Twinflower Skrevet 4. september 2018 Del Skrevet 4. september 2018 Fordi alt gjøres om til DC først. Deretter vil en regulator og en chopper «kutte» opp spenningen til den er 5 VDC i snitt. Dette måles og mates tilbake til regulatoren. Derfor spiller det ingen rolle hva innspenningen er. 1 Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 5. september 2018 Del Skrevet 5. september 2018 Hvis jeg vil lage en friksjonsfri brems, som ikke er en elektromotor, ved for eksempel og sette neodymium magneter sine poler vinklet mot hverandre i en sirkel, uten at de røres. Hva vil skje med all energien? Blir den varme? Blir magnetene varme? Hvorfor? Hvordan? Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 5. september 2018 Del Skrevet 5. september 2018 Søk opp eddy current brake. Den er elektromagnetisk og friksjonsfri. Energien blir like fullt omdannet til varme i skiven ettersom den setter opp strømmer som danner egne magnetfelt som forsøker å stoppe det opprinnelige magnetfeltet (Lenz lov). Strømmene som sirkulerer i metall utenfor noen definert krets kalles eddystrømmer Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. september 2018 Del Skrevet 5. september 2018 Hvis jeg har forstått oppsettet ditt riktig vil det skje fint lite oppbremsing og dermed heller ikke noe særlig energi å snakke om.Det finnes et lignende prinsipp kalt induksjonsbrems. Det brukes for eksempel for å bremse opp berg og dalbane-vogner når de kommer inn mot stasjonen. Der er det et sett med magneter på vognene og en fastmontert kobberskinne i forbindelse med skinnegangen. Magnetene induserer en strøm i kobberet. Den elektriske motstanden i kobberet gir varmeutvikling. Kort fortalt blir bevegelsesenergien omgjort til varmeenergi. Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 8. september 2018 Del Skrevet 8. september 2018 Hvorfor har bluetoothøretelefonene mine dårligere forbindelse når jeg sykler? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 8. september 2018 Del Skrevet 8. september 2018 Mer av kroppen din mellom mobilen og proppene.... Bt har begrenset rekkevidde og hindres lett. Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 8. september 2018 Del Skrevet 8. september 2018 Og elektromagnetiske signaler går veldig dårlig gjennom vann. (Kroppen kan i slike tilfeller sammenlignes med en svær sekk med vann) Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 8. september 2018 Del Skrevet 8. september 2018 Har ikke mobilen i baklomma, så det er ikke mye kropp i mellom. Har heller ingen problemer når jeg går, bare når jeg sykler fort. Lenke til kommentar
Styrmann Smisk Skrevet 8. september 2018 Del Skrevet 8. september 2018 Har du mulighet til å teste på en spinnsykkel? 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 9. september 2018 Del Skrevet 9. september 2018 Snakket med en elektroingeniør jeg kjenner, han mener det kan være fordi bluetooth switcher kanal for å tilpasse seg det som finnes av interfererende trafikk, så hvis jeg sykler forbi blokker er det haugevis med trådløse nettverk som endrer seg stadig vekk, og det blir mye kanalhopping. Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 9. september 2018 Del Skrevet 9. september 2018 Bluetooth hopper normalt sett mellom kanaler 800 ganger i sekundet uten at dette skal være merkbart. 1 Lenke til kommentar
Chris93 Skrevet 9. september 2018 Del Skrevet 9. september 2018 Vel, jeg opplever også forstyrrelser enkelte steder når jeg er ute å går med BT hodetelefoner, og har observert at det å gå andre veien ofte er nok til å dempe inteferensen. Interferensen langs skoleveien er faktisk så ille og langvarig at jeg ikke kan bruke BT på ca halvparten av veien, og ellers enkelte hus rundt om konker singalet hver eneste gang jeg går forbi. Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 10. september 2018 Del Skrevet 10. september 2018 Hvordan fungerer mekanismen som gjør at man ikke våkner før lyden er så og så høy, eller berøringen er så og så voldsom? Eller før lyset blir så og så sterkt. Fra før av har jeg alltid tenkt at «selvfølgelig våkner man bare av høye lyder når man sover», men hjernen kan jo fremdeles høre like godt som når man er våken, så hvor skjer filtreringen og hvordan styres dette? Lenke til kommentar
