonalt med kvadratet av avstanden, men amplituden til signalet, avtar med 1/r.

Men jeg sliter litt med å forstå forskjellen mellom å måle "energien" og amplituden.

 

https://www.forbes.com/sites/startswithabang/2019/03/02/ask-ethan-why-dont-gravitational-waves-get-weaker-like-the-gravitational-force-does/#552115fd2f58

[Disorder]

Hvorfor er universet så inni helvetes gigantisk?

[Flin]

Det er som Reeve sier, gravitasjonsbølger oppfører seg på samme måte som andre bølger. Amplituden til bølgene går som 1/r og energien til bølgene er proporsjonal med amplituden opphøyd i andre(og går derfor som 1/r^2). Forskjellen er måten vi måler bølgene på. Lys, elektromagnetiske bølger, måles ved hjelp av deres intensitet eller fluks. Det koker egentlig ned til å måle antall fotoner i en gitt detektor. Det finnes forskjellige veier man kan ta for å innse at antall fotoner man kan måle fra en gitt kilde må gå som 1/(avstanden til kilden)^2. Når man måler intensiteten så måler man energien, som er amplituden i andre.

Når man måler gravitajonsbølger så måler man endringen i avstander mellom referanse punkter. Man måler hvordan rommets krumning forandrer seg når en gravitasjonsbølge passerer. Det er en størrelse som avhenger av amplituden til bølgen, ikke energien. Derfor får man noe som går som 1/(avstanden til kilden).

Jeg forklarer det kanskje ikke så godt, men det handler rett og slett om hva man måler og ikke en fundamental forskjell på elektromagnetiske bølger og gravitasjonsbølger.

PS: Jeg har brukt r og "avstanden til kilden" litt om hverandre i denne posten.

Endret 30. november 2019 av Flin
typos

[Disorder]

Flin skrev (2 timer siden):

Det er som Reeve sier, gravitasjonsbølger oppfører seg på samme måte som andre bølger. Amplituden til bølgene går som 1/r og energien til bølgene er proporsjonal med amplituden opphøyd i andre(og går derfor som 1/r^2). Forskjellen er måten vi måler bølgene på. Lys, elektromagnetiske bølger, måles ved hjelp av deres intensitet eller fluks. Det koker egentlig ned til å måle antall fotoner i en gitt detektor. Det finnes forskjellige veier man kan ta for å innse at antall fotoner man kan måle fra en gitt kilde må gå som 1/(avstanden til kilden)^2. Når man måler intensiteten så måler man energien, er amplituden i andre.

Når man måler gravitajonsbølger så måler man endringen i avstander mellom referanse punkter. Man måler hvordan rommets krumning forandrer seg når en gravitasjonsbølge passerer. Det er en størrelse som avhenger av amplituden til bølgen, ikke energien. Derfor får man noe som går som 1/(avstanden til kilden).

Jeg forklarer det kanskje ikke så godt, men det handler rett og slett om hva man måler og ikke en fundamental forskjell på elektromagnetiske bølger og gravitasjonsbølger.

PS: Jeg har brukt r og "avstanden til kilden" litt om hverandre i denne posten.

Skulle akkurat til å si det samme. 

[-trygve]

Simen1 skrev (8 timer siden):

Jeg aner ikke hvordan LIGO skiller gravitasjonsbølger fra små rystelser i jordskorpa, lyder og støy utenfra, for selv ting som er magnetisk opphengt i vakuum må jo ha oppheng med referansepunkt utenfor vakuumet og dermed påvirkningsmulighet fra disse tingene.

Det er en av tingene som gjør deteksjon av gravitasjonsbølger svært vanskelig. De er absolutt sensitiv til alle mulige ytre rystelser - detektoren er faktisk så sensitiv av hvis en bil parkerer utenfor tunnelen der speilet er vil gravitasjonell tiltrekning mellom bilen og speilet kunne måles.

