Simen1 Skrevet 2. juni 2018 Del Skrevet 2. juni 2018 Det ser ut som plantasjer, ikke soltårn. Plantasjer har som regel en radiell strek som er et vanningssystem med vanntilførsel i midten og hjul og motor ytterst. Dvs. vanningsrøret kjøres rundt som viseren på ei klokke. For å få maksimal lengde på vanningsrøret har de hjul for eksempel hver 30 meter. Det er de indre sirklene du ser. Lenke til kommentar
Mekanius Skrevet 4. juni 2018 Del Skrevet 4. juni 2018 Har disse maritime glasskulene som man ser mange plasser en funksjon, eller er det bare dekorasjon? Lenke til kommentar
aklla Skrevet 4. juni 2018 Del Skrevet 4. juni 2018 (endret) God gammeldags blåse, for å holde garn oppe eller tegner.En gammeldags slik: Endret 4. juni 2018 av aklla 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 4. juni 2018 Del Skrevet 4. juni 2018 https://www.nrk.no/norge/roper-varsko-for-a-hindre-at-norge-gror-igjen-1.14067780 Er det utelukkende negativt at det gror igjen? Jeg skjønner at mennesker kan ønske at kulturlandskapet blir bevart, men hva sier naturen selv? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 4. juni 2018 Del Skrevet 4. juni 2018 Den største ulempen er at store deler av terrenget blir mer utilgjengelig for folk. 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 4. juni 2018 Del Skrevet 4. juni 2018 (endret) Ikke glem hva som vokser opp der det tidligere var åpent: Granskog. Granskogen burde vært klassifisert som ugress. Der gran vokser tett blir det ikke plass til andre planter. Lyset slipper ikke ned til skogbunnen. Alt liv forsvinner, unntatt granskogen. En grønn ørken. https://www.aftenposten.no/norge/i/ka24X/Vil-utrydde-granskog-p Endret 4. juni 2018 av Mannen med ljåen 3 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. juni 2018 Del Skrevet 5. juni 2018 https://www.nrk.no/norge/roper-varsko-for-a-hindre-at-norge-gror-igjen-1.14067780 Er det utelukkende negativt at det gror igjen? Jeg skjønner at mennesker kan ønske at kulturlandskapet blir bevart, men hva sier naturen selv? Nei, selvsagt ikke utelukkende negativt. Det har noen negative sider men også mange positive sider som ofte blir undergravd av skogeiernes økonomiske interesser. 1 Lenke til kommentar
toth Skrevet 8. juni 2018 Del Skrevet 8. juni 2018 Jeg bor på Sørlandet, og noen dager får jeg plutselig inn 2-6 danske FM radiokanaler i bilen. Lyden kan godt være klar og fin. Jeg har inntrykk av at det skjer mest på godværsdager, men langt fra alle slike dager, skjer kanskje et par ganger i året. Hvilke fenomener er det som gjør at radiobølgene plutselig klarer å krysse Skagerak? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 8. juni 2018 Del Skrevet 8. juni 2018 Hvorfor løses ikke den siste resten av Nyco opp? Det blir alltid liggende litt pulver igjen i bunnen av glasset. Er det mangel på en av ingrediensene, i så fall, hvorfor tilsatte de ikke mer av den? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. juni 2018 Del Skrevet 8. juni 2018 Bare en gjetning: Kanskje vannet i vannglasset ditt er mettet, og ikke kan absorbere mer Nyco? Test med et større glass. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 8. juni 2018 Del Skrevet 8. juni 2018 Det hjelper ikke å drikke opp og fylle på mer vann, det blir fortsatt liggende. Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 8. juni 2018 Del Skrevet 8. juni 2018 Jeg bor på Sørlandet, og noen dager får jeg plutselig inn 2-6 danske FM radiokanaler i bilen. Lyden kan godt være klar og fin. Jeg har inntrykk av at det skjer mest på godværsdager, men langt fra alle slike dager, skjer kanskje et par ganger i året. Hvilke fenomener er det som gjør at radiobølgene plutselig klarer å krysse Skagerak? Troposfæren gir gode forhold ved høytrykk. Har selv sett dansk TV via vanlig antenne på Lista. Tropospheric propagation Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 10. juni 2018 Del Skrevet 10. juni 2018 Er norske togskinner sammensveiset over langt avstander? Hvordan unngår de solslynge, evt. Minimerer problemet? Tok toget fra Oslo til Moss for 2 uker siden, og de hadde forsinkelser pga. Solslynge. Jeg kunne også merke at skinnene var ujevne, men ikke mer enn at det gikk fint å bruke dem. Lenke til kommentar
Lami Skrevet 10. juni 2018 Del Skrevet 10. juni 2018 Unngår solslynge ved reduserte hastigheter og visitasjon. Det står en del her om det: http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2013/Fra-flom-til-solslyng/ Nøytralisering av spor, dvs riktig temperatur på skinneved kapping eller vedlikeholde, samt stabilitet. Lenke til kommentar
Skurupu Skrevet 11. juni 2018 Del Skrevet 11. juni 2018 De er ikke sammensveiset. Det er små opphold i skinnen med gjevne mellomrom, så skinnen kan strekke seg i varmen. Du ser de lett med det blotta øyet. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 11. juni 2018 Del Skrevet 11. juni 2018 Det er mange jernbanesystemer som har semmenhengende skinne. Disse lyntogene i Europa har ikke skjøter. Shinkanse banen i Japan er sveist. Hva gjøres her for å unngå samme problem? Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 11. juni 2018 Del Skrevet 11. juni 2018 (endret) Det er mange jernbanesystemer som har semmenhengende skinne. Disse lyntogene i Europa har ikke skjøter. Shinkanse banen i Japan er sveist. Hva gjøres her for å unngå samme problem? En metode er visstnok å varme opp skinnene før de festes, så de allerede har strukket seg når de skrus på plass. Så vil de selvsagt krympe i kaldt vær istedet, men det hindres av festene. Wikipedia, Wikipedia2 Geir Endret 11. juni 2018 av tom waits for alice Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 11. juni 2018 Del Skrevet 11. juni 2018 (endret) Hvorfor løses ikke den siste resten av Nyco opp? Det blir alltid liggende litt pulver igjen i bunnen av glasset. Er det mangel på en av ingrediensene, i så fall, hvorfor tilsatte de ikke mer av den? Jeg gjetter på at det er en ingrediens som er nødvendig for å holde tabletten sammen i tørr form som ikke lar seg løse i vann. Når resten løses opp så blir denne liggende igjen. redigert: ser nå at dette er pulver og ikke tablett, så da utgår jo det. Kanskje er det noen hint her? http://kjemienstemmer.cappelendamm.no/elevreal/aktivitet.html?tid=1987835&sec_tid=1991052 Endret 11. juni 2018 av Zlatzman Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 13. juni 2018 Del Skrevet 13. juni 2018 Hva blir Norskprodusert olje til? Andel som blir til bensin/diesel, lettere gasser, asfalt, plast osv. 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 14. juni 2018 Del Skrevet 14. juni 2018 Hva blir Norskprodusert olje til? Andel som blir til bensin/diesel, lettere gasser, asfalt, plast osv. https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ 55% av olje brukes som drivstoff, 19% i industri og petrokjemi (hovedsaklig plast og maling), resten går til kraftverk, asfalt osv. I EU brukes 38% av gass til oppvarming og matlaging, 31% til kraftverk, 26% til industri (plast og kjemikalier). 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå