Snedige ting du lurer på V.2

[Kakofoni]

Hva skjer med menneskekroppen når man blir skremt?

Blir adrenalin bygd opp i blodet for å aktivere "flykt eller forsvar" instinktet?

Eller er jeg helt på bærtur nå?

Komplisert, som ikke er overraskende. Mye av dette er ikke helt forstått, litt fordi det kommer litt an på hva som menes med frykt/angst, men en sentral rolle spilles av det sympatiske nervesystemet og det som har blitt kalt for HPA-aksen. Dette er et system som involverer hypotalamus og hypofysen i hjernen og binyrebarken i nyrene. Aktiveringen av dette systemet skjer gjennom at hypotalamus stimulurer hypofysen, som skiller ut et stoff som heter ACTH som deretter stimulerer binyrene slik at det skilles ut adrenalin og samles opp kortisol. Som følge av dette økes blodtrykket, blodsukkeret og immunforsvaret dempes. Dette skjer på svært kort tid og man merker klassiske fryktsymptomer: økt pustefrekvens, hjertebank, endringer i perifær blodstrøm (blir blek eller rødmer), svetting, skjelving, osv. Man får problemer med ereksjonen, eller gå på do. Denne fryktresponsen kalles også fight-or-flight-respons, fordi at den er ment til å sette oss i umiddelbar handlingsberedskap.

 

Hvordan fryktresponsen aktiveres er et kapittel for seg selv, i tillegg kan angsttilstander være mer kompliserte, og f.eks. utløse aktivering i det parasympatiske nervesystemet, glatt muskulatur, kognitive forstyrrelser, dissosiasjon osv. Også medfører ofte blodfobier blodtrykksfall i stedet for forhøyet blodtrykk!

[Tharos.]

Jordens gravitasjonskraft holder månen i omløp, yes? Men hvor mye av månens egen gravitasjonskraft holder månen i omløp rundt Jorden? (Om den spiller noen rolle i det hele tatt i regnestykket.)

[Simen1]

Jordens gravitasjonskraft holder månen i omløp, yes? Men hvor mye av månens egen gravitasjonskraft holder månen i omløp rundt Jorden? (Om den spiller noen rolle i det hele tatt i regnestykket.)

De roterer rundt et felles tyngdepunkt - som to isdansere. Eller som to unger på en vippe. Månen veier ca 1/80 av jorda så det blir mer som en elefant på ene siden av vippa og et menneske på andre siden. Det vil si at det felles tyngdepunktet, eller "vippepunktet" i analogien min er altså veldig nært den tyngste siden. For jorda og månen betyr det at det felles tyngdepunktet ligger 1/80 avstanden fra senter av jorda mot senter av månen. Rettere sagt 4671 km fra jordas senter, i retning mot månen. Nå er jordas radius er ca 6371 km så betyr det at det felles tyngdepunktet ligger ca 75% av avstanden fra jordas senter mot overflaten på jorda. Derfor virker det som månen roterer rundt jorda og ikke omvendt. Men de danser altså sammen.

[toth]

Spørsmål: Når europeere reiser til land i f.eks Afrika, Asia er det stor sjanse for å få diaré.

Det er stort sett uvanthet med kosten. Hvis en kineser kom hit en uke og levde på skive med brunost, kjøttkaker i tjukk brun saus, sveler og vafler hadde nok magen protestert.

 

Forøvrig er mye asiatisk mat lett å fordøye for oss nordmenn som spiser såpass variert - jeg har til dags dato aldri blitt dårlig i utlandet, det gjelder flere årlige turer til Asia samt noe Egypt og øst-Europa. Jeg spiser alltid fullstendig ukritisk, hiver innpå alt jeg blir servert og ser jeg noe jeg ikke har smakt før så prøver jeg det. Har et snev av overtro på at alkohol som gjerne følger måltider i utlandet enten det er jobb eller ferie har en viss positiv effekt, men det er antagelig ikke riktig.