Måten de filtrere ut slik støy på er en kombinasjon av flere ting. For det første vil en gravitasjonsbølge alltid gi strekk i én retning og samtidig kompresjon i retningen som er vinkelrett på denne retningen. Derfor består detektorsystemet av to tunneler som som står vinkelrett på hverandre. Hvis det ikke er riktig korrelasjon mellom målingen fra de to tunnelene er det ikke en gravitasjonsbølge, men noe annet de har målt. For det andre består LIGO av to observatorier plassert i hver sin ende av USA. For å konkludere med at de har sett en gravitasjonsbølge må begge observatoriene se samme bølgeform og med en tidsforskjell som er konsistent med farten som gravitasjonsbølger utbrer seg med (som er identisk med lysfarten i vakuum). For det tredje har man simulert hvordan tidsutviklingen til frekvens og amplitude i gravitasjonsbølger fra typiske kilder vil se ut. Nå som de har fått erfaring med å måle gravitasjonsbølger er det mulig at de vil våge å publisere også om de ser et signal med en uventet tidsutvikling, men for den opprinnelige oppdagelsen var det viktig at signalet de målte stemte overens med modellberegningene.

[SeaLion]

Disorder skrev (11 timer siden):

Hvorfor er universet så inni helvetes gigantisk?

Vitenskaplig sett er det ingen dypere mening med universet enn at det eksisterer. På samme måte er den eneste vitenskaplige årsaken til at mennesket oppstod og utviklet seg bare at det skjedde. Akkurat som evolusjonen ikke har et mål eller en underliggende mening har heller ikke universet et mål eller en underliggende mening. Så svaret på spørsmålet blir ganske enkelt: fordi det er gigantisk.

[Pliscin]

Man har ofte sagt at folk bare blir husket på i 3-4 generasjoner, med mindre man blir verdenskjent eller gjør seg bemerket på noen måte. Men nå er vi i en tid hvor "ingen" blir glemt, med bilder, facebook, arkiver, digitale arkiver, div sosiale medier etc. Så om vi fortsetter som i dag, kan kanskje din tipp-tipp-tipp la oss si din fjerne etterkommer om 1000 år gå inn og se på din gamle facebook-konto. Eller søke deg opp i et digitalt arkiv.

Jeg lurer på om det finnes noen tanker rundt dette. Vi har jo en gyllen mulighet til å lage et digialt arkiv over folk som ikke har kommet seg online ennå (eldre), mens de er i live. Fordi så og si alle som vokser opp i dag er online. Det kommer en tid, si om 100 år, hvor alle som har en facebook-profil i dag er døde. Skal kontoene bare slettes etterhvert, eller skal de arkiveres. Skal det være opp til pårørende hva de vil gjøre, og kanskje lagre profilen i et familiearkiv, eller skal det f.eks opprettes et digitalt offentlig arkiv som bli tilgjengelig enten med familiens godkjennelse, eller 100 år etter ens død. Blir på en måte som om ens personvern blir foreldet.

Det er jo vanskelig å se for seg 500-1000 år frem i tid, og det kan hende det meste av samfunnet slik vi kjenner det er forkastet. Det er ikke sikkert noen har interesse av å vite hvilke folk som levde i vår tid, og hvordan samfunnet så ut. Det er også vanskelig å se for seg hvordan historiebøkene vil se ut. Vi har jo vokst opp med 2.verdenskrig, trange kår, husmødre og oljeeventyr. Alt blir og kan bli bare en fjern drøm og usannsynlig for fremtiden. Iallefall om utviklingen fortsetter slik som den har gjort de siste 100 årene.

[frohmage]

Pliscin skrev (2 timer siden):

Vi har jo en gyllen mulighet til å lage et digialt arkiv over folk som ikke har kommet seg online ennå

Synes noe med det der klinger veldig feil. Mange velger bevisst å ikke ha profiler på nett under sine egne navn. Hvorfor skulle noen kunne overprøve deres valg?

