Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

 

Ok, sånn ja, jeg trodde det var et argument mot å måle på enden og bare ha en rett linje derfra. Men hvordan leser man av en laser med 6 mikrometers nøyaktighet i en slik feltsituasjon?

 

AtW

Det kan eg ikkje svare deg på, han hadde ikkje med seg dette utstyret til oss, siden vår maskin bare hadde 3 meter på x-akse. Hos oss brukte han bare vater.

 

 

Må innrømme jeg heller litt mot at fyren skrøt på seg litt, hvordan blir dette justert? Det er ikke trivielt å justere 6 mikrometer.

 

AtW

[Lami]

Parasitt

Parabol

Parabener

 

Hva betyr para egentlig ?

Para er en gresk prefiks som kan bety "ved siden av", "ovenfor", "utenfor".

Men det er ikke samme som franske fremmedord som paraply som består av par a = til å, for å mot at, i tilfelle dersom ...

Paraply = Par a pluie = for at hvis det regner.

 

Jeg ville tro at parabol kommer av kurven en kastet gjenstand beskriver. For eksempel vil et prosjektil følge en parabelbane.

 

Parallell = "ved siden av hverandre". Parasitt kommer av et adjektiv som betydde "en som spiser på siden", dvs. av en annen manns bord ("på siden" blir her omtrent i samme betydning som "å ha et forhold på si").

 

I kjemi betyr para "motstilt", for eksempel i et benzenmolekyl der stillingene 2 og 6 er orto (rett), 3 og 5 meta "mellom" og 4 para

Endret 25. september 2017 av Lami

[-trygve]

https://snl.no/para-

[-trygve]

Ok, sånn ja, jeg trodde det var et argument mot å måle på enden og bare ha en rett linje derfra. Men hvordan leser man av en laser med 6 mikrometers nøyaktighet i en slik feltsituasjon?

Jeg vet ikke hvordan det gjøres, men jeg ser for meg at det kan ordnes relativt greit.

 

Bildebrikken i et kompaktkamera/telefonkamera har omkring 1µm piksel-størrelse, så med en god kalibrering av hvor sensoren er plassert burde det gå helt greit å få 6µm nøyaktighet.

 

Et annet triks jeg kan se for meg er å bruke et målesystem med et speil festet til en mikrometerskrue. Hvis laserstrålen reflekteres i speilet og bort på en måleskala et stykke unna vil man kunne få et ganske stort utslag selv med kun en liten justering av mikrometerskruen.

[ATWindsor]

 

Ok, sånn ja, jeg trodde det var et argument mot å måle på enden og bare ha en rett linje derfra. Men hvordan leser man av en laser med 6 mikrometers nøyaktighet i en slik feltsituasjon?

Jeg vet ikke hvordan det gjøres, men jeg ser for meg at det kan ordnes relativt greit.

 

Bildebrikken i et kompaktkamera/telefonkamera har omkring 1µm piksel-størrelse, så med en god kalibrering av hvor sensoren er plassert burde det gå helt greit å få 6µm nøyaktighet.

 

Et annet triks jeg kan se for meg er å bruke et målesystem med et speil festet til en mikrometerskrue. Hvis laserstrålen reflekteres i speilet og bort på en måleskala et stykke unna vil man kunne få et ganske stort utslag selv med kun en liten justering av mikrometerskruen.

 

 

Joda, men husk at dette er i felt. Hva med temperaturforskjeller over distansen og andre forstyrrelser? 6 mikrometer er lite.

 

De mikrometerskurene jeg har sett har ofte en toleranse på +- 5 mikrometer.

 

AtW

Endret 26. september 2017 av ATWindsor

[-trygve]

Trivielt er det ikke, så man får garantert ikke utstyret som trengs på nærmeste byggevarehus. Temperatur kan måles, så det er en effekt som greit kan taes med som en kalibreringsparameter. Speilsystemet jeg foreslo burde kunne bedre toleransen på mikrometerskruen. Men igjen - jeg vet ikke hvordan dette gjøres. Jeg sier bare at jeg tror det lar seg gjøre, og kom med noen elementer jeg mener er mulig å bruke til å lage en løsning for å få det til.

[Han Far]

Må innrømme jeg heller litt mot at fyren skrøt på seg litt, hvordan blir dette justert? Det er ikke trivielt å justere 6 mikrometer.

