Snedige ting du lurer på V.2

[Jotun]

Det første treffet Google kom med:

 

https://www.norway.no/ja/japan/for-nordmenn/for-nordmenn-i-japan/forerkort-i-japan/

[koots]

Trekker en panelovn like mye strøm når den er på, uavhengig av hva termostaten er satt til?

Si det er 15 grader i rommet, panelovnen bruker like mye strøm uavhengig om termostaten er satt til 18 eller 28 grader, så lenge temperaturen ikke er nådd?

Eller har ovnen variabel effekt?

Dama er skeptisk til å koble til smarte plugger (Fibaro) på panelovnene, fordi man setter da termostaten på ovnen til maks og overlater måling av temperaturen til en annen sensor. Hun mener da at når ovnene er på så trekker de mye mer strøm enn om termostaten i ovnen hadde vært satt på ønsket temperatur.

 

Jeg mener at panelovner er enten av eller på, og uansett så er det mer å spare på å kunne ha smart styring som senker temperaturen med et par grader i arbeidstiden og på natta

Endret 3. april 2019 av koots

[Simen1]

Ja, alle vanlige panelovner styres kun av/på (null/maks). Termostaten styrer bare når den skal slåes av og på, som igjen bestemmes av målt temperatur ved termostaten versus innstilt temperatur.

 

Eldre ovner uten termostat hadde ofte flere innstillinger. F.eks 0, 200, 400 og 600 Watt. Her var det flere varmeelementer der man altså styrte antall varmeelementer som skulle være på.

Endret 3. april 2019 av Simen1

[koots]

Takk, var det jeg tenkte, men klarte liksom ikke å finne noe dokumentasjon på nettet som sa det for å overbevise skeptikeren

[Simen1]

Du kan si til skeptikeren at tilført energi til rommet er trinnløst regulert med tiden varmeelementet står på og av, ikke med effekten (watt) som ovnen avgir når den er på. Det er antagelig trinnløsheten han skal fram til, men ikke har helt forstått hvordan det virker.

 

Jeg fant dessverre ikke noe skjema eller produktark som viser virkemåten hos et par av de vanligste leverandørene, men det er enkelt å koble fra en ovn, skru opp og ta en kikk på ovnen. Det man skal se etter er at det er étt varmeelement (ikke flere) og at det styres med et av/på-rele.

 

Effektregulering er bare unødvendig fordyrende og brukes ikke.

[-KooPa]

Har dere AMS-måler eller en strømmåler du setter i kontakten kan du jo vise henne nøyaktig hvor mange Watt varmeovnen bruker når den står på. Og da kan du flytte termostatbryteren fra f.eks. 20 grader til 25 grader og vise at det ikke er noen forskjell.

Endret 3. april 2019 av -KooPa

[koots]

Pluggen rapporterer strømbruk i FutureHome, der viste den 1.1kW (Som jo er effekten til panelovnen), men det hadde hun ikke mye tiltro til...

[Dragavon]

Kan påsken komme senere enn den gjør i år?

[koots]

 

 

Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer; 22. mars er den tidligste, og 25. april er den seneste datoen

Så vidt, den kan være fem dager senere

[Simen1]

Det er utrolig dustete at vi ikke har påske og pinse og sånt på samme dato hvert år. Datovariasjonen bør avskaffes sammen med sommertid om et par år og navnet på disse feriene bør tilpasses vårt flerkulturelle samfunn og hete noe nøytralt.

[Delvis]

Det er utrolig dustete at vi ikke har påske og pinse og sånt på samme dato hvert år. Datovariasjonen bør avskaffes sammen med sommertid om et par år og navnet på disse feriene bør tilpasses vårt flerkulturelle samfunn og hete noe nøytralt.

 

Delvis enig. Sommertid har jeg alltid ment er noe tull. Og stilling av klokka også da. Nå har vel EU planer om å slutte med det? Men tror de har tenkt og beholde sommertid hele året. Det er jeg uenig i, mener det er bedre med normaltid("vintertid") hele året, og det er vel den medisinske ekspertisen mest enig om også, at det er best helsemessig. 

 

Men tilpasses flerkulturelt, naaa.. det klinger ikke like godt i mine ører, uten å gå mer inn på det her. 

Mest mener jeg flere røde dager med fordel kan fjernes. Skjærtorsdag, 2 påskedag, 2 pinsedag, 1 mai er ikke mye mening i å beholde.

Når det gjelder Kr himmef. dag, kan den flyttes til en søndag om mulig. Eventuelt får de beholde akkurat den da. Skal være forsiktig med å gå for mye løs på en så Kristen dag som det.

Så kan man eventuelt heller finne en eller to dager på hausten, uten noen spesiell unorsk tilknytning. Men egentlig er der mer enn nok fridager som stopper hjulene å gå.

[SeaLion]

Vi kan gjøre sånn som svenskene gjør med midsommarafton (St. Hans), de flytter den til nærmeste helg (fredag 19.-25. juni).
• Påskedagen kan legges til første helga etter vårjevndøgn, hopp over månegreiene. Da kommer påska på samme tid hvert år og folk som liker å gå på ski i fjellet kan gjøre dette mens skiføret fortsatt er på topp. Flytter man til fast dato blir dagnavnene feil, skjærtorsdag kan komme på en mandag. Dette blir neppe godtatt av troende nordmenn.
• Tilsvarende flyttes juleaften til første helg etter vintersolverv. Denne kan nok også sitte langt inne for troende, men det er vesentlig bedre for samfunnet å flytte høytider til nærmeste helg.

