Snedige ting du lurer på V.2

[Delvis]

Har noen sett Dagbladets valgbod?

Lurer på hvor den står. For det ser ut som den står foran til høyre for det buret til Nrk. Men når vi ser oversiktsbilde av med buret til Nrk, er det ingenting der.
Noen som har bilde av hvordan hele det der ser ut fra utsiden?
tenkte jeg skulle komt meg bort så jeg fikk sette det, men det ble ikke noe av.

[Reeve]

Jeg har et spørsmål angående Big Bang og inflasjon som jeg har tenkt på en stund.

Kort fortalt lurer jeg på hvorfor man i følge modellen trenger både en prosess for å forklare hvorfor universet er så jevnt, og en prosess for å skape variasjoner/fluktuasjoner i energitetthet, som senere kunne utvikle seg til gasskyer. Hvorfor man trenger en prosess som skaper fluktuasjoner tror jeg at jeg forstår, siden det gir mening at hvis universet er helt perfekt jevnt, vil det ikke være noen netto krefter som kan skape lokale tiltrekninger, og man vil aldri få sammentrekning av materie osv.

 

Men behovet for inflasjon for å jevne ut universet, sliter jeg mer med å forstå. Slik jeg forstår det trenger man det fordi man eller ikke kan forklare hvorfor universets energi er så jevnt fordelt i alle retninger. To punkter på motsatt side av universet er for langt unna hverandre til at de kan ha vekselvirket, og derfor trenger vi en mekanisme for å forklare at energien er såpass jevnt fordelt. Og her kommer spørsmålet: Hvorfor trenger vi en slik mekanisme i det hele tatt? Hvis Big Bang skjedde over alt, kan ikke bare "prosessen" Big Bang gi likt resultat over alt?

 

Det er litt vanskelig å forklare, men en grei analogi kan være at hvis du har to isolerte, separerte systemer med stor avstand mellom dem, med samme utgangspunkt/egenskaper, så gjør man samme reaksjon inni hver boks (f.eks. annhilerer nøyaktig 1 gram materie med 1 gram antimaterie), så vil vel temperaturen i begge disse boksene være nøyaktig den samme, selv om disse to ikke har vekselvirket med hverandre?

 

Edit: Hvorfor kan ikke universet være ha en jevn energitetthet før inflasjonsepoken?

Endret 30. august 2017 av Reeve

[Twinflower]

Les denne:

We Have No Idea: A Guide to the Unknown Universe https://www.amazon.com/dp/0735211515/ref=cm_sw_r_cp_api_dbYPzbRD4EYAC

 

 

Den forklarer veldig godt og lettvint nøyaktig hva vi vet og hvorfor vi ikke vet mer akkurat nå

[Flin]

 

 

Edit: Hvorfor kan ikke universet være ha en jevn energitetthet før inflasjonsepoken?

 

Det er akkurat det som er poenget. At universet var mer eller mindre i likevekt før inflasjonen satt inn. Sånn at vi ender opp med en prosess som gir likt resultat over alt. Hvis ikke er det vanskelig å forklare hvorfor universet var så likt over alt ca 380 tusen år etter på da den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen ble til. Det finnes andre måter å forklare det på, og inflasjon er ikke strengt nødvendig. Problemet er at mange av disse andre teorien har problemer og at du må forklare mer enn akkurat det du spør om.

Endret 30. august 2017 av Flin

[Reeve]

Ja okei. At inflasjon forklarer mer enn kun jevnheten er greit, så det blir kanskje litt kunstig å bare fokusere på dette ene aspektet. Men igjen, hvis universet var jevnt før inflasjonen, hvorfor trenger vi da inflasjonen for å forklare hvorfor det er jevnt 380 tusen år senere?

 

Igjen, problemet er, slik jeg har forstått det, at vi observerer at forskjellige deler av universet som er for langt unna hverandre til å ha kunne ha påvirket hverandre, har lik temperatur. Og dette forklares med at de tidligere har hatt kontakt, før inflasjonsepoken. Igjen, hvorfor kan de ikke ha hatt lik temperatur før, eller uten inflasjonsepoken?

 

Edit: Jeg tror jeg forstår hva du skriver, at universet var jevnt før inflasjon, så blir det strekt utover. Men jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig for at det er jevnt senere, og også for deler som, uten inflasjon, ikke har kunne påvirket hverandre.

 

Helt konkret forstår jeg ikke hvorfor det er et problem at områder som ikke har hatt tid til å vekselvirke med hverandre, har samme temperatur.