 

AtW

 

 

Det går fint an å bruke laser til å lese av den typen målinger. For eksempel kan man bruke en kvadrantdetektor, som er laget spesifikt for måling på størrelsesorden µm. Bildebrikke-metoden til Trygve tror jeg vil få store problemer med støy pga specke. Man kan også montere et Michelson-interferometer på den ene enden og lese det av relativt enkelt.

 

Det jeg ser som et større problem er hvordan man skal vite hvor mye man må justere. 6 µm over 18 meter er 0.07 buesekunder, og jeg kjenner ikke til hvordan man kan måle den typen utslag fra loddrett.

 

Videre lurer jeg veldig på hvordan man skal justere en 18 meter lang maskin  med slik nøyaktighet. Normale mikrometerskruer er ikke laget for å bære mange tonn.

[ATWindsor]

Trivielt er det ikke, så man får garantert ikke utstyret som trengs på nærmeste byggevarehus. Temperatur kan måles, så det er en effekt som greit kan taes med som en kalibreringsparameter. Speilsystemet jeg foreslo burde kunne bedre toleransen på mikrometerskruen. Men igjen - jeg vet ikke hvordan dette gjøres. Jeg sier bare at jeg tror det lar seg gjøre, og kom med noen elementer jeg mener er mulig å bruke til å lage en løsning for å få det til.

 

Temperatur kan måles, men poenget er temperaturgradient. Hvor mye påvirker det laseren?

 

AtW

[KoKo_]

Kan hende han som skulle justere dette dro en spøk, mens grunnen for at han brukte laser var at det er den enkleste måten å måle/vatre opp lengre avstandar da 18 meter lange vater ikke er en praktisk løsning?

[ATWindsor]

 

Må innrømme jeg heller litt mot at fyren skrøt på seg litt, hvordan blir dette justert? Det er ikke trivielt å justere 6 mikrometer.

 

AtW

 

 

Det går fint an å bruke laser til å lese av den typen målinger. For eksempel kan man bruke en kvadrantdetektor, som er laget spesifikt for måling på størrelsesorden µm. Bildebrikke-metoden til Trygve tror jeg vil få store problemer med støy pga specke. Man kan også montere et Michelson-interferometer på den ene enden og lese det av relativt enkelt.

 

Det jeg ser som et større problem er hvordan man skal vite hvor mye man må justere. 6 µm over 18 meter er 0.07 buesekunder, og jeg kjenner ikke til hvordan man kan måle den typen utslag fra loddrett.

 

Videre lurer jeg veldig på hvordan man skal justere en 18 meter lang maskin  med slik nøyaktighet. Normale mikrometerskruer er ikke laget for å bære mange tonn.

 

 

Jeg kjenner ikke til begrepet kvadrantdetektor, hva slags måler enn det? Mulig jeg overvurderer effekten, men problemet jeg ser for meg er ikke selve detektordelen, men påvirkningen av selve lysstrålen i en ikke-kontrollert feltsituasjon.

 

AtW

[ATWindsor]

Kan hende han som skulle justere dette dro en spøk, mens grunnen for at han brukte laser var at det er den enkleste måten å måle/vatre opp lengre avstandar da 18 meter lange vater ikke er en praktisk løsning?

 

Laser er det enkleste til slike ting såvidt meg bekjent, det er også enklere å få nøyaktig enn vater stort sett. Så av praktiske årsaker er det en bedre løsning.

 

AtW

[Han Far]

 

Jeg kjenner ikke til begrepet kvadrantdetektor, hva slags måler enn det? Mulig jeg overvurderer effekten, men problemet jeg ser for meg er ikke selve detektordelen, men påvirkningen av selve lysstrålen i en ikke-kontrollert feltsituasjon.

 

AtW

 

Relativt stor fotodetektor med fire piksler. Koblet opp slik at det er forskjellen på intensitetene som måles. For eksempel har denne en veldig overkommelig pris og sub-mikron nøyaktighet.

 

Angående felt eller ikke ser jeg for meg at dette kun gjøres ved kalibrering. Maskiner som sier BRRRRRRRRRRR eller er i samme som som en har aldri slik nøyaktighet uansett på grunn av akustisk støy.

