Snedige ting du lurer på V.2

[djgudleif]

I boliger er det et konstant vanntrykk som "input". Men når man ikke bruker vann, hva skjer da? Hvordan klarer en liten stopp i blandebatteriet å stoppe trykket fra hele systemet? Hvis absolutt ingen husttander brukte vann en periode, stopper det videre helt til anlegget det kom fra, og åpnes da en overflow ventil noe plass siden boligene ikke slipper ut noe vann fra dette systemet?

Tenk når man skrur på kranen til hageslangen men ikke slipper ut noe vann, så bygger det seg opp et visst trykk, men det stopper jo på et punkt. Skjønner ikke hvordan dette fungerer. Hvor blir det av vannet man ikke bruker?

Endret 18. oktober 2017 av Edgelord

[Frank Drebin]

I boliger er det et konstant vanntrykk. Men når man ikke bruker vann, hva skjer da? Hvordan klarer en liten stopp i blandebatteriet å stoppe trykket fra hele systemet? Hvis absolutt ingen husttander brukte vann en periode, stopper det videre helt til anlegget det kom fra, og åpnes da en overflow ventil noe plass siden boligene ikke slipper ut noe vann fra dette systemet?

Tenk når man skrur på kranen til hageslangen men ikke slipper ut noe vann, så bygger det seg opp et visst trykk, men det stopper jo på et punkt. Skjønner ikke hvordan dette fungerer. Hvor blir det av vannet man ikke bruker?

Når du lukker blandebatteriet blir det lekkasje hos en av naboene for å avlaste nettet, og så varierer man på hvem som har lekkasje etter en kommunal kalender.

 

Neida. Utstyret inne i husene er laget for å tåle et trykk på minimum 6 bar, som tilsvarer en vannsøyle på 60 meter. Ute på det kommunale ledningsnettet kan det nok være høyere, men det er ventiler på vannet inn til husene som reduserer trykket ned til 6 bar.

 

Hvis det er vannforsyning fra et fjellvann et stykke unna har man i utgangspunktet et gitt trykk (høyde på fjellvann minus høyden hos deg), og dette trykket vokser ikke av seg selv. I en del anlegg som gjerne ikke har nok trykk, f.eks. hvis drikkevannskilden ligger bare 10-20 m høyere eller man har mye trykktap ute på ledningsnettet, brukes det trykkhevingspumper. Disse er da innstilt på et eller annet trykk, og de har trykkfølere som regulerer pumpa. Hvis ingen kraner er åpne på vannettet vil ikke pumpa øke trykket uendelig, den vil redusere hastigheten når ønsket trykk er oppnådd.

 

Edit: Fullførte en setning slik at den ga mening.

Endret 18. oktober 2017 av Frank Drebin

[Emancipate]

men det er ventiler på vannet inn til husene som reduserer trykket ned til 6 bar.

Hvordan fungerer en slik ventil?

[HansiBanzi]

Disse er da innstilt på et eller annet trykk, og de har trykkfølere som regulerer pumpa. Hvis ingen kraner er åpne på vannettet vil ikke pumpa øke trykket uendelig, den vil redusere hastigheten når ønsket trykk er oppnådd.

 

 

Sikker på at man ikke heller regulerer trykket med trykkregulerinsventiler styrt av trykkmålere, slik at pumpene kan dure og gå på sitt mest effektive punkt mesteparten av tiden? Jeg regner med at systemene er designet slik at det skal gå en kontinuerlig strømning i distribusjonsnettet uavhengig av forbruk for å unngå gjengroing, frysing o.l.

[Emancipate]

Jeg regner med at systemene er designet slik at det skal gå en kontinuerlig strømning i distribusjonsnettet uavhengig av forbruk

Da måtte man hatt en tappekran "i bunnen", eller mente du noe annet? Vannet som strømmer kontinuerlig må jo gå et sted.

[HansiBanzi]

Man kan jo sirkulere det, slik at det som ikke blir brukt får en ny runde gjennom pumpa og ut i distribusjonsnettet.

[Jotun]

Det brukes nok sentrifugal pumper som regulerer mengde og ikke trykk.

Dvs trykket opprettholdes uavhengig av forbruk så fremt forbruket ikke blir høyere enn pumpens kapasitet.

 

Er det null forbruk vil pumpen bare holde trykket og ikke levere mengde. Men dette skjer i praksis aldri på et sånt system.

 

Turtallet på motor og pumpe er fast.

 

Hvis det hele tiden skal leveres mengde ut av pumpa så brukes det miniloop som sender vannet tilbake til innløpet. Dette er også vanlig på pumper som ikke kan reguleres til null mengde. Noen pumper må ha litt mengde hele tiden.