Endret 10. februar 2019 av toth

[Skurupu]

Samme her, thot. Spiser alt jeg kommer over av gatemat o.l. i utlandet, og har aldri blitt dårlig. Frykten for slikt er nok sterkt overdrevent. Det er utrolig mye fordommer ute å går når det kommer til ukjent mat.

 

Bare tenk på alle mytene rundt mat i dette landet. Rotter i kebaben. Cum i sausen. Diaré av indisk. Vondt i hodet av kinesisk. I utlandet blir nok slike tanker bare forsterket.

[Han Far]

Hvorfor finnes det så mange forskjellige knappcellebatterier som ser klin like ut men har forskjellige spesifikasjoner? Er det bare på faen eller finnes det gode tekniske grunner? Eller er det at det dobler salget av et produkt som folk flest kjøper hvert tiende år?

[toth]

Hvorfor finnes det så mange forskjellige knappcellebatterier som ser klin like ut men har forskjellige spesifikasjoner? Er det bare på faen eller finnes det gode tekniske grunner? Eller er det at det dobler salget av et produkt som folk flest kjøper hvert tiende år?

De selger jo ikke fler batterier så lenge du kjøper det riktige når du trenger et?

Knappeceller kan se like ut, men de varierer jo både i spenning og størrelse - i noen bruksområder må batteriet være tynt, men kan ha en stor diameter. I andre områder må diameteren være liten, men tykkelsen kan være større. Det at de kommer i såpass mange dimensjoner gir jo produktdesignere stor frihet ifht hvilket batteri de skal bygge produktet for.

Her er en liste over alle størrelsene. Tips: Tallene etter de to bokstavene er ØxH. Utover størrelse er det stort sett mah som varierer.

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_battery_sizes#Button_cells_-_coin,_watch

Endret 11. februar 2019 av toth

[Twinflower]

De roterer rundt et felles tyngdepunkt - som to isdansere. Eller som to unger på en vippe. Månen veier ca 1/80 av jorda så det blir mer som en elefant på ene siden av vippa og et menneske på andre siden. Det vil si at det felles tyngdepunktet, eller "vippepunktet" i analogien min er altså veldig nært den tyngste siden. For jorda og månen betyr det at det felles tyngdepunktet ligger 1/80 avstanden fra senter av jorda mot senter av månen. Rettere sagt 4671 km fra jordas senter, i retning mot månen. Nå er jordas radius er ca 6371 km så betyr det at det felles tyngdepunktet ligger ca 75% av avstanden fra jordas senter mot overflaten på jorda. Derfor virker det som månen roterer rundt jorda og ikke omvendt. Men de danser altså sammen.

Samtidig kan vi ta med at tyngdepunktet til Jupiter/Solen ligger utenfor Solen og man kan følgelig argumentere for at Jupiter ikke går i bane rundt solen

[Kaplan]

Er det noen som vet hva man kaller boring på norsk?

 

edit: altså - jeg er kjent med ordet å bore, men det henviser på norsk vanligvis til det man gjør med en drill.

Så jeg lurer egentlig på hva man kaller prosessen hvor man på svært nøyaktig vis utvider et allerede eksisterende hull. Jeg er kjent med brotsjing, men det er vel egentlig noe annet.

Endret 11. februar 2019 av Kaplan

[Isbilen]

Tror det heter det samme. Vi snakket alltid om å bore opp mopedsylindrene våre.

[Twinflower]

Sylinderen i store motorer oppgis ofte på engelsk i «bore».

F.eks 32 cm bore på en stor dieselmotor for skip.

 

Edit: da snakker man altså om diameter

Endret 11. februar 2019 av Twinflower

[Vikdal]

De selger jo ikke fler batterier så lenge du kjøper det riktige når du trenger et?

Knappeceller kan se like ut, men de varierer jo både i spenning og størrelse - i noen bruksområder må batteriet være tynt, men kan ha en stor diameter. I andre områder må diameteren være liten, men tykkelsen kan være større. Det at de kommer i såpass mange dimensjoner gir jo produktdesignere stor frihet ifht hvilket batteri de skal bygge produktet for.

