Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

Er det mulig å få hørselskade av synging/hyling over lengre tid? Tenker da på at vibrasjonene som kommer fra munnen forplanter seg inn i øret og om det er tilstrekkelig med volum, om man kan ta skade av det?

Ja. Om det er maskindur, musikk eller bare høye lyder fra munn har ikke noe å si. Det er lydnivået som er gjeldende. Det er f.eks. fult mulig å bli hørselskadet i en barnehage.

 

 

Det er ikke helt presist (antakelig), kilden har noe å si, men det er nok antakelig teknisk mulig å få skade av hyling, uten at jeg tror man vil klare å få det til i praksis.

 

AtW

Endret av ATWindsor
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det går vel mer på hvilke hår i øret som kan skades grunnet frekvenser i lyd. De mørke frekvensene tåler vi vel noe mer av?

Og evt hvor høyt man klarer å hyle? Et rop er typisk oppgitt til å komme opp i 80db. Og da skal man utsettes for dette en god stund før det blir skade.

 

Det er jo en kjent sak at barnehageansatte er utsatt for støyskade.

Endret av Jotun
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forutsatt at ligningen er korrekt så har jeg en snedig sak jeg lurer på i forbindelse med reaktanser i forbindelse med kortslutningsberegninger i trafokretser.

Man bruker jo så vidt jeg kan erindre kun omsetningsforholdet i trafoen når man beregner, mens her er det plutselig kvadratet. Hvorfor?

 

 

post-6212-0-04366000-1497897056.png

Lenke til kommentar

Ser heller ut som deler av en likning hvor du holder på å skifte base.

 

For å finne feilstrøm er det jo E/x''d som typisk gjelder for sub-transiente betraktninger.

 

Hvor kommer likningen din fra?

Det er den sub-transiente kortslutningsreaktansen jeg skal finne på sekundærsiden av en trafo. Konteksten ligningen kom opp i var at man skulle se at den sub-transiente kortslutningseffekten var den samme på primær og sekundærsiden av en ideell trafo.

 

Ligningen kommer fra et forelesningsnotat.

Lenke til kommentar

 

Ser heller ut som deler av en likning hvor du holder på å skifte base.

 

For å finne feilstrøm er det jo E/x''d som typisk gjelder for sub-transiente betraktninger.

 

Hvor kommer likningen din fra?

Det er den sub-transiente kortslutningsreaktansen jeg skal finne på sekundærsiden av en trafo. Konteksten ligningen kom opp i var at man skulle se at den sub-transiente kortslutningseffekten var den samme på primær og sekundærsiden av en ideell trafo.

 

Ligningen kommer fra et forelesningsnotat.

Akkurat. Du skal "skifte base" ved å henvise til motsatt side av trafoen. Da må du benytte en formel som den du har begynt på. Den mangler noe for å matche den jeg husker fra litteraturen, enda en brøk-faktor på slutten.

Lenke til kommentar

Temperaturen.

 

Vann er et løsemiddel for mange typer rusk og skitt. Fett er et viktig unntak. Tilsetter man såpe til vann så tar såpa fettet i tillegg. Derfor er kombinasjonen vann og såpe så effektiv. Generelt skjer kjemiske reaksjoner raskere ved høyere temperatur. Det inkluderer oppløsning av flekker, rusk, skitt og fett.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...