[HansiBanzi]

Jeg ville også frem til at det trolig er sentrifugalpumper som brukes, men jeg tviler sterkt på at systemet er designet for at de skal stå å "stange" med lav mengde. Det er gjerne svært lav virkningsgrad i en slik situasjon, og trykket som kan skapes av en sentrifugalpumpe med låst turtall avtar normalt betydelig ved økt mengde. Dette gjør at det blir vanskelig å holde et konstant trykk i distribusjonsnettet om det er pumpen(e) alene som skal styre dette. Derfor tror jeg at man heller bruker en reguleringsventil (om man velger å kalle denne en trykk- eller mengdereguleringsventil er litt hipp som happ) som fungerer som et variabelt trykktap, slik at mengden gjennom pumpene varieres. Ved stort forbruk vil man gjerne ha bruk for flere pumper, men det ser jeg for meg kan være kjekt uansett, av vedlikeholdshensyn.

 

EDIT: I små systemer, gjerne lukkede, med minimale mengderater, f.eks hydraulikksystemer kan man i større grad ta hånd om trykkvariasjoner ved hjelp av akkumulatorer som er "ladd" med det ønskede systemtrykket, men dette blir av praktiske årsaker veldig vanskelig på så store og uforutsigbare systemer som vi diskuterer her. 

Endret 18. oktober 2017 av HansiBanzi

[M98kF1]

Det aller meste av nettet får trykket sitt fra resevoartanker plassert høyt i terrenget. Disse mates med pumper som startes ved ett minste vannnivå og stopper ved ett maksnivå og trykket i distribusjonsnettet ‘nedstrøms’ for reservoaret er kun av høydeforskjellen. Så kommer pumpene dere diskuterer litt ute i endene av nettet hvor det kan være stort strømningstap eller av geografiske grunner er liten høydeforskjell i forhold til reservoartanken. Disse vil ofte tusle å gå kontinuerlig og/eller skrues på ved trykk under en eller annen terskel for å dekke tilfellene med mye samtidig bruk av vann (brannslukking, alle drar ned og tar en morgendusj samtidig etc). Så er det reduksjonsventiler der trykket er over tillat/ønsket nivå lokalt hos den enkelte forbruker.

Endret 18. oktober 2017 av M98kF1

[Chris93]

Hvis man ser en grønn ølboks eller grønn etikett på flaske så er det nesten garantert en pils, hvorfor?

[Jotun]

Jeg ville også frem til at det trolig er sentrifugalpumper som brukes, men jeg tviler sterkt på at systemet er designet for at de skal stå å "stange" med lav mengde. Det er gjerne svært lav virkningsgrad i en slik situasjon, og trykket som kan skapes av en sentrifugalpumpe med låst turtall avtar normalt betydelig ved økt mengde. Dette gjør at det blir vanskelig å holde et konstant trykk i distribusjonsnettet om det er pumpen(e) alene som skal styre dette. Derfor tror jeg at man heller bruker en reguleringsventil (om man velger å kalle denne en trykk- eller mengdereguleringsventil er litt hipp som happ) som fungerer som et variabelt trykktap, slik at mengden gjennom pumpene varieres. Ved stort forbruk vil man gjerne ha bruk for flere pumper, men det ser jeg for meg kan være kjekt uansett, av vedlikeholdshensyn.

 

EDIT: I små systemer, gjerne lukkede, med minimale mengderater, f.eks hydraulikksystemer kan man i større grad ta hånd om trykkvariasjoner ved hjelp av akkumulatorer som er "ladd" med det ønskede systemtrykket, men dette blir av praktiske årsaker veldig vanskelig på så store og uforutsigbare systemer som vi diskuterer her.

Neeeh.... Brannpumpene vi har gjør akkurat dette. Det samme gjør trykkøkningspumpene som brukes når Brannpumpene står for å holde trykket oppe.

 

Det er 15 bar ca på brannledningen og Brannpumpene kan gå med null mengde.

 

Det som derimot vil slite en slik pumpe et jo start og stopp så detter uaktuelt og siden en pumpe på et slikt system aldri vil oppleve null forbruk er jo det uansett ikke en aktuell problemstilling.

 

Hadde vært artig om noen som visste det kunne sagt åssen det blir gjort i et kommunalt drikkevannsanlegg.

Endret 18. oktober 2017 av Jotun

[Mannen med ljåen]

Hvis man ser en grønn ølboks eller grønn etikett på flaske så er det nesten garantert en pils, hvorfor?

Ren gjetning:

Heineken er grønn boks, og en av verdens sterkeste merkevarer.

Kanskje fargen velges av andre bryggerier for å gi slike assosiasjoner, samt at fargen unngås av brusprodusenter for å være mer barnevennlig?

[Frank Drebin]

 

men det er ventiler på vannet inn til husene som reduserer trykket ned til 6 bar.

Hvordan fungerer en slik ventil?

 

Prøvde å finne en forklarende video med en slik ventil i litt større og mer oversiktlig format. Her er en ventil av den typen som du nok finner ute på hovedfordelingsnettet:

 

 

 

I et mindre format, ute hos forbruker, kan den f.eks. se slik ut:

 

Man stiller inn motstanden membranen får fra fjæren slik at akslingen trekkes opp og stenger gjennomløpet fra venstre mot høyre hvis trykket hos forbruker (til høyre) når ønsket verdi.

