Snedige ting du lurer på V.2

[Kakofoni]

aha.

I så fall hopper man direkte til oppfølgerspørsmålet;

 

Er det mulig å utvikle "mat" som kroppen klarer å ta opp 100%?

100% er selvsagt noe idealistisk, men astronautmat nærmer seg det.

[SeaLion]

 

Er det mulig for helikoptere å fly så fort at tuppen på rotorbladene på den siden som beveger seg fremover bryter lydmuren, eller vil det ødelegge ett helikopter å bevege seg så fort?

The blade tips do not go supersonic. In fact, in nearly all helicopter designs, the rotor rotates within a very narrow range of speeds, typically between 90% and 110% of the normal speed. In most flight regimes, the rotor is rotating at 100%, +/- a few percent, whether you are climbing, descending or cruising. Only during auto-rotation and aggressive manoeuvring does the range vary by 10% or more. It depends on the type of helicopter but absolute limits would be something like 85% (panic time, risk of complete stall) and 115% (smaller panic, risk of damage to the machine, especially in the tail rotor drive shaft).

 

In normal operations, and design aims to achieve this, the rotor tips do not go supersonic since when they do, there is a sudden and large decrease in performance with more power required, higher blade loads, vibration and noise.

 

Think about a helicopter flying forwards. The advancing blade at its most perpendicular position experiences a relative airflow which is equal (ignoring all kinds of minor side effects) to the forward speed plus the speed of the blade. The retreating blade is experiencing a relative airflow equal to the speed of the blade minus the speed of the helicopter.

 

https://aviation.stackexchange.com/questions/16948/do-helicopter-rotor-tips-regularly-go-supersonic

 

 

 

Bladene mister løft hvis de skulle bryte lydmuren, siden de ikke er (og ikke kan) designes for det.

Dessuten begrenses et helikopers hastighet av at bladene på motsatt side også mister løft, siden netto lufthastighet går mot null.

Det er tydeligvis mange meninger om årsaken til chop-chop-lyden: https://www.reddit.com/r/explainlikeimfive/comments/1smxv1/eli5_why_do_helicopter_blades_make_the_choppy/

[Hårek]

Det er tydeligvis mange meninger om årsaken til chop-chop-lyden

Mulig, men det har ingenting med innlegget mitt å gjøre. Det jeg kommenterte var om maximum forward speed.

[Han Far]

Hvor får frø energien til å spire? Siden de er under jorden kan det ikke være fotosyntese.

[ATWindsor]

Det er ganske mye lagret energi i et frø.

 

AtW

[Twinflower]

 

 

Er det mulig for helikoptere å fly så fort at tuppen på rotorbladene på den siden som beveger seg fremover bryter lydmuren, eller vil det ødelegge ett helikopter å bevege seg så fort?

The blade tips do not go supersonic. In fact, in nearly all helicopter designs, the rotor rotates within a very narrow range of speeds, typically between 90% and 110% of the normal speed. In most flight regimes, the rotor is rotating at 100%, +/- a few percent, whether you are climbing, descending or cruising. Only during auto-rotation and aggressive manoeuvring does the range vary by 10% or more. It depends on the type of helicopter but absolute limits would be something like 85% (panic time, risk of complete stall) and 115% (smaller panic, risk of damage to the machine, especially in the tail rotor drive shaft).

 

In normal operations, and design aims to achieve this, the rotor tips do not go supersonic since when they do, there is a sudden and large decrease in performance with more power required, higher blade loads, vibration and noise.

 

Think about a helicopter flying forwards. The advancing blade at its most perpendicular position experiences a relative airflow which is equal (ignoring all kinds of minor side effects) to the forward speed plus the speed of the blade. The retreating blade is experiencing a relative airflow equal to the speed of the blade minus the speed of the helicopter.

 

https://aviation.stackexchange.com/questions/16948/do-helicopter-rotor-tips-regularly-go-supersonic

Bladene mister løft hvis de skulle bryte lydmuren, siden de ikke er (og ikke kan) designes for det.

Dessuten begrenses et helikopers hastighet av at bladene på motsatt side også mister løft, siden netto lufthastighet går mot null.

Det er tydeligvis mange meninger om årsaken til chop-chop-lyden: https://www.reddit.com/r/explainlikeimfive/comments/1smxv1/eli5_why_do_helicopter_blades_make_the_choppy/

Fra min link på Stackexchange:

"The "wop wop", usually known as blade slap, is heard when the tip of the blade passes through the vortex created by the previous one.

