Snedige ting du lurer på V.2

[Jotun]

Man får vel noe mindre trykkøkning vekten skulle tilsi grunnet elastisitet i dekkene?

 

Eller har det null å si?

[-trygve]

Jo, det var derfor jeg skrev at de 0,3 bar jeg kom frem til da jeg tok utgangspunkt i vekten er en overestimering av trykkøkningen. Men hvor stor overestimeringen er har jeg ikke kommet på noen enkel måte å vurdere uten å gå ut å måle den - og det har jeg ikke egnet utstyr til.

[CFM]

Det skjer åpenbart en trykkendring når man setter vekt på hjulet. Ellers hadde ikke hjulet endret form når man jekket det opp. Men jeg har en magefølele for at det er så liten forskjell at det neppe er målbart med vanlig utstyr. Leser man 2,8 bar uten vekt så leser man nok det samme med vekt. Med bedre måleutstyr vil jeg gjette på at man kan se en trykkendring rundt 1%.

 

Tankene vandret når jeg skiftet til piggdekk i går. Det er viden kjent at man skal etterstramme mutterne. Jeg husker som vanlig ikke hvor mye man bør kjøre og spurte som vanlig anda (DuckDuckGo). Der fikk jeg opp en hel del forskjellige anbefalinger. Etterstramming etter 20-30 km, 30-50 km, 30 km, 200 km. Jeg lurer på om det finnes noe vitenskapelig grunnlag for disse anbefalingene? Statistikk fra bilredningstjenester, produsentdokumentasjon eller lignende.

Om det er noen bolter som går tregt vil det bli varmgang og dermed ekstra friksjon. Ved å løsne såvidt (viktig!) og etterstramme igjen vil man få et mye bedre utgangspunkt for å få korrekt klemkraft. Var i hvertfall det vi gjorde på ganske vesentlige bolter på flymotorene jeg jobbet med en gang.

 

Dessuten kan man også være litt uheldig med å ikke få hjulet helt rett på navet, og kanskje glemt å trekke til et par bolter med moment.

Endret 26. oktober 2018 av CFM

[M98kF1]

Kommer an på om glasset er herdet eller ikke. Vanlig glass brekker nok bare av en bit. Hvis det er herdet nok så knuser det hele veien rundt, med omtrent lydens hastighet i glass

[..]

 

Edit: I videoen måler de hastigheten til ca 1600 m/s. Her står det at lydens hastighet i glass er ca 4500 m/s.

Det er sprekkhastigheten (crack propagation) som pleier å tilnærmes til lydhastigheten i materialet, men sprekkene går neppe rett fram og korteste vei. Så at knusingen skjer med omtrent halv lydhastighet høres helt OK ut for en sprekk som vokser i zikk-zakk og i spiral rundt i glasset med lydhastighet Endret 26. oktober 2018 av M98kF1

[Jotun]

Har et digital manometer. Skal måle før og etter når eg skiftet neste gang.

[Simen1]

Du trenger ikke skifte dekk for å måle, bare jekke opp, med manometeret på ventilen.

 

Med 5 minutter arbeid kan du konkludere en 2 dager lang diskusjon her i tråden.

Endret 26. oktober 2018 av Simen1

[Jotun]

Ja men eg gidder ikke jekke opp før eg skal skifte dekk om kort tid ?

 

Er usikker på repeterbarheten til manometeret men det er nøyaktig ned til 0,05 bar. Og eg har nå målt flere ganger etter hverandre med likt resultat før så tenker det bør være godt nok til å se det her.

[Lami]

Har vi ikke hatt denne diskusjonen før? Ble evig lang. Var noe greier med dekktrykk og dekk på bakken vs luften.

Endret 26. oktober 2018 av Lami

[delfin]

Har vi ikke hatt denne diskusjonen før? Ble evig lang. Var noe greier med dekktrykk og dekk på bakken vs luften.

 

Etter å ha tenkt mye på dette, så tror jeg det nærmeste er forklaringen med at trykket forsterker den mekaniske motstanden i dekket veldig mye og derfor stiger ikke lufttrykket i nærheten av hva man skulle forvente om man f.eks. regnet på dette som sylindre... materialet i dekket er veldig stivt så lenge det ikke "kollapser", og det gjør det jo ikke med normalt lufttrykk...

 

Endret 27. oktober 2018 av pappkake

[Isbilen]

Hva gjør mikroen annerledes når man setter på crispfunksjon?

[Revolution]

Noen microer har vanlig grill element i toppen, kanskje den aktiverer det?

Endret 28. oktober 2018 av Revolution

[Isbilen]

Nei, det er en annen funksjon igjen. Mange mikroer har crisp, men ikke grill. Til crisp bruker man en egen panne. Det jeg lurer på er om det er noe spesielt som skjer utover det.

[Minus]

Hva gjør mikroen annerledes når man setter på crispfunksjon?

Jeg skulle stille klokka på microen i går, og måtte finne tak i brukerveiledningen for årets komme inn i menyen. Samtidig leste jeg litt om funksjonene og den sier at:

 

"The oven automatically use’s Microwaves

and Grill in order to heat the Crisp-plate.

