Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvis jeg vil lage en friksjonsfri brems, som ikke er en elektromotor, ved for eksempel og sette neodymium magneter sine poler vinklet mot hverandre i en sirkel, uten at de røres. Hva vil skje med all energien? Blir den varme? Blir magnetene varme? Hvorfor? Hvordan?

Lenke til kommentar

Søk opp eddy current brake.

Den er elektromagnetisk og friksjonsfri.

 

Energien blir like fullt omdannet til varme i skiven ettersom den setter opp strømmer som danner egne magnetfelt som forsøker å stoppe det opprinnelige magnetfeltet (Lenz lov).

 

Strømmene som sirkulerer i metall utenfor noen definert krets kalles eddystrømmer

Lenke til kommentar

Hvis jeg har forstått oppsettet ditt riktig vil det skje fint lite oppbremsing og dermed heller ikke noe særlig energi å snakke om.

Det finnes et lignende prinsipp kalt induksjonsbrems. Det brukes for eksempel for å bremse opp berg og dalbane-vogner når de kommer inn mot stasjonen. Der er det et sett med magneter på vognene og en fastmontert kobberskinne i forbindelse med skinnegangen. Magnetene induserer en strøm i kobberet. Den elektriske motstanden i kobberet gir varmeutvikling. Kort fortalt blir bevegelsesenergien omgjort til varmeenergi.

Lenke til kommentar

Snakket med en elektroingeniør jeg kjenner, han mener det kan være fordi bluetooth switcher kanal for å tilpasse seg det som finnes av interfererende trafikk, så hvis jeg sykler forbi blokker er det haugevis med trådløse nettverk som endrer seg stadig vekk, og det blir mye kanalhopping.

Lenke til kommentar

Vel, jeg opplever også forstyrrelser enkelte steder når jeg er ute å går med BT hodetelefoner, og har observert at det å gå andre veien ofte er nok til å dempe inteferensen. Interferensen langs skoleveien er faktisk så ille og langvarig at jeg ikke kan bruke BT på ca halvparten av veien, og ellers enkelte hus rundt om konker singalet hver eneste gang jeg går forbi.

Lenke til kommentar

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at man ikke våkner før lyden er så og så høy, eller berøringen er så og så voldsom? Eller før lyset blir så og så sterkt.

 

Fra før av har jeg alltid tenkt at «selvfølgelig våkner man bare av høye lyder når man sover», men hjernen kan jo fremdeles høre like godt som når man er våken, så hvor skjer filtreringen og hvordan styres dette?

Lenke til kommentar

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at man ikke våkner før lyden er så og så høy, eller berøringen er så og så voldsom? Eller før lyset blir så og så sterkt.

 

Fra før av har jeg alltid tenkt at «selvfølgelig våkner man bare av høye lyder når man sover», men hjernen kan jo fremdeles høre like godt som når man er våken, så hvor skjer filtreringen og hvordan styres dette?

Jeg bor rett ved en flyplass, og synes lyden er høy når jeg er våken. Etter å ha bodd i huset i 5 år, har jeg aldri våknet samtidig med at et fly har lettet/landet. Gleder meg til å se svaret.

Lenke til kommentar

Jeg har en varmegjenvinner, hvordan regne ut hvor effektiv denne er? Helst med minst mulig sensorer :)

Har 4 rør, ett som går utenifra og inn til varmegjenvinner, ett fra varmegjenvinner og inn.

Så ett innenifra til varmegjenvinner og ett fra varmegjenvinner og ut.

 

7J-005-Figure-3.jpg

Må jo ta høyde for at luften inneifra og ut også blir varmet opp med andre kilder..

Lenke til kommentar

Etter å ha tenkt et par runder på dette trenger du ikke å beregne luftmengde eller energimengde for å finne virkningsgraden. Du trenger bare å måle tre temperaturer. Vilkårlig hvilke, men det er kanskje lettest å forklare med Return, exhaust og outside fra illustrasjonen. Da gjør jeg en antagelse om at exhaust har samme absolutte luftfuktighet som outside, altså at man har null fuktighetstransport mellom inne og ute.

 

Ideelt sett ønsker man at all varmen fra innelufta skal hentes ut slik at avkastet «eksosen» har utetemperatur. Altså at T-return - Texhaus = T-return - T outside. I praksis er ingenting perfekt så eksoslufta vil nødvendigvis være noe varmere enn utelufta. Virkningsgraden er (T return – T exhaust) / ( T return – T outside).

 

Hvis du vil gjøre en kontrollberegning kan du beregne virkningsgraden på oppvarmingen av den friske lufta å samme måten: Virkningsgraden = (T supply – T outside) / ( T return – T outside). Denne virkningsgraden skal være den samme som den over her, igjen forutsatt null fuktighetstransport mellom inne og ute.

 

Ellers så er det verd å merke seg at virkningsgraden vil variere med luftmengde, fuktighetstransport og hvor stor temperaturdifferanse det er mellom inn og ute, så en måling du gjør en dag blir ikke nødvendigvis lik den du gjør en annen dag.

 

Edit: Jeg har også antatt at lufta har samme tetthet på alle sider og at varmekapasiteten til lufta er lik for alle de aktuelle temperaturene.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Planen er å overvåke og logge dette kontinuerlig, rett og slett fordi som du sier, måling en dag vil gi andre resultater enn andre dager.

Jeg trenger ikke så nøyaktige målinger, det er tross alt kun for å tilfredsstille min egen nysgjerrighet :)

 

Jeg hadde heller ikke sett for meg at jeg trengte å måle verken luftmengde eller energimengde, kun temperatur. Problemet mitt var hvordan man kan få effekt ut fra 4 forskjellige variabler.

 

Men ser at det tilsynelatende blir veldig dårlig virkningsgrad om sommeren, noe som jo i seg selv ikke er problematisk i praksis, men kommer til å ødelelegge ett f.eks årlig snitt virkningsgrad..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...