[Frank Drebin]

Sikker på at man ikke heller regulerer trykket med trykkregulerinsventiler styrt av trykkmålere, slik at pumpene kan dure og gå på sitt mest effektive punkt mesteparten av tiden? Jeg regner med at systemene er designet slik at det skal gå en kontinuerlig strømning i distribusjonsnettet uavhengig av forbruk for å unngå gjengroing, frysing o.l.

 

Nei, jeg er ikke sikker, og skal ikke være bastant på detaljene hvordan anleggene styres. Jeg jobber med VVS til daglig, og har bare hatt et kurs i grunnleggende VA, som dette sorterer under. I VVS-anlegg justeres ofte både mengde og trykk, men da er det snakk om lukkede systemer. Godt mulig at det gjøres annerledes rundt omkring i de forskjellige vannverkene.

 

På det anleggsnivået det er snakk om her er det, som nevnt av Jotun, nesten aldri null forbruk. Det er også et ettrørssystem i den forstand at man har enveis flyt fra kilde til forbruker, ikke noe i retur. Det er f.eks. krav om tilbakeslagsventil hos forbruker, slik at man ikke risikerer å få forurenset vann tilbake igjen til hovedvannledningen. Så hvis man har noen form for sirkulasjon vil jeg tro det er enkelte ringledninger lokalt.

 

Hvis det er lange strekk uten forbruk prøver man ofte å få et forbrukssted tilknyttet til enden av strekket for å unngå gjengroing, som du nevner. Legges det f.eks. vann til brannkummer rundt et stort bygg prøver man gjerne å la forbruksvannet til bygget kobles til helt på enden av dette strekket, selv om det gjerne hadde vært kortere vei å koble til ved starten av brannvannssløyfa, dvs. rett etter tilkobling til kommunal vannledning.

[HansiBanzi]

Jeg kommer også fra et annet, men liknende fag og vet følgelig ikke hvor store systemer som er vanlig eller hvilket forbruk man normalt kan forvente, men jeg syns det var litt interessant. Jeg forstår jo også at det på anlegg med litt størrelse vil være et visst forbruk, men har ikke vanskelig for å se for meg steder der det er lite forbruk i forholdsvis lange perioder, f.eks ferier i små bygder. Mulig dette er spesialtilfeller som krever løsninger litt utenfor "normalen". Det virker jo ikke urimelig at man designer forsyningssystemene noe forskjellig ut fra om det er i Oslo eller på ei øy med 500 innbyggere og spredd bebyggelse.

 

Jeg så for øvrig for meg at hele hovedvannledningen er en ringledning, med enveis flyt til forbrukere. 

 

EDIT: Leste det opprinnelige innlegget jeg stilte spørsmål til på nytt, og innser at jeg egentlig har tenkt litt feil. Jeg har tenkt at det står en pumpe (eller helst flere i parallell) ved vannrensingsanlegget, som distribuerer vann til hovedledningen som skal ha et visst trykk, f.eks 6 barg, men de som opprinnelig ble nevnt var trykkhevingspumper rundt omkring i nettet der topografi eller strømningsmotstand krever det. Det er derfor godt mulig at vi har diskutert litt om hverandre. 

Jeg har også googlet litt, og det er gjerne en kombinasjon av "sirkulasjonsnett" og "direktenett" som brukes, tilpasset til forholdene. Dette er jo egentlig ganske "selvsagt" når jeg bare tenker meg om.

Endret 18. oktober 2017 av HansiBanzi

[Sexylubb1]

 

Hvis man ser en grønn ølboks eller grønn etikett på flaske så er det nesten garantert en pils, hvorfor?

Ren gjetning:

Heineken er grønn boks, og en av verdens sterkeste merkevarer.

Kanskje fargen velges av andre bryggerier for å gi slike assosiasjoner, samt at fargen unngås av brusprodusenter for å være mer barnevennlig?

Fargen stammer garantert fra de gamle grønnfargede flaskene. /vill gjetting

[Delvis]

Så innslaget med Vendela Kirsebom i Peter Skavlan. Hun møtte sin far for ikke lenge siden. Link
Tyrkisk mann og moren en mørk (utenlandsk?)
 

Hvordan kan hun være blond nordisk med blå øyner da?

[Sexylubb1]

Så innslaget med Vendela Kirsebom i Peter Skavlan. Hun møtte sin far for ikke lenge siden. Link

Tyrkisk mann og moren en mørk (utenlandsk?)

 

pappa.jpg

 

Hvordan kan hun være blond nordisk med blå øyner da?

Lmfgtfy

 

https://dbstatic.no/?imageId=67480357&panow=100&panoh=25.925925925926&panox=0&panoy=28.306878306878&heightw=58.73786407767&heighth=70.758122743682&heightx=35.436893203883&heighty=10.830324909747&width=1200&height=630

[Baardsen]

Kan man måle trykk økning i vann/bunnen under store skip? Det er jo enorm tyngde som må gå en eller annen vei?

[-trygve]

Nei. Trykket i vannet er det samme overalt på samme dybde uansett om det er et skip som er over eller ikke. Vekten av skipet bæres av trykkforskjellen mellom overflaten og den vanndybden skipet når ned til.

Endret 26. oktober 2017 av -trygve