Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Vanlig såpe lages ved å koke fett og lut. Da skjer det en kjemisk reaksjon som omdanner blandingen til såpe.

[delfin]

Ja, og NaOH + HCl = NaCl + H20.

 

At lut er brukt i fremstillingen her betyr jo på ingen måte at saltvann inneholder lut...

[Kakofoni]

Såpe kan vel ikke inneholde palmeolje? Hele poenget med såpe er jo at molekylene skal binde seg til fett på den ene siden, og vann på den andre? Hvis man blander olje og såpe, så blir jo oljen bundet til såpen...

Mange såper er tilsatt olje. Er ingen såpeekspert heller men tipper det er et meningsløst tillegg for å lage en unik vare, og vaskes bare av. Er uansett ingen problem at det er oljer i såpen.

[SeaLion]

 

Mesteparten av såper og hudpleieprodukter inneholder eller delvis fremstilt av den utskjelte palmeoljen: https://www.nrk.no/livsstil/utskjelt-ravare-brukes-i-kremer-og-sape-1.12030881

 

Såpe kan vel ikke inneholde palmeolje? Hele poenget med såpe er jo at molekylene skal binde seg til fett på den ene siden, og vann på den andre? Hvis man blander olje og såpe, så blir jo oljen bundet til såpen...

 

Nå er jeg ingen såpe-ekspert, men at en såpe fremstilles av palmeolje er jo heller ikke nødvendigvis negativt, siden det verken skal spises eller ER palmeolje når det har blitt et ferdig produkt.

 

 

Det er produksjonen av palmeoljen som er hovedproblemet, ikke oljen i seg selv (selv om den kun inneholder mettet fett, så er den ikke skadelig). Palmeoljeplantasjene anlegges som oftest ved å rydde og brenne regnskog. Bare røyken fra disse brannene utgjør nå et miljøproblem der dette er mest utbredt (Sentral- og Øst-Asia). Denne regnskogen er både leveområdet for flere truede arter (bl.a menneskeapen orangutang) og har dessuten potensiale for å inneholde uoppdagede medisinplanter (over halvparten av dagens skolemedisiner er basert på virkestoffer funnet i naturen).

 

Det finnes såkalt sertifisert palmeolje, som skal sikre bærekraftige produksjonsforhold, men sertifiseringen er ofte tvilsom og som oftest ikke sporbar. Regnskogsfondet anbefaler derfor å boikotte alle produkter som er fremstilt av eller inneholder palmeolje, selv de som er sertifisert. I Norge er det nå uvanlig å finne matvarer som inneholder palmeolje, etter at forbrukeraksjoner har gitt resultater (Coop er et av unntakene som fortsatt benytter palmeolje i sine matvarer). Fra 2018 er det et EU-krav at innholdsdeklarasjoner for matvarer må spesifisere hva slags olje som er benyttet, tidligere ble palmeolje ofte "kamuflert" i samlebetegnelsen vegetabilsk olje.

 

Men innen såper og hudpleieprodukter er bruken av palmeolje som ingrediens eller råvare fortsatt utbredt. Og der er det foreløpig ingen krav til å spesifisere hva slags kilde såpestoffet eller andre ingredienser kommer fra/er laget av. SLS er dog en ingrediens som veldig ofte er laget av palmeolje. Noen produkter reklamerer til og med med palmeoljeinnholdet, og såpeserien Palmolive har rett og slett fått navnet fra palmeolje (palm-olive).

[OleVegar]

Hvorfor kan distanse i sjøkart kun takes ut fra breddegradsskalaen og ikke lengdegradsskalaen?

[Emancipate]

Tenker du på dette? https://en.wikipedia.org/wiki/Mercator_projection

 

Altså, at nord-sør, så er det korrekt distanse (mellom breddegradene), men øst-vest så er distansen kun korrekt på ekvator, og ellers er kartet strukket.

 

Scroll for øvrig litt tilbake i tråden.

Endret 19. mars 2018 av Emancipate

[SeaLion]

Apropos vårjevndøgn (i dag):

Soloppgangstidpunktet i tabeller, er det når man kan se den øverste kanten av sola over horisonten? Eller er det når midten av sola passerer horisonten (halve sola over horisonten)? Eller må hele solskiva være over horisonten for at det kan kalles en soloppgang?

 

Og: tar beregningene i tabellene høyde for lysbrytingen i atmosfæren, som betyr at man ser den første strimen av solskiva ei god stund (flere minutter?) før den rent geometrisk burde dukke opp?

 

Og blir konklusjonen av disse faktorene at døgnet med lik lengde på dag og natt faktisk skjer før vårjevndøgn og etter høstjevndøgn, i hvert fall for oss som bor nærmere nordpolen enn ekvator?

[SeaLion]

Jeg fant ut av dette selv.

Det er vårjevndøgn i dag (kl. 17:15), men ved å se på tabeller for soloppgang og solnedgang ser man at natta allerede er ganske mange minutter er kortere enn dagen. Jeg begynte å fundere på dette, inkludert lysbryting ved horisonten, prøvde å finne svar på nettet, men kom plutselig på at rette instans for å svare på sånt som dette måtte være Astrofysisk institutt på UiO. Så jeg sendte en epost og fikk følgende opplysende svar:

 

"Hei,

 

Oppgang og nedgang for sola og månen, i hvert fall i Almanakk for Norge, er når solas (eller månens) øvre rand er i horisonten. Det er tatt hensyn til lysbrytningen ved horisonten, men selvfølgelig kun en gjennomsnittlig verdi (den avhenger litt av trykk og temperatur). Lysbrytningen ved horisonten er 35,4 bueminutter, som faktisk er litt større enn soldiameteren. Vårjevndøgn, kl. 17.15 norsk tid i dag, er når sola passerer ekvator. Så du har rett i at egentlig er tidspunktet da tiden fra soloppgang til solnedgang er lik tiden fra solnedgang til soloppgang litt før vårjevndøgn.

 

Vennlig hilsen,
Per Barth Lilje
Leder, Almanakkomiteen ved Universitetet i Oslo"

 

Så konklusjonen er rett og slett: Nei, dag og natt er ikke like lange ved vårjevndøgn slik mange hevder. Dagen er allerede ganske mye lengre enn natta.

[Simen1]

Flott oppklaring. Timeanddate.com bruker samme regnemetode. Soloppgang og nedgang er tidspunktet øvre kant berører horisonten. Gjennomsnittlig refraksjon er tatt hensyn til ved standard atmosfærisk trykk og temperatur (101325 Pa ved havnivå og 15 °C)

[Baardsen]

Vil vekten av et skip redusere bølgehøyde? Hvis det kommer en kraftig dønning så løfter jo den skipet opp, men hvis skipet er uhorvlig tungt så vil vel den faktisk bare glattes ut av tyngden?

[delfin]

Vil vekten av et skip redusere bølgehøyde? Hvis det kommer en kraftig dønning så løfter jo den skipet opp, men hvis skipet er uhorvlig tungt så vil vel den faktisk bare glattes ut av tyngden?

 

Nei. Vann er ikke komprimerbart, og hvis skipet er veldig "tungt" vil det synke...

 

Hvis du tenker deg noe som er låst fast og i teorien kan sammenlignes med et "uhorvelig tungt skip", så kan man f.eks. se på en kai. Bølgene glattes ikke ut, men slår mot land/skipet. Energien frigjøres på et vis uansett...

[Baardsen]

 

Vil vekten av et skip redusere bølgehøyde? Hvis det kommer en kraftig dønning så løfter jo den skipet opp, men hvis skipet er uhorvlig tungt så vil vel den faktisk bare glattes ut av tyngden?

 

Nei. Vann er ikke komprimerbart, og hvis skipet er veldig "tungt" vil det synke...

 

Hvis du tenker deg noe som er låst fast og i teorien kan sammenlignes med et "uhorvelig tungt skip", så kan man f.eks. se på en kai. Bølgene glattes ikke ut, men slår mot land/skipet. Energien frigjøres på et vis uansett...

 

Jo men jeg mener skipets tyngde vil jo bruke av energien som bølgen har ved at bølgen løfter skipet opp. Komprimering er greit, det skjønner jeg, men her er det ikke snakk om å komprimere, men at bølgen løfter :-)

[-trygve]

Finnes det noen valuta som har treer-mynt eller -seddel?

[Dragavon]

 

Vil vekten av et skip redusere bølgehøyde? Hvis det kommer en kraftig dønning så løfter jo den skipet opp, men hvis skipet er uhorvlig tungt så vil vel den faktisk bare glattes ut av tyngden?

 

Nei. Vann er ikke komprimerbart, og hvis skipet er veldig "tungt" vil det synke...

 

Hvis du tenker deg noe som er låst fast og i teorien kan sammenlignes med et "uhorvelig tungt skip", så kan man f.eks. se på en kai. Bølgene glattes ikke ut, men slår mot land/skipet. Energien frigjøres på et vis uansett...

 

 

Dette stemmer ikkje for ett skip i havet. Sjøen er veldig mye roligere på lesiden av en båt, enten den er stor eller liten.

 

Du kan spørre en los om han vil ha leideren på lovart eller i le når han skal ombord i ett skip fra losbåten

[Han Far]

Finnes det noen valuta som har treer-mynt eller -seddel?

Det har tidligere eksistert tredollarmynter.

https://en.wikipedia.org/wiki/Three-dollar_piece

[Sexylubb1]

Finnes/fantes 3 cent/pence og.

[Kakofoni]

Hvor lang tid tar det sånn omtrentlig før mikroplast brytes ned? Kan tenke meg det er en del kortere enn større biter.

[Emancipate]

Hvor lang tid tar det sånn omtrentlig før mikroplast brytes ned? Kan tenke meg det er en del kortere enn større biter.

Så vidt man/jeg vet, brytes det "aldri" ned. Enkeltmolekyler med plast vil flyte rundt i overskuelig fremtid, med mindre det kommer bakterier som spiser plast, eller lignende nyvinninger.

 

Så det er veldig irriterende når det f.eks. står i avisen: "en plastpose tar 50 år å bryte ned". Bryte ned til molekyler, ja, men hva med molekylene? De er der fortsatt.

Endret 3. april 2018 av Emancipate

[SeaLion]

Dette er ikke helt sant.

 

Melbillelarver kan leve av og bryte ned isopor (skummet polystyren) og det er antagelig en bakterietype i tarmen deres som bryter ned denne plasttypen.

https://forskning.no/blogg/insektokologene/billelarver-spiser-plast

 

Men det finnes mange flere typer plast, og melbillelarver trives ikke i havet, så selv om det altså finnes plastspisende bakterier, så vil ikke dette kunne løse mikroplastproblemet.

[Simen1]

Mikroplast-molekyler kan dekompone (sakte) i UV-lys og sikkert gå i oppløsning på flere andre naturlige måter. Men la oss ta et steg tilbake og se hva jordkloden består av. "Søppel" fra en eller annen supernova. Metalloksider, forbrenningsrester som H2O og CO2 osv. Vi lever på en diger "søppelhaug" av både nyttige, gode og usunne stoffer fra naturens side. Mikroplast er riktignok menneskeprodusert, men det havner på "søppelhaugen" som sedimenter, jordsmonn og stein etter hvert det også. Miljømessig er det ikke noe stor poeng at mikroplast må brytes ned til molekyler eller ennå mindre, men at de problematiske størrelsefraksjonene kommer ut av næringskjedene. Sedimentering er altså en glimrende løsning.

 

Se bare på ubåtvraket ved Fedje. Noen tror det er best å risikere en hel masse ved å grave opp kvikksølvet, frakte, behandle og deponere det. I stedet for å fjerne de risikable mellomleddene og gjøre stedet om til et permanent og sikkert deponi.