• De dagene som det kanskje kan bli mest baluba om hvis man flytter de til nærmeste helg er nyttåret, 1. mai og 17. mai.

[Sexylubb1]

• De dagene som det kanskje kan bli mest baluba om hvis man flytter de til nærmeste helg er nyttåret, 1. mai og 17. mai.

Vesentlig vanskeligere å få folk til å stille i tog når 1. mai er på fredag/mandag. Langhelg > solidaritet.

 

Synes selv vi godt kan flytte det meste av helligdager til helger og heller få en ekstra ferieuke. Mye greiere i alle yrker hvor man har ukesbasert rutiner som må jobbes inn igjen. Beklageligvis er ikke dette noe man kan løse gjennom lokale særavtaler da man ikke kan avtale seg bort i fra helligdagstillegg.

[toth]

Datovariasjonen bør avskaffes sammen med sommertid

Da vil jeg heller avskaffe vintertid - har mer glede av de lengre kveldene nå enn på vinteren.

[Simen1]

Jeg synes det er et viktig prinsipp at kl 12 er når sola står høyest, i hvert fall midt i den tidssonen man tilhører. Så får man heller styre samfunnet sånn at arbeidstida starter sånn at man får mer ut av de lyse kveldene. Standard kontortid 7-15 for eksempel. Håndtverkere 6-14 og at dagligvarebutikker stenger senest kl 22. Det offentlige må selvsagt også synkroniseres etter det, om det er lange lyse kvelder samfunnet generelt ønsker seg.

 

Det hadde sikkert blitt som røykeloven. Svært omstridt ved innføringen og senere full aksept og forståelse.

[toth]

Jeg synes det er et viktig prinsipp at kl 12 er når sola står høyest, i hvert fall midt i den tidssonen man tilhører. Så får man heller styre samfunnet sånn at arbeidstida starter sånn at man får mer ut av de lyse kveldene. Standard kontortid 7-15 for eksempel. Håndtverkere 6-14 og at dagligvarebutikker stenger senest kl 22. Det offentlige må selvsagt også synkroniseres etter det, om det er lange lyse kvelder samfunnet generelt ønsker seg.

 

Det hadde sikkert blitt som røykeloven. Svært omstridt ved innføringen og senere full aksept og forståelse.

Det er ikke arbeidstida som er problemet for min del, mer at man faktisk har lys til å gå ut og gjøre noe utendørs etter ungene er i seng. Innser selvsagt at dette sorterer direkte under subjektiv preferanse, men for meg er den timen ekstra som kom nå viktigst av den årsak. På vinteren er det liksom mørkt uansett, så jeg vil heller ha lyse kvelder størst mulig del av året. Endret 7. april 2019 av toth

[Mannen med ljåen]

For min del kan vi stille klokka tre timer tilbake hele året. Så kan jeg få med meg litt dagslys etter jobb.

[SeaLion]

Jeg synes det er et viktig prinsipp at kl 12 er når sola står høyest, i hvert fall midt i den tidssonen man tilhører. Så får man heller styre samfunnet sånn at arbeidstida starter sånn at man får mer ut av de lyse kveldene. Standard kontortid 7-15 for eksempel. Håndtverkere 6-14 og at dagligvarebutikker stenger senest kl 22. Det offentlige må selvsagt også synkroniseres etter det, om det er lange lyse kvelder samfunnet generelt ønsker seg.

 

Det hadde sikkert blitt som røykeloven. Svært omstridt ved innføringen og senere full aksept og forståelse.

 

Kontortid fra 7? Det høres ut som et A-menneskesamfunn. Det er ikke så lenge siden man fant ut at B-mennesker ikke er late, men at de (vi) faktisk har et aktivt neandertal-gen som gjør at de (vi) ikke starter den våkne perioden deres (vår) før et stykke ut på dagen. Så helst burde samfunnet hatt A- og B-tidspunkter, eller to parallelle tidssoner (kanskje litt verre). Fleksitid er ypperlig for B-mennesker, men tidsvinduet er som oftest litt for smalt. Dessuten burde det også vært skoleplaner for A- og B-mennesker.

 

I og med at man har funnet årsaken til at noen er genetiske B-mennesker skyldes neadertal-gener, så tror genetikerne at det er få andre dyrearter som har A- og B-individer. Dette kan være én faktor som skiller oss fra dyra.

[koots]

For min del kan vi stille klokka tre timer tilbake hele året. Så kan jeg få med meg litt dagslys etter jobb.

Da vil jeg foreslå å stille klokka tre timer fremover, ellers får du solnedgang 1230 i Oslo midtvinters

[Simen1]

Kontortid fra 7? Det høres ut som et A-menneskesamfunn.

Det er egentlig ikke værre enn å stå opp kl 8 sommertid. Hvis tallene har så stor makt over følelsene så foreslår jeg desimaltid for å renske opp i inngrodde gamle følelser om hva tallene betyr.

Endret 8. april 2019 av Simen1