Snedige ting du lurer på V.2

[tom waits for alice]

Det er oddetall på én side og partall på den andre side av veien i alle fall...

 

Av én eller annen grunn har kanskje alle husene blitt definért som "på samme side" av den veien som deler opp i partall og oddetall? Eventuelt at en parallel gate hadde partallsnumrene, og at disse hadde samme "adresse"? Vanskelig å si med så lite informasjon...

 

 

 

Sånn er det blitt på hytta. Stølene ligger langs private veier på hver side av (den også private) hovedveien, og da valgte man at alle på oversiden av hovedveien skulle ha like nummer, og alle på nedsiden ulike nummer. Så dermed får alle hyttene på begge siden av sideveien ulike nummer hos oss. Og siden det ikke går noen sidevei på oversiden, det er ikke bygget hytter der, så finnes ikke de like nummerne. Tror jeg, de er vel kanskje reservert til det en dag bygges ut der også.

 

Geir

Endret 5. november 2018 av tom waits for alice

[Isbilen]

Ja, greia er kanskje at det planlegges bebyggelse på begge sider, men så blir den ene halvparten av ulike årsaker ikke noe av. Det er en del slike veier i Oslo.

[Tharos.]

Jeg holder på å bli gal her. Jeg burde vel skjemmes over å ikke vite det, men jeg er vel for gammel til det og.

Hva heter den halvsirkelformede plastgreia man holder over kasserollen, når man skal helle av vann fra f.eks. spaghetti?

[Emancipate]

Dørslag eller sil.

[Sexylubb1]

Sil, dørslag.

[Mannen med ljåen]

Men hvorfor heter den dørslag?

 

Dør, som i inngangsdør?

Slag, som i brutal vold?

[Emancipate]

 

dør|slag n1 (lavtysk egentlig 'gjennomslag', dvs. 'apparat som en slår hull med, eller som en slår noe igjennom')

1 kjøkkenredskap (ofte av metall) med gjennomhullet bunn, en slags sil

 

Det er altså oppkalt etter det at det er slått hull i den, så vannet kan renne igjennom.

[Tharos.]

Er vi sikker på dørslag? Google kommer kun opp med de gode gamle "bollene" med hull i.

[Emancipate]

Da tenker du kanskje på en sil? https://www.ikea.com/no/no/catalog/products/76113785/

 

Edit: Du mener denne?

https://www.billigmarkedet.no/products/smart-sil-for-kjeler

 

Den var ny for meg.

Endret 4. november 2018 av Emancipate

[Simen1]

Hvordan forklarer man at stjernene ser slik ut?

- Alle stjerner utenom sola er praktisk talt punkter. Selv Hubble har ikke god nok oppløsning til å forevige formen på stjerner (med noen ytterst få unntak der de kan fange opp svake antydninger til sirkulær form. Formen du ser i videoen kan vi i hvert fall slå fast at ikke stammer fra stjernene selv. Det gjelder også Mars-videoen. Til sammenligning ser Hubble Mars svært godt.

 

- Så hva kommer det av da? Det skyldes mest sannsynlig optikken i kameraet. Mange av formene og bevegelsene du ser er godt kjent innen fotoverden. Her er noen av de optiske fenomenene som kombineres i videoene:

- Den store utstrekningen skyldes nok at stjerna er ute av fokus

- Flimringen skyldes nok et atmosfærisk fenomen som heter scintillasjon - eller på godt norsk blinking

- Den kantete formen skyldes nok antall blenderlameller

- Ringene skyldes nok at optikkens ute av fokus-egenskaper

 

Alt dette er ganske vanlige optiske ufullkommenheter som også sees i andre sammenhenger.

[djgudleif]

Lurer på noe angående sannsynlighet.

 

La oss si at man kaster en mynt, den lander på krone 5 ganger på rad.

Neste gang man kaster så er det fortsatt 50% sjans for at man får krone.

Selv om sjansen for å få 6 krone på rad er ganske liten.

 

Uansett, jeg forstår at det må være sånn. Får bare akseptere det.

 

Nå til en problemstilling:

Er det sånn i dataverdenen også? Det sies jo at "randomness" ikke finnes i vanlige datamaskiner, men skapes av forhåndsgenererte tallrekker og seeds.

La oss si at det kommer samme utfall flere ganger på rad, altså krone. Kan man ikke da forvente at man skal få mynt snart ettersom det er "kunstig" randomness?

 

Hvis det er deterministisk og man fått innsyn i siste hendelser så kan man forvente at de neste hendelser vil jevne det ut... Eller?

Endret 5. november 2018 av Edgelord

[Jotun]

Å lage random generator i dataverden handler vel mest om hva man bruker til å bestemme om det skal være mynt eller kron.

 

Og da må det man bruker som referanse være mer eller mindre random i sin natur.

[delfin]

Lurer på noe angående sannsynlighet.

 

La oss si at man kaster en mynt, den lander på krone 5 ganger på rad.

Neste gang man kaster så er det fortsatt 50% sjans for at man får krone.

Selv om sjansen for å få 6 krone på rad er ganske liten.

 

Uansett, jeg forstår at det må være sånn. Får bare akseptere det.

 

Nå til en problemstilling:

Er det sånn i dataverdenen også? Det sies jo at "randomness" ikke finnes i vanlige datamaskiner, men skapes av forhåndsgenererte tallrekker og seeds.

La oss si at det kommer samme utfall flere ganger på rad, altså krone. Kan man ikke da forvente at man skal få mynt snart ettersom det er "kunstig" randomness?

 

Hvis det er deterministisk og man fått innsyn i siste hendelser så kan man forvente at de neste hendelser vil jevne det ut... Eller?

 

For første del; dette blir uavhengig sannsynlighet. Hva du har fått tidligere er revnende likegyldig for mynten sin del i forhold til hva den skal lande på. Gitt at det er en "perfekt mynt" (50%). Det er altså 50% sjanse for å få krone. Om du derimot sier at du vil prøve å få 5 kroner på rad IGJEN (5 nye kast), blir det 1/2 * 1/2 * 1/2 * 1/2, eller (1/2)^5 = 1/32.

 

Når det gjelder determinisme og "randomness" i dataverden så er det for så vidt riktig at "randomness" ikke er helt ekte, men man har algoritmer som bruker en "seed" til å generere en sekvens som i alle praktiske tilfeller er "random" når det gjelder å spytte ut tall... som regel lager man en seed av den interne klokka som er i ticks siden 1970 og lager en seed av det, som igjen gir "tilfeldige nummer", men alt som er laget av samme seed er laget med en algoritme, slik at samme seed alltid vil gi den samme tallrekken. For å unngå at et spill f.eks. oppfører seg helt likt to ganger på rad må man bytte seed. Det gjøres ganske automatisk og kan typisk være noe slikt som Random r = new Random(); en gang når man starter spillet.

 

Objektet ditt spytter etter dette ut en uendelig rekke genererte tall som er "pseudorandom", men man vil ikke kunne skille resultatene fra ekte "random". Det er samme sannsynlighet for å få x kroner etter hverandre der, som det er om du kaster en krone.

 

Det finnes generatorer som baserer seg på andre ting enn tid for å få et tilfeldig tall, og som skal være ekte "random", men de er dyre og brukes ikke i praksis med mindre det er snakk om "viktige" ting. Da bruker man fysisk input på et fysisk kort til å generere en sekvens. Slik input kan f.eks. være støy fra omgivelsene som plukkes opp fra en mikrofon som regnes som "random" (i prinsippet).

 

Så har man spørsmålet om ting faktisk ER deterministisk, og det vet man ikke. Da blir det mer filosofisk. Deterministisk har ikke noe med utjevning å gjøre, men hvorvidt alle utfall kan forutbestemmes dersom man vet alle variable.

 

Det enkle svaret er at kunstig random er generert ut fra en "seed", men uten å vite "seed" får man tall som virker helt tilfeldige i praktisk bruk.

[delfin]

- Alle stjerner utenom sola er praktisk talt punkter. Selv Hubble har ikke god nok oppløsning til å forevige formen på stjerner (med noen ytterst få unntak der de kan fange opp svake antydninger til sirkulær form. Formen du ser i videoen kan vi i hvert fall slå fast at ikke stammer fra stjernene selv. Det gjelder også Mars-videoen. Til sammenligning ser Hubble Mars svært godt.

 

- Så hva kommer det av da? Det skyldes mest sannsynlig optikken i kameraet. Mange av formene og bevegelsene du ser er godt kjent innen fotoverden. Her er noen av de optiske fenomenene som kombineres i videoene:

- Den store utstrekningen skyldes nok at stjerna er ute av fokus

- Flimringen skyldes nok et atmosfærisk fenomen som heter scintillasjon - eller på godt norsk blinking

- Den kantete formen skyldes nok antall blenderlameller

- Ringene skyldes nok at optikkens ute av fokus-egenskaper

 

Alt dette er ganske vanlige optiske ufullkommenheter som også sees i andre sammenhenger.

 

Jeg kom frem til en del av det samme, og noen av disse tingene er logiske, men hvis man f.eks. ser på Procyon sammenlignet med Mars, så ser de veldig forskjellige ut... den sekskantede formen er den samme, men Procyon skifter farge hele tiden og har "streker" og annet som flyr rundt. Den bytter også farge hele tiden. Andre stjerner har ikke dette. Jeg leste at det kunne være luft en plass i objetivet som beveger seg og forvrenger ting, og det er jo sannsynlig at dette skjer når det er snakk om så enorm forstørrelse, men det burde være "samme effekt" på forskjellige stjerner i så fall.

 

 Hva gjør at objekter (til og med forskjellige stjerner) med omtrent samme størrelse i vinkelgrader ser så forskjellige ut? Procyon-filmen er kanskje den mest "fantastiske" med alle fargene, og ser utrolig ut. Jeg visste ikke før jeg så det var slik dette ville se ut, jeg hadde sett for meg mer en lysende ball...

 

SeaLion nevnte det med at atmosfæren er "tykkere" jo lavere objektet er, og det er jo sant. Det hadde vært interessant å se på to stjerner som ikke er langt fra hverandre på samme dag og se hvor like/ulike de er.

 

 

Her er en annen stjerne som er fanget med et litt sterkere teleskop. Mye av det kan jo forklares, og denne er ikke spesielt "blinkende" eller skifter farger, men den har fortsatt disse "bølgene" som på en måte skyller over overflaten med en fart som tilsier at dette ikke kan komme fra stjernen selv...? Hva er dette?

 

Det er egentlig mest disse bølgene jeg lurer på, og den fantastiske fargeskiftingen som man ser på noen videoer... det er ganske grei avstand mellom de bølgelengdene av lys, så jeg lurer på hva det er som eventuelt påvirker frekvensene så mye...

 

"Bøglene" ser absolutt ikke ut som tilfeldig støy, og det ser faktisk ut som om det kommer fra stjernene selv....

 

Disse nye super-zoom kameraene er for øvrig helt drøye. Sinnsykt at det går an å få slik zoom med så små objektiver...

 

 

Edit:

 

En video av Sirius med teleskop-optikk. Denne blinker også som en gal og fargene er helt ville...

 

 

Hva kan endre bølgelengden / frekvensen på lyset så enormt mye og så raskt som vi ser her? Er alt "dårlig optikk" og atmosfæren?

Endret 5. november 2018 av pappkake

[Simen1]

Luft inne i objektivet kan være en årsak ja, men jeg synes det hørtes rart ut ettersom atmosfæren normalt er veldig mye mer forstyrrende, blant annet fordi den er noen hundretusner ganger tykkere enn lufta inni objektivet. Fargeforandringene kan skyldes at stjerna "funkler" eller scintillasjon som det kalles, altså et atmosfærisk fenomen.

 

Jeg kan i hvert fall garantere at det ikke er stjernas runde form du ser antydninger til. Sirius A har en diameter som er 70% større enn solas, men så ligger den også drøyt 500 000 ganger lengre unna så den tilsynelatende diameteren er ca 300 000 ganger mindre enn solas. Sola og månen har som kjent ganske nøyaktig samme tilsynelatende diameter ettersom månen matcher solas størrelse ganske perfekt under solformørkelser. Hvis man har utstyr til å fotografere månen med 250 gigapiksler optisk oppløsning fra jorda, så vil Sirius A fylle nøyaktig 1 piksel med det samme utstyret. Slik ser Sirius A ut når man bruker store jord-baserte teleskoper og til slutt Hubble.

 

https://www.spacetelescope.org/videos/heic0516a/

[delfin]

Luft inne i objektivet kan være en årsak ja, men jeg synes det hørtes rart ut ettersom atmosfæren normalt er veldig mye mer forstyrrende, blant annet fordi den er noen hundretusner ganger tykkere enn lufta inni objektivet. Fargeforandringene kan skyldes at stjerna "funkler" eller scintillasjon som det kalles, altså et atmosfærisk fenomen.

 

Jeg kan i hvert fall garantere at det ikke er stjernas runde form du ser antydninger til. Sirius A har en diameter som er 70% større enn solas, men så ligger den også drøyt 500 000 ganger lengre unna så den tilsynelatende diameteren er ca 300 000 ganger mindre enn solas. Sola og månen har som kjent ganske nøyaktig samme tilsynelatende diameter ettersom månen matcher solas størrelse ganske perfekt under solformørkelser. Hvis man har utstyr til å fotografere månen med 250 gigapiksler optisk oppløsning fra jorda, så vil Sirius A fylle nøyaktig 1 piksel med det samme utstyret. Slik ser Sirius A ut når man bruker store jord-baserte teleskoper og til slutt Hubble.

 

https://www.spacetelescope.org/videos/heic0516a/

Jeg skal ikke komme med noen påstander om hva man faktisk ser, men noe er det jo... det kan sikkert stemme at "kjernen" er så "liten", men jeg lurer fortsatt på hva man faktisk ser...

 

En annen rar ting jeg har lagt merke til er hvor forskjellige mange av disse stjernene ser ut... hva er det som gjør at de ser så forskjellige ut? Jeg synes disse videoene er veldig fascinerende, og trodde det nesten ikke da jeg så dem for første gang...