Minus Skrevet 14. september 2018 Del Skrevet 14. september 2018 Hvordan fungerer mekanismen som gjør at man ikke våkner før lyden er så og så høy, eller berøringen er så og så voldsom? Eller før lyset blir så og så sterkt. Fra før av har jeg alltid tenkt at «selvfølgelig våkner man bare av høye lyder når man sover», men hjernen kan jo fremdeles høre like godt som når man er våken, så hvor skjer filtreringen og hvordan styres dette? Jeg bor rett ved en flyplass, og synes lyden er høy når jeg er våken. Etter å ha bodd i huset i 5 år, har jeg aldri våknet samtidig med at et fly har lettet/landet. Gleder meg til å se svaret. Lenke til kommentar
SKAÐI Skrevet 14. september 2018 Del Skrevet 14. september 2018 Dette har jeg tenkt på selv. For jeg luciddrømmer endel, og innimellom kan jeg være bevisst i sovende tilstand, men det er helt stille i rommet. Helt til hjernen plutselig slår på lyd, og alle lydene rundt meg kommer susende inn. Lenke til kommentar
Dragavon Skrevet 16. september 2018 Del Skrevet 16. september 2018 Månen vår beveger seg sakte vekk fra jorden. Kor lenge er det til vi ikkje kan sjå en total solformørkelse fra jorden lenger? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 16. september 2018 Del Skrevet 16. september 2018 (endret) Ca. 600 millioner år. Eller det dobbelte, alt etter hvem du spør. https://www.popularmechanics.com/space/moon-mars/a27824/when-is-last-total-solar-eclipse/ Endret 16. september 2018 av Isbilen 2 Lenke til kommentar
aklla Skrevet 20. september 2018 Del Skrevet 20. september 2018 Jeg har en varmegjenvinner, hvordan regne ut hvor effektiv denne er? Helst med minst mulig sensorer Har 4 rør, ett som går utenifra og inn til varmegjenvinner, ett fra varmegjenvinner og inn. Så ett innenifra til varmegjenvinner og ett fra varmegjenvinner og ut. Må jo ta høyde for at luften inneifra og ut også blir varmet opp med andre kilder.. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. september 2018 Del Skrevet 20. september 2018 (endret) Etter å ha tenkt et par runder på dette trenger du ikke å beregne luftmengde eller energimengde for å finne virkningsgraden. Du trenger bare å måle tre temperaturer. Vilkårlig hvilke, men det er kanskje lettest å forklare med Return, exhaust og outside fra illustrasjonen. Da gjør jeg en antagelse om at exhaust har samme absolutte luftfuktighet som outside, altså at man har null fuktighetstransport mellom inne og ute. Ideelt sett ønsker man at all varmen fra innelufta skal hentes ut slik at avkastet «eksosen» har utetemperatur. Altså at T-return - Texhaus = T-return - T outside. I praksis er ingenting perfekt så eksoslufta vil nødvendigvis være noe varmere enn utelufta. Virkningsgraden er (T return – T exhaust) / ( T return – T outside). Hvis du vil gjøre en kontrollberegning kan du beregne virkningsgraden på oppvarmingen av den friske lufta å samme måten: Virkningsgraden = (T supply – T outside) / ( T return – T outside). Denne virkningsgraden skal være den samme som den over her, igjen forutsatt null fuktighetstransport mellom inne og ute. Ellers så er det verd å merke seg at virkningsgraden vil variere med luftmengde, fuktighetstransport og hvor stor temperaturdifferanse det er mellom inn og ute, så en måling du gjør en dag blir ikke nødvendigvis lik den du gjør en annen dag. Edit: Jeg har også antatt at lufta har samme tetthet på alle sider og at varmekapasiteten til lufta er lik for alle de aktuelle temperaturene. Endret 20. september 2018 av Simen1 Lenke til kommentar
aklla Skrevet 20. september 2018 Del Skrevet 20. september 2018 Planen er å overvåke og logge dette kontinuerlig, rett og slett fordi som du sier, måling en dag vil gi andre resultater enn andre dager. Jeg trenger ikke så nøyaktige målinger, det er tross alt kun for å tilfredsstille min egen nysgjerrighet Jeg hadde heller ikke sett for meg at jeg trengte å måle verken luftmengde eller energimengde, kun temperatur. Problemet mitt var hvordan man kan få effekt ut fra 4 forskjellige variabler. Men ser at det tilsynelatende blir veldig dårlig virkningsgrad om sommeren, noe som jo i seg selv ikke er problematisk i praksis, men kommer til å ødelelegge ett f.eks årlig snitt virkningsgrad.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå