Snedige ting du lurer på V.2

[kjellms]

 

Nå er jeg ingen såpe-ekspert, men at en såpe fremstilles av palmeolje er jo heller ikke nødvendigvis negativt, siden det verken skal spises eller ER palmeolje når det har blitt et ferdig produkt.

 

Problemet med palmeolje til slik bruk er et annet: Nemlig at man hogger ned regnskogen for å lage oljepalme-plantasjer.

 

Geir

 

Ja, det var ikke det problemet jeg skrev. Prøvde bare å forklare noe av kjemien.

 

Å hugge ned regnskog for å lage palmeoljeplantasjer er selvfølgelig noe av det verste vi gjør nå.

[Emancipate]

Hva slags olje skal man bruke, da?

[Carpe Dam]

Til såpelaging er jo ullfett ganske bra.

[Emancipate]

Jeg snakker om for miljøet, her.

[kjellms]

Ja som Carpe Dam nevner ullfett, fett fra dyr som vi ofte spiser for mye av selv. Dyr som dør og ikke brukes til menneske eller dyrefor. Hva med å dyrke mer raps i Norge f eks etterhvert som jordbruket endrer seg. Mange er jo blitt skeptisk til bruk av mye rapsolje i mat og dyrefor. Fett kan også komme fra havet. Poenget er vel at man skal spare regnskog og bruker andre fettkilder fra andre produksjoner. Og det ikke noe av det i molekylformelen der som må komme fra palmer. Men selvfølgelig kan man bruke det osgå i den grad produksjonen er bærekraftig og ikke ødelegge viktige skoger og andre økosystemer. Alt biologisk material med mye fett kan brukes, i tillegg er jo komponentene i den kjeden som er avbildet ikke noe spesielt naturlig fra dyr og planter. Derfor det kalles syntetiske tensider. De kan like gjerne lages av benzenringer og alkylkjeder fra jordoljen, til og med forskjellige typer plaster kan tenkes som råvarer (resirkulering ikke til det samme, men noe annet).

[Han Far]

Noe av utfordringen er at det er ganske få vegetabilske fettkilder som er faste ved romtemperatur. Palmeolje og kokosnøttolje er de to viktigste, og av dem krever palmeolje mye mindre areal for samme mengde fett. Palmeolje står for kun 5% av det globale arealet som brukes til fettproduksjon, men 38% av den totale fettproduksjonen. Skulle vi gått over til kokosfett ville avskogingen blitt vesentlig større.

 

Det sagt kan såpe fint lages av flytende fett, det har jeg gjort selv. Det er mye palmeolje som brukes kun fordi det er billig, hvor andre fettyper kunne vært tatt i bruk i stedet. Som forbrukere må vi være villige til å betale ekstra for miljøvennlige produkter, kutte ned på f.eks kjøtt som også fører til tap av regnskog, etc.

[Jotun]

På amerikanske filmer og serier ser vi ofte engineers, folk med PhD in engineering etc skru og herje med mekaniske ting...

 

I Norge ser vi sjeldent ingeniørene "skru" og hvertfall ikke folk med doktorgrad... 

 

Er det kun på film vi ser dette fenomenet? Eller er det slik der borte?

[Sexylubb1]

Kanskje du ikke har truffet rett ingeniører?

[Kaplan]

De fleste ingeniørene hos oss er en hel del ute og skrur og herjer med anlegg under idriftsettelse (leverandør av styre- og kontrollsystemer).

[Jotun]

Jau... Eg jobber med svært mange ingeniører og her er unntakene svært få...

 

I filmer og serier der noe skal skrus på for å redde verden så er det sjeldent en mekaniker. Ofte en med phd eller lignende. Phd er tilsvarende doktorgrad i Norge?

Endret 23. april 2018 av Jotun

[Sexylubb1]

Min far som er (struktur)sivilingeniør var ofte med rundt på platformer, skipshaller, byggeplasser osv for å være med på konstruksjon av det han tegnet. Han var nok ikke med å skrudde så mye, men det går nok mest på HMS-regelverk samt at personellet som gjør jobben har rett utdanning og erfaring. Men det er ikke noen tvil om at han kunne og ville.