Endret 30. august 2017 av Reeve

[-trygve]

Det som gjør inflasjon til en attraktiv teori er at den løser tre kosmiske problemer samtidig:

• horisont-problemet
• flathets-problemet
• magnetisk monopol-problemet

Horisont-problemet er den observasjonen at uansett hvilken retning man ser på den kosmiske bakgrunnsstrålingen er både temperaturen og størrelsen på temperaturvariasjonene praktisk talt den samme. Dette tyder på at alle deler av det synlige universet har vært i termisk likevekt med hverandre, og det forutsetter kontakt. Hvis universet hadde utvidet seg med jevn eller avtagende fart hele tiden ville ikke et lyssignal rekke på tvers av vårt synlig univers i løpet av universets levetid, og termisk kontakt er umulig. En fase med akselerert ekspansjon, slik som inflasjonsepoken var, betyr at universet en gang var lite nok til at lys ikke hadde noe problem å nå på tvers av det som nå er vårt synlige univers.

 

Flathets-problemet grunner i at Einsteins gravitasjonsligninger anvendt på hele universet forteller at hvis universet ikke er nøyaktig flatt vil det drives stadig lengre vekk fra flatt - enten mot positiv eller negativ krumning - etter som universet utvider seg. Vi observerer et univers som er enten flatt eller i hvert fall temmelig nærmt flatt. Det forutsetter at universet var ekstremt nært flatt like etter Big Bang. Det kan vises at en inflasjonsepoke gjør det motsatte av vanlig ekspansjon av universet - den gjør altså universet stadig flatere.

 

Magnetisk monopol-problemet er det faktum at vi ikke har sett noen magnetiske monopoler selv om dette er noe som typisk dukker opp i partikkelfysikkteorier - spesielt når man prøver å  lage "teorier om alt". Hvis det var en inflasjonsfase så forklarer det hvorfor tettheten av monopoler er liten nok til at det at vi ikke har funnet noen er helt som forventet.

 

Alle tre problemene kan løses på andre måter. De to første kan for eksempel løses ved å postulere en eller annen form for fin-tuning av startparametrene til universet. Det siste kan løses ved å postulere at magnetiske monopoler ikke finnes i det hele tatt. Inflasjon er altså ikke nødvendig, men det gir en "pen" løsning på flere problemer samtidig og slikt liker fysikere.

[Reeve]

Horisont-problemet er den observasjonen at uansett hvilken retning man ser på den kosmiske bakgrunnsstrålingen er både temperaturen og størrelsen på temperaturvariasjonene praktisk talt den samme. Dette tyder på at alle deler av det synlige universet har vært i termisk likevekt med hverandre, og det forutsetter kontakt. Hvis universet hadde utvidet seg med jevn eller avtagende fart hele tiden ville ikke et lyssignal rekke på tvers av vårt synlig univers i løpet av universets levetid, og termisk kontakt er umulig. En fase med akselerert ekspansjon, slik som inflasjonsepoken var, betyr at universet en gang var lite nok til at lys ikke hadde noe problem å nå på tvers av det som nå er vårt synlige univers.

Takk for svar! Jeg håpte du skulle stikke innom og svare, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort.

 

Hvorfor forutsetter termisk likevekt kontakt egentlig? Du nevner fin-tuning som en mulighet, men uavhengig av hva som skjedde fra t=0 etter Big Bang, så lenge det samme skjedde overalt, kunne ikke hele universet allerede vært i termisk likevekt helt fra starten?

[Flin]

 

Igjen, problemet er, slik jeg har forstått det, at vi observerer at forskjellige deler av universet som er for langt unna hverandre til å ha kunne ha påvirket hverandre, har lik temperatur. Og dette forklares med at de tidligere har hatt kontakt, før inflasjonsepoken. Igjen, hvorfor kan de ikke ha hatt lik temperatur før, eller uten inflasjonsepoken?

 

Edit: Jeg tror jeg forstår hva du skriver, at universet var jevnt før inflasjon, så blir det strekt utover. Men jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig for at det er jevnt senere, og også for deler som, uten inflasjon, ikke har kunne påvirket hverandre.

 

Helt konkret forstår jeg ikke hvorfor det er et problem at områder som ikke har hatt tid til å vekselvirke med hverandre, har samme temperatur.

 

Det er ikke 100% umulig, men det vil kreve en utrolig fin justering av universet. Hvis vi ikke har inflasjon så blir det store spørsmålet; hvorfor er temperaturen den samme over alt?

 

EDIT:

 

Likevekt forutsetter kontakt fordi to områder av universet kan ikke være i likevekt hvis de ikke kan kommunisere. Hvis to regioner har forskjellig temperatur så kan ikke den temperaturen jevne seg ut hvis varme ikke kan bevege seg mellom de. Hvis du har to glass med vann, ett med varmt vann og ett med kaldt vann, så må du blande de to for at de skal jevne seg ut og resultere i lunka vann. Det er selvfølgelig mulig at to glass har vann med samme temperatur, men det er vanskelig å forestille seg at alle glass i hele universet inneholder vann med samme temperatur.

