Snedige ting du lurer på V.2

[Åsgårdsreia]

Er det ikke en ganske enkel kalkulatoroppgave?

 

Første flercellede organisme levde for ca 2,1 milliarder år siden. Hvis vi anslår at hver generasjon av dette dyret og etterfølgerne fram til 0,1 milliarder år siden var 1 år, så får vi et estimat på 2 milliarder iterasjoner. De siste 0,1 milliarder år har antagelig lengre generasjoner så det bidrar bare med småtall til regnestykket. Så kjapt og grovt estimert: ca 2 milliarder. Det er selvsagt ganske unøyaktig så vi kan godt si "i størrelseorden milliarder av iterasjoner" i stedet for.

Litt av problemet med dette er at mange av disse primitive organismene ikke har seksuell reproduksjon, men formerer seg ved celledeling og frastøte biter av seg selv. Deler man et individ i tusen biter har man plutselig tusen individer. Setter man bitene sammen igjen har man plutselig et enkelt. Regnestykket ditt vil dermed bero på hva man mener kvalifiserer som en iterasjon. Skal man endre definisjonen på en iterasjon i det man går over til seksuell reproduksjon?

[Myst]

Noen som vet hva denne er for noe?

 

[CFM]

Noen som vet hva denne er for noe?

 

Det er et gyroskop :

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gyroskop

[Myst]

Tusen takk

[Mr.M]

Lyspærer med skumringssensor, er det noen maks lagringstid på slikt?

 

Altså, hva består selve sensoren av, er det en slags "levende materie" eller helt mekanisk oppbygd, som gjerne kan ligge ubrukt i esken i "hundre år" hvis det er så?

[Hårek]

Det er en fotocelle. Velkjent teknologi som har vært brukt i mange ti-år. Ingenting som tilsier at det er noe spesiellt med levetiden.

[Mr.M]

ok

 

Da risikerer man altså ikke det som skjer hvis man lagrer ubrukte oppladbare-batterier for lenge, de blir ubrukelige. Har brent meg på det. Men er jo for såvidt ikke samme teknologi da.

[Åsgårdsreia]

Hvordan kan man vite om noe er en magnetisk nord- eller sydpol uten å sammenligne med noe vi allerede vet er en nord- eller sydpol i et annet magnetfelt?

[Kahuna]

Hvordan kan man vite om noe er en magnetisk nord- eller sydpol uten å sammenligne med noe vi allerede vet er en nord- eller sydpol i et annet magnetfelt?

Du kan lage en elektromagnet og bruke den som referanse.

 

Du trenger en likestrømskilde og en leder, retningen på strømmen bestemmer retningen på magnetfeltet rundt lederen. Står litt for utførlig forklart her: https://en.wikipedia.org/wiki/Electromagnet

[Lami]

Hva gjør at et nytt batteri lader sakte selv om output på selve lader er den samme?

Jeg spør fordi jeg nettopp skiftet batteri til min iPhone. Nå tar det plutselig 100minutt å lade opp min iPhone til 80%, fremfor før batteriskifte tok det 60-70 minutt. 

Jeg har målt amper og volt, og legger merke til at volten gjerne ligger helt ned på 4,90V, mens før lå den gjerne på 4,99-5,0V. Amper er litt lavere og.

 

Det er en veldig stor forskjell. Lader og kabel er den samme. Software samme.

 

Hva er det som kan forårsake dette? Er det volten, er det kapasiteten, er det kilowattimer på det nye batteriet? Eller er det noen med kablingen?

Endret 17. november 2019 av Lami

[Styrmann Smisk]

Kan være at det er et dårligere batteri som er satt i.

[Lami]

Sydvest skrev (7 minutter siden):

Kan være at det er et dårligere batteri som er satt i.

Dårligere i form av spesifikasjoner eller dårlig kvalitet?

I morgen skal jeg jaggu gå innom å be om å få se batteriene de bruker.

[toth]

Har noen i Norge, en sikkerhetsmyndighet e.l., mulighet til å regelrett slukke internett om det skulle bli nødvendig? Enten for en spesifikk region eller for hele landet?

[krikkert]

"Internett" kan ikke slukkes. Men Justis- og beredskapsdepartementet kan i medhold av bl.a. sivilbeskyttelsesloven rekvirere infrastruktur med sikte på å stanse bruken av den. 

[toth]

Ja altså jeg mener ikke bokstavelig slukke selve internett - men slukke tilgangen for norske borgere. Altså dra en Iran og bare blokkere alle innafor grensen fra å bruke internett. Har de utstyret/teknologien og hjemmelen til dette pr nå?