 

Scintillasjon forklarer ikke fargeforskjellene eller "bølgene", og wiki sier at det i denne sammenhengen bare påvirker observert størrelse og posisjon? Det er åpenbart ikke selve stjernen man ser, men et eller annet lyset eller energien gjør "rundt". Det ser mest av alt ut som en kombinasjon av vannbølger (eller skyggene av disse) blandet med en diamant som beveger seg og splitter lyset i alle bølgelengder.

 

Her er et stillbilde (med litt digital zoom også ser det ut til)

 

 

Det er jo helt ... utrolig. Et fyrverkeri av farger og lys.

 

Procyon:

 

 

Stillbilder yter videoene lite rettferdighet, for bevegelsene er "utrolige" og ting beveger seg veldig "ryddig" i forhold til hva jeg hadde forventet dersom det bare var støy av et slag.

 

Slenger ved en annen video som viser dette utrolig fascinerende fenomenet, hva enn det nå er

 

 

Jeg skal prøve å få testet dette med et P1000 selv når det endelig dukker opp i Norge, men jeg vet ikke hvor vanskelig det er rent teknisk, og jeg må låne kameraet og ta det med til en plass med mye mindre lysforurensning enn her...

[Emancipate]

Jeg klikket på den nederste videoen over her, og det første jeg tenkte da jeg så animasjonen, var "er dette et digitalt kamera?".

 

Jada, det er et digitalt kamera. Er det elektrisk støy i kameraet som påvirker bildebrikken, mon tro? Bevegelsene minner meg om kunstige lyn. (

) Altså strøm på avveie.

 

Eller er det bare ørsmå ujevnheter i linsa som blir synlige når kameraet ikke står helt i ro?

[Emancipate]

Lurer på noe angående sannsynlighet.

 

La oss si at man kaster en mynt, den lander på krone 5 ganger på rad.

Neste gang man kaster så er det fortsatt 50% sjans for at man får krone.

Selv om sjansen for å få 6 krone på rad er ganske liten.

 

Uansett, jeg forstår at det må være sånn. Får bare akseptere det.

 

Nå til en problemstilling:

Er det sånn i dataverdenen også? Det sies jo at "randomness" ikke finnes i vanlige datamaskiner, men skapes av forhåndsgenererte tallrekker og seeds.

La oss si at det kommer samme utfall flere ganger på rad, altså krone. Kan man ikke da forvente at man skal få mynt snart ettersom det er "kunstig" randomness?

 

Hvis det er deterministisk og man fått innsyn i siste hendelser så kan man forvente at de neste hendelser vil jevne det ut... Eller?

Det er et enkelt regnestykke (formel) der du putter inn et tall (a), og får ut et annet (b). Den mest vanlige metoden kalles "mersenne twister". https://en.wikipedia.org/wiki/Mersenne_Twister

 

Når man skal ha et nytt tilfeldig tall, putter man inn forrige resultat (b) som neste a.

 

La oss si at det kommer samme utfall flere ganger på rad, altså krone. Kan man ikke da forvente at man skal få mynt snart ettersom det er "kunstig" randomness?

... observing a sufficient number of iterations (624 in the case of MT19937, ...) allows one to predict all future iterations Endret 5. november 2018 av Emancipate

[delfin]

Jeg klikket på den nederste videoen over her, og det første jeg tenkte da jeg så animasjonen, var "er dette et digitalt kamera?".

 

Jada, det er et digitalt kamera. Er det elektrisk støy i kameraet som påvirker bildebrikken, mon tro? Bevegelsene minner meg om kunstige lyn. (

) Altså strøm på avveie.

 

Eller er det bare ørsmå ujevnheter i linsa som blir synlige når kameraet ikke står helt i ro?

 

Men hvorfor er det ikke synlig når man filmer planeter, f.eks. Mars? Og det er der på videoer fra teleskop også, selv om det selvfølgelig er et kamera involvert...

 

Noen hadde også filmet en led-diode langt borte for å teste, og det hadde ingen av disse effektene.... jeg skjønner det ikke.

[Simen1]

Jeg skjønner at du håper at enkle forbrukerkamera på magisk vis kan være mye bedre enn Hubble, men det går rett og slett ikke an. Stjerna er et punkt, men lyset forstyrres av en hel masse saker fra det når øverste del av atmosfæren til det er digitalisert i kameraet.

 

Forskjellene mellom ulike stjerner skyldes nok at stjernenes farge er ulike. Optikken i kameraet reagerer ulikt på ulike farger. Både optiske feilbrytninger, diffraksjon og fargefilter varierer med fargen.

 

Jeg har ikke noen fullgod forklaring på nøyaktig hvorfor det ser ut som det gjør, men jeg vet med sikkerhet at det ikke er formen på stjerna man ser. Det er rett og slett fysisk umulig med små kamera.