This way the Crisp-plate will rapidly reach

its working temperature and begin to brown

and crisp the food.

It is not possible to change or switch, the

Power level or Grill, on/off, when using the

Crisp function.

Ensure that the Crisp-plate is correctly

placed in the middle of the Glass turntable.

The oven and the crisp-plate become very

hot when using this function."

 

Man kan faktisk steke egg og bacon på denne crisp-platen, men det har jeg ikke prøvd enda.

 

Edit: prøvde egg på plata ibdag, funka greit. Ble stekt, men ikke slik man opplever den i stekepanne. Den var bleik, men smakte godt.

Endret 29. oktober 2018 av Minus

[Dragavon]

Ref denne artikkelen: https://www.nrk.no/norge/bremsestilen-din-kan-koste-deg-dyrt-1.14273337

Korfor monterer de ikkje rustfrie skivebremser på biler som skal til land / områder der salting er mye brukt? Korfor er ikkje det ett krav fra myndigheter og bilkjøpere?

[tom waits for alice]

Korfor monterer de ikkje rustfrie skivebremser på biler som skal til land / områder der salting er mye brukt? Korfor er ikkje det ett krav fra myndigheter og bilkjøpere?

 

 

Så vidt jeg forstår duger ikke rustfritt stål til bremseskiver. Det er ikke stivt nok. Alternativet er keramiske bremser, men enn så lenge koster vel det mer enn det smaker.

 

Noen vet kanskje mer...

 

Geir

[Isbilen]

Det finnes rustfrie skiver til MC og trøsykkel, men jeg vet ikke med bil. Det er jo litt mer krefter i sving. Det finnes mange forskjellige ståltyper, og det er vanskelig å si noe generelt. Kanskje de rustfrie ståltypene som egner seg til bremseskiver er såpass dyre at det ikke blir standardutstyr. Bremseskiver som brukes regelmessig slipes jo ned så rusten holdes i sjakk.

[SeaLion]

Rustfritt stål har dårlig varmeledingsevne. For biler som bremses mye (f.eks en tung bil med tilhenger som kjøres ned en lang bakke), så kan dette føre til skadelig oppvarming av skivene. Varme skiver gir bremsefading, tap av bremseeffekt og skivene kan slå seg (bli skeive). Det å vedlikeholdbremse av og til (bremse hardt uten å låse hjulene for å slipe bort begynnende rustdannelser) er derfor å foretrekke fremfor å lage rustfrie bremseskiver.

[Isbilen]

Gaten mine besteforeldre bodde i hadde bare oddetallsnumre. Hva er greia med det?

[delfin]

Gaten mine besteforeldre bodde i hadde bare oddetallsnumre. Hva er greia med det?

 

Det er oddetall på én side og partall på den andre side av veien i alle fall...

 

Av én eller annen grunn har kanskje alle husene blitt definért som "på samme side" av den veien som deler opp i partall og oddetall? Eventuelt at en parallel gate hadde partallsnumrene, og at disse hadde samme "adresse"? Vanskelig å si med så lite informasjon...

 

Meeen..jeg ramlet over noen videoer på youtube av stjerner og planeter filmet med Nikon P900/P1000 og det ser veldig annerledes ut enn bilder jeg har sett fra NASA etc. Jeg kan akseptere at dette delvis kan forklares med forvrengninger av lyset i atmosfæren, men noen ting er vanskelig å forklare synes jeg, f.eks. at noen har ganske stabile "former" og farger, mens andre spretter som gale...

 

Hvordan forklarer man at stjernene ser slik ut?

 

"Vega"

 

 

"Arcturus"

 

 

"Procyon"

 

 

Er det noen som vet mer om dette? Disregard at hun som har filmet tydeligvis er flat-earther.

 

Planeten Mars

 

[SeaLion]

Jeg kan akseptere at dette delvis kan forklares med forvrengninger av lyset i atmosfæren, men noen ting er vanskelig å forklare synes jeg, f.eks. at noen har ganske stabile "former" og farger, mens andre spretter som gale.

 

Stjerner og planeter som filmes nær horisonten vil hoppe og blinke mer enn stjerner og planeter som filmes mer rett opp. Nede ved horisonten ser man veldig på skrå gjennom atmosfæren, derfor blir det mer luft å se gjennom og atmosfæriske forstyrrelser blir mer utpreget.

 

Et annet fenomen er at hvis man ikke har stjernekikkertstativ med motordrift, så må man stadig reposisjonere teleskopet, fordi stjernene vrir seg rundt polarstjerna. Det er selvsagt ikke stjernehimmelen som vrir seg, men jordrotasjonen som får det til å se sånn ut. Et stjernekikkertstativ kan vinkles slik at stativets akse står parallelt med jordaksen. Motoren drar kikkerten jevnt rundt i en hastighet som tilsvarer jordrotasjonen, dermed er det lett å fokusere på et bestemt objekt f.eks for fotoopptak med lang lukkertid.