[Pliscin]

frohmage skrev (8 minutter siden):

Synes noe med det der klinger veldig feil. Mange velger bevisst å ikke ha profiler på nett under sine egne navn. Hvorfor skulle noen kunne overprøve deres valg?

Mente det for de som ikke har kompetanse på eller interesse av data nok til å kunne lage seg en profil selv. Trenger ikke nødvendigvis å være en aktiv profil eller noe slikt, men kanskje et register som blir arkivert. Det blir litt som en bok for folketelling online, der folk har mulighet til å skrive om seg selv. Bruker man facebook så blir det mindre jobb da mye info allerede er innlagt tenkte jeg.

[frohmage]

Pliscin skrev (21 minutter siden):

Mente det for de som ikke har kompetanse på eller interesse av data nok til å kunne lage seg en profil selv.

Får legge inn annonse i avisa da, og tilby facebookkontoer til de som ikke greier å lage det selv ? Jeg tror ikke det er så mange som ønsker en slik konto som ikke allerede finner noen til å hjelpe seg, men om jeg tar feil så er det jo kanskje en businessidé.

Endret 3. desember 2019 av frohmage

[Runar]

På lokket til rekesalaten fra Delikat står det «Saftige reker fra kalde farvann». Er reker fra varme farvann mindre saftige? Hvis ja, hvorfor?

[KoKo_]

Runar skrev (4 timer siden):

På lokket til rekesalaten fra Delikat står det «Saftige reker fra kalde farvann». Er reker fra varme farvann mindre saftige? Hvis ja, hvorfor?

Kan ikke så mye om det, men google gav meg denne:  https://www.bigprawn.com/coldwater-vs-warmwater-prawns/

[X19x11]

Hvor mange av en ting er en samling? Altså at man samler på noe.

Jeg og en venn diskuterte dette, jeg har f.eks 7 speilrefleks kameraer jeg har samlet opp igjennom årene da jeg aldri har solgt noen jeg har kjøpt men jeg har mer enn 7 t-skjorter og sokker men det kaller jeg jo ingen samling så det må ligge noe mer bak enn bare antall av en ting?

[frohmage]

X19x11 skrev (1 time siden):

jeg har mer enn 7 t-skjorter og sokker men det kaller jeg jo ingen samling

Det gjør jeg. Jeg mener også man kan kalle det en samling om man bare har én av noe. Om jeg vil begynne å samle på atomkraftverk f.eks, så begynner jeg jo med å kjøpe ett. Da har jeg altså ett i samlingen.

[E.C.]

Jeg ville ha sagt 2+. Det er tross alt "samlet", så 1 gjenstand høres feil ut i mine ører. Samtidig ville jeg også ha satt det som et krav at man har som mål å bevare gjenstandene over lengre tid, selv om de ikke nødvendigvis er lengre funksjonelle eller praktisk anvendbare. 

En t-skjorte som er i daglig bruk vil kastes når den er utslitt. Antallet t-skjorter er høyt pga. at det er praktisk i hverdagen, ikke fordi man ønsker å bevare alle de ulike t-skjortene over tid.

Å ha flere kameraer, der flere ikke er noe særlig i bruk, er derimot en samling ettersom man ikke tar vare på de av "praktiske hensyn". 

[Revolution]

Har sett flere lastebiler kjøre slik regelmessig med løse steinmasser og jord. Hvorfor er ikke de sikret med nett over eller lignende. Hva sier loven om dette?

[SeaLion]

Revolution skrev (53 minutter siden):

Har sett flere lastebiler kjøre slik regelmessig med løse steinmasser og jord. Hvorfor er ikke de sikret med nett over eller lignende. Hva sier loven om dette?

Sitat

 

Sikring av last

Bruksforskriften
§ 3-2.Plassering og sikring av gods

3.Godset skal være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av kjøretøyet eller framkaller unødig støy. Det samme gjelder kjetting, tau, presenning eller annet festemiddel.

 

Last skal altså sikres mot å falle av.

[Lami]

ser slikt hele tiden