 

Ingeniøren jeg har mest å gjøre med i jobb driver med automatisjon og elektronikk. Han reiser stadig rundt og installerer, driver service osv. Han og kunne gjort mer, men mer tekniske reparasjoner som sveising og mekanikk overlater han til de som har utdanning og erfaring innen det.

 

Hvilke eksempler innen film tenker du på?

[Simen1]

Jeg vet ikke hvordan det er borte i USA, men tror det varierer veldig her i landet. Jeg kjenner i hvert fall ingeniører med alt fra 10 tommeltotter til de som man kan mistenke å være både mekaniker, rørlegger, elektriker, produktdesigner, snekker og mye annet på en gang.

 

Ja, Phd = doktorgrad.

Endret 23. april 2018 av Simen1

[Isbilen]

"Engineer" kan bety litt andre ting enn "ingeniør" også.

[RRhoads]

Jeg jobber som kuldemontør, og min erfaring er at ingeniørene som designer og tegner kuldeanlegg ofte har svært liten erfaring med å skru selv. Dette kan man se på at ting ofte er svært lite servicevennlig.

[tom waits for alice]

Nå ble jeg litt for snedig for meg selv: Jeg skrev i flatjordstråden at "Jordas fasong har ingen betydning for gravitasjonen. Den kunne vært firkantet eller formet som banan og det ville fortsatt vært gravitasjon. Alt som teller er massen, fasongen er uvesentlig."
 
Et svar fikk meg til å spekulere: Er gravitasjonen jevn over et ikke kuleformet objekt, eller er den relativ til massens sentrum? Si at jorden var en terning: Ville vannet i havene renne helt ut til hjørnene, eller ville hjørnene være som "fjell"? I så fall måtte vannet fortsatt danne et tversnitt av en kule med passende diameter...? Edit 2: Og om du sto på et slikt hjørne, ville du da kunne falle "ned" på tre sider?
 
Hva om den var en lang "banan": Vill gravitasjonen på endene være annerledes enn på "midten"?
 
Edit: jeg leste noe et sted om at gravitasjonen hadde en vertikal komponent, men det ble ikke utdypet. Er gravitasjonen ulik på toppen av Mount Everest enn den er ved havoverflaten?

 

 
Geir

Endret 24. april 2018 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Snip...

 

 

Etter å ha gjort litt hjemmelekser er jeg kommet til at gravitasjonen er relativ til avstanden fra sentrum av objektet. Så det besvarer den delen av spørsmålet. Det vil være mindre gravitasjonen i hjørnene av terningen og i endene av bananen. Så da vil vannet trekkes mot midten av sidene på terningen, og danne en overflate med jevn radius til terningens sentrum?

 

Geir

[Han Far]

For å gjøre det enkelt: I en uendelig tynn banan (tenk et veldig tungt tau) vil gravitasjonen være null midt på bananen, mens den er høyere ute på endene.

 

I kubetilfellet fant jeg dette:

https://gizmodo.com/how-gravity-would-be-different-if-the-world-were-a-cube-1492018223

 

Noe av det interessante her er potensiallinjene. De viser hvor gravitasjonen er like stor, dvs hvor vannet vil flyte. Vi ser at det vil bule ut rundt senteret av flatene.

[tom waits for alice]

Edit: Jeg lurte på hvorfor ikke gravitasjonen ville være størst midt på tauet.

Men jeg tok feil, -trygve forklarte det...

 

Geir

Endret 24. april 2018 av tom waits for alice

[koots]

Ja, jo lenger unna sentrum jo mindre tyngdekraft. Den internasjonale romstasjonen opplever vel bare 90% av tyngdekraften vi gjør her på jorda

[tom waits for alice]

Ja, jo lenger unna sentrum jo mindre tyngdekraft. Den internasjonale romstasjonen opplever vel bare 90% av tyngdekraften vi gjør her på jorda

 

 

Et tynt tau har vel kanskje ikke noe klart sentrum. Men den lengste delen av tauet sett fra der du står vil jo ha større masse og dermed trekke mer på deg enn den korteste? (Anta for et øyeblikket at tauet er helt rett, og ingen andre krefter gjelder.) Så da er sentrum allikevel midten av tauet?

 

Geir