[Dragavon]

Må innrømme jeg heller litt mot at fyren skrøt på seg litt, hvordan blir dette justert? Det er ikke trivielt å justere 6 mikrometer.

 

AtW

Naturligvis er det mulig at han skrønte på seg noe, men eg var med han som hjelper i 3 uker, og når eg såg kordan han jobbet, og kor nøyaktig han klarte å sette opp maskinen eg skulle jobbe i, så trodde eg på det han sa eg

 

En an oppgavene i maskinen er å frese rotorer med vinger. Kort fortalt et det en sylinder med fra 2 til 4 vinger, der vi dreiefreser partiene mellom vingene.

 

I begynnelsen så ble rotorene sendt til Trollhattan i Sverige for kontroll i målemaskin, fordi vi ikkje fant stor nok målemaskin her i Norge.

 

En rotor der sylinderen eg freste var 1000mm i diameter og 1100mm lang var innenfor 12µm

Endret 26. september 2017 av Dragavon

[Zlatzman]

Til sammenligning: Feilslipingen av Hubble-teleskopet var på omtrent 2,2 µm, og et menneskehår er ofte rundt 50 µm i diameter.

Endret 26. september 2017 av Zlatzman

[ATWindsor]

 

Må innrømme jeg heller litt mot at fyren skrøt på seg litt, hvordan blir dette justert? Det er ikke trivielt å justere 6 mikrometer.

 

AtW

Naturligvis er det mulig at han skrønte på seg noe, men eg var med han som hjelper i 3 uker, og når eg såg kordan han jobbet, og kor nøyaktig han klarte å sette opp maskinen eg skulle jobbe i, så trodde eg på det han sa eg

 

En an oppgavene i maskinen er å frese rotorer med vinger. Kort fortalt et det en sylinder med fra 2 til 4 vinger, der vi dreiefreser partiene mellom vingene.

 

I begynnelsen så ble rotorene sendt til Trollhattan i Sverige for kontroll i målemaskin, fordi vi ikkje fant stor nok målemaskin her i Norge.

 

En rotor der sylinderen eg freste var 1000mm i diameter og 1100mm lang var innenfor 12µm

 

 

Ja, fresing kan gjøres ganske nøyaktig, men i prinsippet vil jeg tro en maskin greit tåler sidelengs krefter, da den må ha en viss stivhet innebygd, en liten skeivhet i maskina gir jo bare en liten sidelengs kraft, det skal jo i utgangspunktet ikke gå kritisk utover presisisjonen?

 

AtW 

[Minus]

Sikkert ikke verdig denne tråden, men jeg lurer likevel. På hvilken måte oppgis vekt på planeter? Måles det i tonn beregnet ut fra jordgravitasjon?

 

Edit: typo

Endret 26. september 2017 av Minus

[Lami]

Når du står på en vekt, viser vekten hvor hardt jordens gravitasjon trekker på deg.

 

Slik måles det med planeter og. Man måler hvor hardt de trekker på deres måner eller romskip som sendes opp. Jo tyngre planet jo større er gravitasjonskraften.

[Minus]

Ja, derfor jeg lurte. Vil ikke f.eks Mars veie forskjellig, alt ettersom hvilke planeters gravitasjonskraft man benytter?

[-trygve]

Sikkert ikke verdig denne tråden, men jeg lurer likevel. På hvilken måte oppgis vekt på planeter? Måles det i tonn beregnut ut fra jordgravitasjon?

Man oppgir ikke vekten til planeter, men massen. Vekt er en størrelse som er avhengig av tyngdefeltet objektet er i, mens masse kun er avhengig av objektet selv. Masse måles i kg. Vekt måles i N (newton), men i dagligtale bruker vi dessverre ofte kg om vekt også.

Endret 26. september 2017 av -trygve

[Minus]

 

Sikkert ikke verdig denne tråden, men jeg lurer likevel. På hvilken måte oppgis vekt på planeter? Måles det i tonn beregnut ut fra jordgravitasjon?

Man oppgir ikke vekten til planeter, men massen. Vekt er en størrelse som er avhengig av tyngdefeltet objektet er i, mens masse kun er avhengig av objektet selv. Masse måles i kg. Vekt måles i N (newton), men i dagligtale bruker vi dessverre ofte kg om vekt også.

Ok, men hvordan finner jeg massen?