Snedige ting du lurer på V.2

[cuadro]

Det er i alle fall ikke resultatet av statisk elektrisitet.

[Mannen med ljåen]

Gammel gummi kan oppføre seg sånn.

Jeg skulle engang prøve et par joggesko som hadde ligget lagret i flere år.

Når jeg hadde gått tre skritt, falt sålene av, støtdempingen liknet risengrynsgrøt.

[Minus]

Hvor gammelt er et gjennomsnittlig norsk tre?

[Simen1]

Vel, med tanke på at det spirer veldig mange små trær for hvert store så vil jeg tippe at aldersgjennomsnittet er veldig lavt.

[Mr.M]

"på vikingtiden var havnivået 4,5 meter høyere"

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/yv26vE/det-foerste-store-vikingskip-funn-paa-115-aar-skaper-overskrifter-verden-over?utm_content=recirculation-matrix&utm_source=6nQ9AL

 

4,5 meter er ganske mye og medfører det riktighet? 

 

Prøv å se for seg hvilke områder så da ville vært under vann, både i Norge og andre steder. Halvparten av Nederland er bare 1 meter over dagens havnivå, ergo burde det knapt eksistert for 12 hundre år siden, men det gjorde det vel? Og hva med Danmark?

[Simen1]

Nei, havnivået var tilnærmet det samme, men vi har hatt en god del landheving i Norden siden vikingetida og det er nok det VG klarte å forveksle.

 

Som sagt mange ganger før, ikke tro på alt du leser, spesielt i VG. Det er ikke akkurat vitenskapsfolk som sitter og skriver sensasjons-klikkbait-kjendis-hysterie-saker.

[Mr.M]

Det vare en "ekspert" som kom med det, ikke VG

 

Hva som er sant skal ikke jeg være skråsikker på. Men virker litt som at "for å forklare" hvorfor skipet befinner seg såpass langt inn på landjorda, så tyr han til dette med havnivå.

 

For egen del synes jeg det evt. kan være vel så plausibelt at skipet ble bygd på stedet, kun med hensikt å brukes i (fremtidig) begravelse-seremoni for denne høvdingen eller hva han var.

[Han Far]

Det vare en "ekspert" som kom med det, ikke VG

 

 

Avdelingsleder ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning med PhD på Tuneskipet, så ikke bare en tilfeldig tulling som har lest en bok. Det sier seg selv at det er lettere å beskrive hvor stranden var ved å snakke om havnivå enn å gå inn på hva som var jordskorpenivået. 

[Mannen med ljåen]

Bilen min skal ha 95 oktan.

Alle norske bensinstasjoner selger 95 oktan. Noen har også 98 oktan.

 

På tur i Danmark la jeg merke til at bensinstasjonene hadde 92 oktan.

Hvem kan bruke dette?

Kan danskene bruke det på bilene sine?

Er det kun til motorsager og plenklippere?

Hva er annerledes med danske biler?

[tom waits for alice]

På tur i Danmark la jeg merke til at bensinstasjonene hadde 92 oktan.

Hvem kan bruke dette?

 

Min forståelse:

 

Moderne biler er mye mer fleksible enn gamle. I gamle dager ga lav oktan motorbank, moderne biler har en ECU (Engine Control Unit) som justerer innsprøyting og tenning. Derfor kan en del biler kjøres på 92 oktan, om enn ikke spesielt effektivt. Lavere oktan er billigere, derfor ble det introdusert i Danmark og andre land som alternativ for folk som uansett bare daffer omkring på lavt turtall og fart. Men prisforskjellen er bare noen øre, og de fleste moderne biler er nok optimalisert for 95 oktan.

 

Jeg mener endog det var noe som forsøkte seg med det i Norge (google sier Jet, for 15 år siden), men det var ingen suksess. Det krever jo egne tanker og pumper, så om nesten ingen kjøper det er det ikke verd det.

 

Det spørs om det ikke forsvinner i Danmark også. 

 

Edit: Det er visstnok mer miljøvennlig å produsere lavoktan bensin, for noen er kanskje det et argument for å fylle det...

 

Geir

 

Edit: Redigerte litt.

Endret 16. oktober 2018 av tom waits for alice

[Mr.M]

Er det mulig å utnytte lyn(nedslag) til noe praktisk? F.eks. lading av store batteripakker?

 

Jeg mistenker vel at svaret er nei ("da hadde vi alt hørt om det") men hvorfor ikke egnet, i så fall?

[Sexylubb1]

Uten at jeg er elektriker så tipper jeg man ikke kan lagre så mye strøm på kort tid?