Her er en liste over alle størrelsene. Tips: Tallene etter de to bokstavene er ØxH. Utover størrelse er det stort sett mah som varierer.

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_battery_sizes#Button_cells_-_coin,_watch

Godt spørsmål og meget godt svar!

Dette har jeg lurt på også

[Gravitass]

Det anslås at vi forurenset 37 gigatonn CO2 i 2017.

 

https://www.co2.earth/global-co2-emissions

 

Når så mye masse havner i atmosfæren, har det noen innvirkning på jordrotasjonen?

[Simen1]

Merkelig ordbruk i den artikkelen der, som om karbon (sot) var det store klimaproblemet.

 

Men over til spørsmålet ditt: Atmosfærens totale masse er 5,1480×10¹⁵ tonn. 37 gigatonn utgjør altså bare 0,000718% av atmosfærens masse. Atmosfæren i seg selv utgjør bare ca en milliondel av jordas masse på 5,9736×10²¹ tonn. Det karbonet som forbrennes kommer fra jorda på et eller annet vis og det oksygenet som forbrennes var nok i atmosfæren fra før. Alt i alt vil det nok flytte uhyre lite masse utover. Anslagsvis rundt 10^-12 av jordas masse flytter seg opp i atmosfæren som har sitt "tyngdepunkt" ca 5 km opp fra havnivå. Jordas radie er nesten 6400 km. Så at en 10-12 del av jodas masse flytter seg 0,08% oppover, kanskje noe mindre om vi tar hensyn til noe av atmosfæren er over polene, så vil det anslagsvis påvirke rotasjonen med i størrelseorden 10^-15, eller 1 sekund per 30 millioner år. Siden massen flytter seg utover gir det altså tregere rotasjon.

 

At det har lite å si var intuitivt, men her har vi altså noen grove estimater på hvor lite. Tallene er unøyaktig fordi jeg ikke ser hensikt i å bruke tid på å finregne på dette, men det er noe i den størrelseorden i hvert fall.

[Han Far]

Hvis vi antar at massen starter som et kuleskall 5 km under jorden og ender 5 km over vil vi få en endring i treghetsmoment som tilsvarer 10^-13 av jordens, så vi snakker om pi mikrosekunder i året. Fullstendig målbart.

[toth]

Hvordan fungerer brems på en enkel tilhenger? Men kobler jo ikke til bilens fysiske bremsesystem, så det må være en el-motor eller hydraulisk pumpe på hengeren?

[Kaplan]

Hvordan fungerer brems på en enkel tilhenger? Men kobler jo ikke til bilens fysiske bremsesystem, så det må være en el-motor eller hydraulisk pumpe på hengeren?

Det er en såkalt påløpsbrems. Det vil si at det er et stempel som presses inn når hengeren presses mot bilen. Da presses bremsevæske ut i bremsene og hengeren bremses.

 

edit: man kan se om en henger har brems ved å se etter belgen på hengerfestet. Stempelet ligger inne i denne belgen.

Endret 20. februar 2019 av Kaplan

[toth]

Det er en såkalt påløpsbrems. Det vil si at det er et stempel som presses inn når hengeren presses mot bilen. Da presses bremsevæske ut i bremsene og hengeren bremses.

 

edit: man kan se om en henger har brems ved å se etter belgen på hengerfestet. Stempelet ligger inne i denne belgen.

 

Ah, smart løsning! Antar den har litt motstand eller spillerom så den ikke reagerer ved rygging..

Endret 20. februar 2019 av toth

[Frank Drebin]

Ah, smart løsning! Antar den har litt motstand eller spillerom så den ikke reagerer ved rygging..

Jeg har sett en som hadde parkert med fronten ned en bakke med godt lastet henger - han måtte opp igjen der han kom fra og da ble det et lite show da tilhengerbremsen tydeligvis slo inn 

[Revolution]

Ah, smart løsning! Antar den har litt motstand eller spillerom så den ikke reagerer ved rygging..

 

Den gjør ofte det, krever litt motor for å dytte i mot.