[Simen1]

Det er teknisk vanskelig å gjøre vanntett. Hvis de stenger ned NIX (Det norske hovedknutepunktet) så er det fortsatt en hel rekke andre tilknytninger med mindre båndbredde som bidrar til å holde det norske nettet på nett. Strupes disse også (fibre til Svalbard, satelitt-linker, fibre til Storbritannia etc) så finnes det fortsatt muligheter for enkeltpersoner å koble seg opp via satelitt-telefoner, via radiolinker og andre metoder. Den totale båndbredden blir selvsagt veldig strupet så man må bli selektiv med hva man bruker båndbredden på. Så ingen strømmetjenester for eksempel, men tekst, tale og godt komprimerte bilder bør være mulig å få gjennom ganske greit. Det er satelitt-telefoner de bruker i katastrofeområder der nettet er nede. De som reiser på svært øde steder kan også bruke satelitt-telefoni. F.eks på skitur over sydpolen, båt-tur over stillehavet osv.

Elon Musk sitt kommende satelitt-nettverk, Starlink, vil forbedre den globale tilgangen enormt når det blir tilgjengelig.

[toth]

Ja det vil vel alltid være omgåelig - jeg tenkte mer for menigmann, hvis myndigheten bestemte seg for å dra en Iran og sperre nettet av en eller annen grunn for å hindre kommunikasjon mellom massene, så vil de altså kunne klare det ganske greit?

[Inge Rognmo]

Lami skrev (På 17.11.2019 den 22.44):

Hva gjør at et nytt batteri lader sakte selv om output på selve lader er den samme?

Jeg spør fordi jeg nettopp skiftet batteri til min iPhone. Nå tar det plutselig 100minutt å lade opp min iPhone til 80%, fremfor før batteriskifte tok det 60-70 minutt.

En åpenbar årsak er at det nye batteriet har mer kapasitet enn det gamle (som var brukt og degradert) hadde, slik at 80% fullt nytt batteri inneholder mer energi (flere amperetimer) enn det gamle når det var 80% fullt. Om det gamle batteriet hadde tapt 30-40% av kapasiteten i forhold til fabrikknytt, så tok det vel da også 30-40% kortere tid før det ble fulladet.

[TheHvidsten]

Gravitasjonsbølger er jo nå et etablert faktum. Med en antagelse om at bølgene svekkes over avstand så er det ikke så vanskelig å forstå at de som har blitt oppdaget har vært veldig svake og vanskelige å oppdage.
Det betyr jo også da at bølgene er sterkere jo nærmere kilden man kommer.

Spørsmålet blir da: Hvordan vil det oppleves å være i et romskip i nærheten av det som genererer disse bølgene? Er gravitasjonsbølgene da noe man faktisk kan se/føle?

[-trygve]

GTHvidsten skrev (2 timer siden):

Gravitasjonsbølger er jo nå et etablert faktum. Med en antagelse om at bølgene svekkes over avstand så er det ikke så vanskelig å forstå at de som har blitt oppdaget har vært veldig svake og vanskelige å oppdage.
Det betyr jo også da at bølgene er sterkere jo nærmere kilden man kommer.

Spørsmålet blir da: Hvordan vil det oppleves å være i et romskip i nærheten av det som genererer disse bølgene? Er gravitasjonsbølgene da noe man faktisk kan se/føle?

Se? Definitivt ikke. Gravitasjonsbølger er fundamentalt annerledes enn elektromagnetiske bølger som er det øynene være er sensitive for.

Føle? Det krever litt mer tanke for å kunne besvare. La oss gjøre et estimat. Den første observasjonen av gravitasjonelle bølger kom fra to svarte hull som kolliderte 1,3 milliarder lysår unna. LIGO detekterte dette ved å se en variasjon i lengden av de 4 km lange "armene" på 10^-18 m. La oss anta at vi var virkelig nær kollisjonen, f.eks. 1 astronomisk enhet (dvs avstanden mellom jorden og solen) unna. Amplituden til gravitasjonsbølger avtar proporsjonalt med avstanden. Det vil si at i denne avstanden ville den 4 km lange armen fått en lengdeendring på 8 cm. Men når vi snakker om noe mennesker kan føle må vi skalere dette ned til menneskelig skala, så la oss dele på 4000 for å få lengdeendring per meter. Det blir 20 µm - altså under halvparten av tykkelsen til et hårstrå. Ville vi klart å føle noe slikt? Jeg vet ikke helt hvordan sensitiviteten vår er for å føle strekk/kompresjon, men jeg tviler på det. Avstanden til de kolliderende svaret hullene jeg har antatt er uansett så liten at du helt klart ville merket andre effekter av kollisjonen alt for godt.