[Skurupu]

Jeg tipper det er mulig. Men ingen forsker seriøst på dette. Det er faktisk ikke så veldig mye energi i det, rundt 1400 kWh per lynnedslag, og det er uten å ta med eventuelle tap i leddene.

 

Denne artikkelen påstår at om vi fanger 100% av alle lynnedslag som treffer både landområder og havområder, og utnytter energien 100% uten noe tap, så er det bare rundt 2% av verdens energibehov. Og det er tall fra 2009, så prosenten er sikkert enda mindre nå.

Endret 19. oktober 2018 av Skurupu

[Gjest Slettet+45613274]

For ikke å snakke om problemet med å faktisk fange lynnedslag. Selvom uttrykket "lynet slår aldri ned to ganger på samme sted" er feil, så er det relativt lav frekvens på lyn over et lite område.

[Simen1]

Det er ikke teknisk umulig å høste energien fra lyn, men det vil koste vanvittig mye å dimensjonere et anlegg for å ta opp så høy effekt. Et annet problem er at det koster veldig mye å øke rekkevidden til lynhøsterne fordi et nett av lynavledere må ha en viss tykkelse for å kunne lede strømmen nogen lunde effektivt. Desto lengre avstander det skal ledes jo tykkere må ledertverrsnittet være. Når et slikt anlegg på de mest utsatte plassene uansett bare vil plukke opp noen få titalls lyn i året så blir det nok ekstremt ulønnsomt.

 

Hvis jeg tar Skurupu sitt tall på 1400 kWh/lyn, en pris på 1 kr/kWh og en ekstremt høy lyntetthet på 100 stk i året så kan man potensielt hente ut strøm for 140 000 kr i året fra et slikt anlegg. Jeg vil derimot anslå at anlegget vil koste ganske mange millioner å bygge. (1,4 MWh kondensatorbatteri, massevis av feite kabler til flere hundre kroner per meter, bygninger til å huse slike anlegg og et omfattende jordingsanlegg i stor omkrets rundt bygningene osv.

[Mr.M]

Virker som konklusjonene er ganske entydig, og at det, iallefall pr. dags dato, ikke ansees praktisk eller økonomisk gjennomførbart.

 

Fantes visst en wiki på dette

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Harvesting_lightning_energy

[Mannen med ljåen]

Beklager at jeg er for trøtt for matematikk i kveld.

Men hva er verdien av et enkelt lynnedslag? Gitt dagens strømpriser.

Hvor lenge kunne et lynnedslag drive en husholdning? Eller en 60W lyspære?

[Mr.M]

(fra artikkelen over)

 

10 billioner watt.

 

og

 

"Steve LeRoy, who had reportedly been able to power a 60-watt light bulb for 20 minutes using the energy captured from a small flash of artificial lightning. The method involved a tower, a means of shunting off a large portion of the incoming energy, and a capacitor to store the rest."

 

Dette var var altså fra kunstig fremskapt lyn. (hvorvidt det er bedre/dårligere utgangspunkt enn ekte lyn, aner jeg ikke 

 

Kunne forøvrig vært interessant om det var mulig på lengre sikt, å fange energien fra lyn i en slags masse eller materie, som var i stand til å absorbere kreftene.

[SeaLion]

Før vi slipper temaet helt:

 

Høye tårn (f.eks skyskrapere og høye radiomaster) får flere lyntreff enn andre strukturer. Man kunne derfor planlegge å bygge flere høye bygninger i et område med stor tordenværaktivitet og utstyre disse høyhusene med lynfangere, som bidro til å senke bygningenes behov for energitilførsel utenfra, altså i stedet for solfangere på taket.

 

Men jeg tipper likevel at kostnaden med å lage disse lynfangersystemene ville blitt dyrere enn å utstyre høyhusene med ordinære lynavledere og betale for litt mere energi fra strømnettet. Det vil altså koste mer enn det smaker.

 

Men: en bieffekt av å bygge disse høyhusene i dette tordenværutsatte området kunne være at det ble færre skadelige lynnedslag i andre og lavere bygninger i området, slik at det var samfunnsøkonomisk positivt å bygge slike lynutsatte tårn i området, når tårnene i seg selv også var nyttige også når lyn ikke slo ned i de.

[Dragavon]

Nå er det jo slik at når du skal dekke ett energibehov så trenger du en energikilde som har litt forutsigbarhet.

 

Det er vel ingenting i hele verden som er mere uforutsigbart enn lynnedslag.

 

I områder der det er mye tordenvær har det kanskje noe for seg, men her i Norge tror eg det er lite å hente.