 

Jo universet kunne hatt samme temperatur over alt helt fra starten, men da blir igjen spørsmålet hvorfor det var sånn og det krever at du fin justerer starts-betingelsene til universet.

Endret 30. august 2017 av Flin

[Twinflower]

 

Horisont-problemet er den observasjonen at uansett hvilken retning man ser på den kosmiske bakgrunnsstrålingen er både temperaturen og størrelsen på temperaturvariasjonene praktisk talt den samme. Dette tyder på at alle deler av det synlige universet har vært i termisk likevekt med hverandre, og det forutsetter kontakt. Hvis universet hadde utvidet seg med jevn eller avtagende fart hele tiden ville ikke et lyssignal rekke på tvers av vårt synlig univers i løpet av universets levetid, og termisk kontakt er umulig. En fase med akselerert ekspansjon, slik som inflasjonsepoken var, betyr at universet en gang var lite nok til at lys ikke hadde noe problem å nå på tvers av det som nå er vårt synlige univers.

Takk for svar! Jeg håpte du skulle stikke innom og svare, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort.

 

Hvorfor forutsetter termisk likevekt kontakt egentlig? Du nevner fin-tuning som en mulighet, men uavhengig av hva som skjedde fra t=0 etter Big Bang, så lenge det samme skjedde overalt, kunne ikke hele universet allerede vært i termisk likevekt helt fra starten?

 

 

 

Seriøst, du må bare lese den boken jeg postet lenger oppe. Du kommer til å elske den.

 

Jeg lastet den ned på Kindle og feiet gjennom den på to dager. Plutselig får man et grep om alt som til nå har vært litt diffust - akkurat de tingene du her spør om.

[Reeve]

Seriøst, du må bare lese den boken jeg postet lenger oppe. Du kommer til å elske den.

 

Jeg lastet den ned på Kindle og feiet gjennom den på to dager. Plutselig får man et grep om alt som til nå har vært litt diffust - akkurat de tingene du her spør om.

Jeg så ikke den forrige posten din før nå, men skal definitivt høre/lese den! Takk!

[Tharos.]

Jeg ser litt på smeder og knivmakere osv på Youtube, og jeg ser mange av disse lager "damaskus-stål". Altså folding av stål.

Hvordan vil denne foldinga innvirke på stålet? Blir det faktisk sterkere, eller er det kun for utseende?

[Barista Bob]

Jeg ser litt på smeder og knivmakere osv på Youtube, og jeg ser mange av disse lager "damaskus-stål". Altså folding av stål.

Hvordan vil denne foldinga innvirke på stålet? Blir det faktisk sterkere, eller er det kun for utseende?

Jeg trodde man ikke var sikre på hvordan man laget Damaskus Stål. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Damascus_steel#Loss_of_the_technique

[Styrmann Smisk]

Man kan lage etterligninger, men ikke det "originale" damaskus stålet

[Tharos.]

Derfor gåseøyne på "damaskus-stål"

[Sexylubb1]

Hvor mange dager ligger Bergen bak f.eks. Larvik i antall dager med mer sol ift plassering på kloden? Er det så enkelt som å se på skjema for solnedgang?

[Lami]

Hvorfor er det så lenge med jordbær i butikkene i år? Jeg har sett jordbær i butikkene i fire måneder. Det er uvanlig lenge.

[Hårek]

Nye sorter jordbær.

[Lami]

Nye sorter jordbær.

Aha! Tusen takk for link

[Carpe Dam]

Jeg ser litt på smeder og knivmakere osv på Youtube, og jeg ser mange av disse lager "damaskus-stål". Altså folding av stål.

Hvordan vil denne foldinga innvirke på stålet? Blir det faktisk sterkere, eller er det kun for utseende?

 

​Med moderne stålkvaliteter og håndtverk er det i så godt som alle tilfeller det estetiske som er motivasjonen bak å bruke "damaskstål". Man kan i noen tilfeller gjøre noe som ligner, nemlig å bruke ulike stålkvaliteter i ulike deler av produktet som smisveises sammen, her på berget har vi visstnok tradisjon for dette i laminerte knivblad.

Det opprinnelige Damascener-stålet var milevis foran datidens konkurrerende stålkvaliteter, men ville nok ikke være noe bemerkelsesverdig sammenlignet med dagens stål. Hvorvidt man laget mønstersveiset stål på "moderne" vis i antikken vet jeg ikke, men gjentatt uthamring og folding kan være nyttig om man har stål av varierende kvalitet, siden man da får både banket ut urenheter og "eltet" stålet så det blir mer homogent.

[Flin]

Er det noen som vet sånn ca hvor mye uran/plutonium det er i en typisk hydrogen-bombe? Jeg sliter litt med å finne gode kilder.