Snedige ting du lurer på V.2

[tom waits for alice]

Nå er det jo slik at når du skal dekke ett energibehov så trenger du en energikilde som har litt forutsigbarhet.

 

I Bergen burde det være "regnkraft".

 

Bygg en diger trakt over byfjellene som samler alt regnet, og en turbin i bunnen. Sammenleggbar da, så vi kan nyte solen når den faktisk er her...

 

Geir

[Simen1]

I Bergen kan man regne på om det lønner seg å installere turbiner på taknedløpene..

 

La oss si flaten på taket til en enebolig er 100 kvadratmeter og det er 5 meter fallhøyde fra takrenna til en overvannskum. Med 2250mm nedbør i året blir det 225 000 kg vann * 5 meter fallhøyde * tyngdens akselerasjon 9,81 m/s² = ca 11 MJ energi = ca 3 kWh energi. Altså energi for ca 3 kroner i året.

[Emancipate]

Men hva ville samfunnet tjene totalt sett hvis man brukte takvannet istedenfor kranvann? Hvor mye strøm kreves for å levere 1 kg vann?

[Simen1]

Kommunen skal sette avgiftene slik at Vann og avløpsetaten er non-profit, altså ikke overskudd eller underskudd eller utbytte som går til andre kommunale tjenester. I Tromsø er vann og avløpsavgiften 13,22 kr/m³ for boliger med vannmåler. Eller 1,322 øre/liter. Hvis vi for enkelhets skyld sier at det ikke koster ett øre å bli kvitt vannet (avløp) og 100% av vannavgiften går til energi for å forsyne vann, med 1 kr/kWh og legger til grunn et normalforbruk på 200 liter/døgn/person i en familie på 4 over et helt år blir det ca 3860 kr/husstand/år eller 0,01322 kWh/liter. Nå er det vel og merke noen veldig forenklede forutsetninger her, men vi vet i hvert fall at energikostanden er langt mindre enn om 100% av vann og avløpsavgiften gikk til strøm. Altså langt mindre enn 0,01322 kWh/liter. Jeg vil anta at lønn, driftsutgifter til bygninger og materiell til tekniske anlegg og utbygginger/vedlikehold er de største postene til vann og avløpsetaten og at strøm antagelig utgjør under 10% av driftutgiftene. Altså mindre enn 1,322 kr/kubikkmeter.

 

For Bergen sin del skulle det forundre meg om ikke vann og avløpsetaten reduserer trykket i ledningsnettet med generatorer slik at den energien trekker ned forbruket. Kanskje de til og med produserer mer strøm enn de forbruker over året totalt? Jeg aner ikke, men stiller bare spørsmålet.

 

Hvis vann og avløp på magisk vis ble 100% håndtert av brukerne selv i framtida (selvforsynt på både vann og avløp innenfor alle krav som stilles) så ligger det an til at det offentlige kan spare 3860 kr/4 innbyggere/år. Altså rundt 5 milliarder kroner i året totalt for hele landet.

[Fievel]

Det rundt jorden er glass.

[-trygve]

Lydhastigheten i glass gir deg antakelig er fornuftig estimat.

[Jotun]

I Bergen skulle de funnet ut hvordan de kan utnytte energien i de dansende bekkalokka i byen!

[Simen1]

Kommer an på om glasset er herdet eller ikke. Vanlig glass brekker nok bare av en bit. Hvis det er herdet nok så knuser det hele veien rundt, med omtrent lydens hastighet i glass.

 

"Prince ruperts drop"

 

 

 

Edit: I videoen måler de hastigheten til ca 1600 m/s. Her står det at lydens hastighet i glass er ca 4500 m/s.

Endret 21. oktober 2018 av Simen1

[Fievel]

Jeg er tallblind, men regnet meg fram til at det tar rundt 17min. Er det korrekt? Syns det virket lenge...

[Simen1]

Hvis jeg bruker tallet 1,6 km/s og omkretsen 40 000 km så får jeg 40 000/1,6 = 25 000 sekunder = nesten 7 timer

[tom waits for alice]

Værmeldingen - og termometeret - antyder at det begynner å bli tid for å skifte hjul på bilen. Og det minner meg på et gammelt spørsmål i sakens anledning: Er det noen trykkmessig forskjell på å pumpe opp dekkene før du setter de på eller mens de står på bilen? Man kunne tenke seg at vekten av bilen trykket dekkene litt sammen mot bakken, og dermed økte dekktrykket med samme mengde luft. Er det slik? Eller er trykket konstant, og utjevnes over resten av dekkets overflate.

 

Geir

[Simen1]

Det skjer åpenbart en trykkendring når man setter vekt på hjulet. Ellers hadde ikke hjulet endret form når man jekket det opp. Men jeg har en magefølele for at det er så liten forskjell at det neppe er målbart med vanlig utstyr. Leser man 2,8 bar uten vekt så leser man nok det samme med vekt. Med bedre måleutstyr vil jeg gjette på at man kan se en trykkendring rundt 1%.

 

Tankene vandret når jeg skiftet til piggdekk i går. Det er viden kjent at man skal etterstramme mutterne. Jeg husker som vanlig ikke hvor mye man bør kjøre og spurte som vanlig anda (DuckDuckGo). Der fikk jeg opp en hel del forskjellige anbefalinger. Etterstramming etter 20-30 km, 30-50 km, 30 km, 200 km. Jeg lurer på om det finnes noe vitenskapelig grunnlag for disse anbefalingene? Statistikk fra bilredningstjenester, produsentdokumentasjon eller lignende.

Endret 24. oktober 2018 av Simen1

[Patek]

Ikke særlig vitenskapelig svar men..

 

Man skal vel etterstramme hjul fordi det kan skje at boltene løsner. Har skjedd med meg en gang, merka at det rista litt også strammet jeg litt til bare.

 

Når jeg skiftet hjul nå så brukte jeg momentnøkkel og strammet boltene med 120 Nm. Kan sjekke senere for morro skyld om de er noe løsere nå etter et par hundre km.

[delfin]

Det skjer åpenbart en trykkendring når man setter vekt på hjulet. Ellers hadde ikke hjulet endret form når man jekket det opp. Men jeg har en magefølele for at det er så liten forskjell at det neppe er målbart med vanlig utstyr. Leser man 2,8 bar uten vekt så leser man nok det samme med vekt. Med bedre måleutstyr vil jeg gjette på at man kan se en trykkendring rundt 1%.

 

Tankene vandret når jeg skiftet til piggdekk i går. Det er viden kjent at man skal etterstramme mutterne. Jeg husker som vanlig ikke hvor mye man bør kjøre og spurte som vanlig anda (DuckDuckGo). Der fikk jeg opp en hel del forskjellige anbefalinger. Etterstramming etter 20-30 km, 30-50 km, 30 km, 200 km. Jeg lurer på om det finnes noe vitenskapelig grunnlag for disse anbefalingene? Statistikk fra bilredningstjenester, produsentdokumentasjon eller lignende.

 

Det høres ganske logisk ut det som sies over, at trykket øker med vekten av bilen. Å regne ut akkurat hvor mye eller lite det er skal jeg ikke prøve meg på, men tipper at det er proporsjonalt med vekten på bilen

[tom waits for alice]

Det skjer åpenbart en trykkendring når man setter vekt på hjulet. Ellers hadde ikke hjulet endret form når man jekket det opp. Men jeg har en magefølele for at det er så liten forskjell at det neppe er målbart med vanlig utstyr. Leser man 2,8 bar uten vekt så leser man nok det samme med vekt. Med bedre måleutstyr vil jeg gjette på at man kan se en trykkendring rundt 1%.

 

Det høres ganske logisk ut det som sies over, at trykket øker med vekten av bilen. Å regne ut akkurat hvor mye eller lite det er skal jeg ikke prøve meg på, men tipper at det er proporsjonalt med vekten på bilen

 

 

Takk til dere begge. Jeg googlet "how much does the weight of the car affect tire pressure", men ble ikke mye smartere av det.

 

Geir

[-trygve]

Det skjer åpenbart en trykkendring når man setter vekt på hjulet. Ellers hadde ikke hjulet endret form når man jekket det opp. Men jeg har en magefølele for at det er så liten forskjell at det neppe er målbart med vanlig utstyr. Leser man 2,8 bar uten vekt så leser man nok det samme med vekt. Med bedre måleutstyr vil jeg gjette på at man kan se en trykkendring rundt 1%.

 

Luften inne i dekket kan med god tilnærming behandles som en ideell gass. Det betyr at , så ved å estimere hvor stor volumendringen er får vi ut et godt estimat av hvor stor trykkendringen er. Jeg tipper størrelsesorden 1% er realistisk.

 

Jeg forsøkte også å estimere trykkendringen ut fra den ekstra kraften som dekket påvirkes av når bilen står på det. Problemet med dette er at lufttrykket ikke bærer helle den ekstra vekten, men dekkveggene vil også bære noe. Hvis vi antar 3000 N per dekk, og regner med et dekkareal (rulleflate + sidevegger) på 1 m² kommer vi ut med 0,3 bar. Men dette er som sagt et overestimat, og antakelig et relativt stort overestimat.

 

Tankene vandret når jeg skiftet til piggdekk i går. Det er viden kjent at man skal etterstramme mutterne. Jeg husker som vanlig ikke hvor mye man bør kjøre og spurte som vanlig anda (DuckDuckGo). Der fikk jeg opp en hel del forskjellige anbefalinger. Etterstramming etter 20-30 km, 30-50 km, 30 km, 200 km. Jeg lurer på om det finnes noe vitenskapelig grunnlag for disse anbefalingene? Statistikk fra bilredningstjenester, produsentdokumentasjon eller lignende.

Kun anekdotisk dessverre, men jeg synes det hvert år ved dekkskifttider står i avisen om trafikk-problemer pga en bil som har mistet hjulet. Bilredningstjenester burde ha statistikk på slikt, men kanskje ikke lett tilgjengelig. Selv etterstrammer jeg alltid mutterne, men har aldri funnet noe slark som det har vært behov for å stramme inn. Enten har jeg bare vært heldig, eller så er det mulig at de som mister hjulet har gjort en for dårlig jobb da de strammet mutterne opprinnelig.

[Simen1]

Jeg tenker at det er alt for mange faktorer til å kunne regne ut dekktrykkendringen, men det burde la seg måle med godt utstyr.

 

F.eks vil dekket trykkes noe inn på undersiden og tilsvarende ut på alle andre sider. Det er logisk å tenke at nettoen blir redusert volum ettersom det vil gå tilbake til opprinnelig form når bilen jekkes opp. Men veldig vanskelig å kvantifisere uten å måle. Resultatet vil sikkert avhenge en hel del av bil, for-/bak-aksling, dekk, felg, temperatur.

 

Kanskje det er noen lesere av tråden som har et godt manometer og kan koble det på ventilen mens de jekker opp bilen?

[delfin]

Takk til dere begge. Jeg googlet "how much does the weight of the car affect tire pressure", men ble ikke mye smartere av det.

 

Geir

 

Jeg fant noen svar her, men det ser ut til å være ganske forskjellige svar...

 

https://physics.stackexchange.com/questions/132892/does-car-tire-pressure-change-with-weight-of-car-load/133044#133044

 

Det er en vanskelig oppgave å "tenke seg". Jeg kan ikke helt forstå at den strukturelle motstanden skal være stor nok til å påvirke regnestykket nevneverdig? Det er jo ikke noe vanskelig å trykke et "flatt" dekk litt ned slik at det deformeres mer enn det man ser på et vanlig dekk...

 

Volumet i dekkene har vel heller ikke noe å si. Hvis man tenker på dem som sylindre med luft, så vil økningen i trykk være den samme uavhengig av høyde på sylindrene når man legger på vekt? Dekket vil jo bare få lavere volum, og dermed høyere trykk? Hvilke variabler er det som spiller inn her egentlig?

 

 

Dette er i alle fall én av grafene som presenteres (med litt mer i linken)

 

Vanskeligere enn det høres ut om han har rett

Endret 25. oktober 2018 av pappkake

[Mixy]

Jeg tenker at det er alt for mange faktorer til å kunne regne ut dekktrykkendringen, men det burde la seg måle med godt utstyr.

 

F.eks vil dekket trykkes noe inn på undersiden og tilsvarende ut på alle andre sider. Det er logisk å tenke at nettoen blir redusert volum ettersom det vil gå tilbake til opprinnelig form når bilen jekkes opp. Men veldig vanskelig å kvantifisere uten å måle. Resultatet vil sikkert avhenge en hel del av bil, for-/bak-aksling, dekk, felg, temperatur.

 

Kanskje det er noen lesere av tråden som har et godt manometer og kan koble det på ventilen mens de jekker opp bilen?

 

Hadde også vært interessent å vite om en eventuell forskjell i trykk - enten relativ endring, eller absolutt endring - vil være ulik for ulikt dekktrykk.

 

I et forenklet regnestykke:

2,5 bar blir til 2,75 bar når bilen senkes på dekkene (10% økning, 0,25 bar økning)

 

Dersom opprinnelig tryk på samme bil, med samme dekk, felg osv. er 3,0 bar. Blir det nye trykket etter at bilen senkes på dekkene

1. 3,3 bar (10% økning),
2. 3,25 bar (0,25 bar økning
3. Noe helt annet.

 

--

 

Jeg våger meg på en teori helt uten å ha belegg for det. Jeg tipper alternativ 3.

 

Rent teoretisk kunne man vel hatt så høyt trykk at bilen ikke ville gitt noen deformasjon - og da blir det vel heller ingen endring i trykk? 

[-trygve]

Når bilen belaster dekket virker det mer krefter på det, altså vil trykket øke. Trykkøkningen vil være omtrent proporsjonal med vekten det blir belastet med. Du får altså omtrent den samme absolutte økningen i trykk uansett hvilket trykk du starter med.

 

Litt lignende til det siste eksempelet ditt er å fylle dekket med vann. Vann er tilnærmet inkompressibelt, så da vil ikke volumet endre seg. Men trykket endrer seg likevel. Dette er det samme som at trykket øker når du dykker nedover til større vanndyp selv om tettheten til vannet ikke endrer seg.