It can be avoided. The most common flight regime when this happens is a shallow descent but still with quite a lot of power - e.g. fast and shallow"

 

Den andre påstanden fra Reddit:

"What you are describing is called blade slap. The primary cause is a rotor blade flying through the vortex of the blade before it. It's usually most prominent when you are pulling a lot of power and descending."

 

Synes de er helt enige med hverandre jeg.

[Jotun]

Hører jo tydelig at det har med kraft å gjøre.

 

Når vi flyr og helikopteret møter en luftlommme eller av en annen grunn faller litt og de kompenserer for dette, da høres det mye tydeligere denne wop wop lyden.

[Baardsen]

Hvem i alle verdens jord fant opp å planke opp trestammer? Til å bygge med. Og sagen! Den er jo utrolig!

[Twinflower]

Når man bor ute i naturen dag ut og dag inn hele livet så krever det ikke veldig stor fantasi å pønske ut at trær gir ly, og at å sette sammen flere trær på egnet sted kan gi en av de tidligere versjoner av det man kaller bolig i dag.

 

Sagen er trolig utviklet over flere iterasjoner mot det vi kjenner i dag

[sinnaelgen]

som et suplement så lure jeg på hvordan man fant opp batteriet

For det er jo strengt tat en kjemisk blanding som gir uavbrutt med strøm til indigrensen er svekekt

Det må være mer en tilfeldigheter som gjorde at batteriet opsto

 

Samtidig så lurer jeg litt på det med laddingen av batteriene

Det er rimelig kjent at naturen vil prøve å utligne enhver form for ubalnse

Da vil det ikke fungere å presse en liten ladding inn der det er en stor ladding , uten at man gjør noe

 

Når man normal ladder opp batterier så har man en lit høyrer spenning an det som skal vær på batteriene

ca 1,5 V op 1,2 v batterier og 14 v på 12 v bilbatterier

Siden jeg ikke kjenner til hvordan det funger på elbil-batteriene så hopper jeg ovver det

( der man kan koble til både  10 A enkelt fase og 16 elle 32A 3fase kurser )

 

Det som derimot er intresant er solcelle ladding

Det er jo ikke så mye effekt i solcellen , men likevel så klar de å ladde opp nesten alt va batterir om man bruker lit tid

 

Det er populært å sammenligne strømm og vann med hverandre for å forklare hva som skjer

( dere kjnner sikkert til prinsipet her så det tar jeg ikke med )

 

Det som blir lit vnaskelig å se samengen i blir når man plaserer en liten tank med vann og en stor tank med vann ( les batterier og solcelle)  og så skal man flytte vannet fra den lille tanken over i den store.

vanlig ladding tar jo ikke hensyn til nivået på tankene , alså at de begge står like høyt over bakken.

Hvordan får man da flytte vanne ovewr fra den lille tanket til den store uten å endre på trykket.

Gjør man ingen ting så vil jo vanne renne ut av den store og inne i den lille tanken

 

Hvordan får man laddet opp et større bateri fra en solcelle som må ha mye lavere spenning en selve batteriet ?

Er det noen av dere som vet det

hvis en solcell gir 2 V hvordan får man da til å ladde opp et 12 V batterie

Om de bruker 6 celler så vil det likevel ikke bli  mer en 12 V inn på batreriet og de vil neppe bli hel oppladdet

Men det rare aer at man også har begynt å bruke scolceller på elbile , der bateriene har langt høyere spenning

Da går ikke regnestyket opp

[Nedward]

Man bruker en omformer for å lage høyere spenning ut av solcelleanlegg med for lav spenning. Dette​ er også helt nødvendig for å få en noenlunde stabil spenning.

[Dragavon]

som et suplement så lure jeg på hvordan man fant opp batteriet

For det er jo strengt tat en kjemisk blanding som gir uavbrutt med strøm til indigrensen er svekekt

Det må være mer en tilfeldigheter som gjorde at batteriet opsto

 

Akkurat det er faktisk noe du lærer i grunnskolen, ikkje noe mysterium i det hele tatt.

[sinnaelgen]

 

som et suplement så lure jeg på hvordan man fant opp batteriet

For det er jo strengt tat en kjemisk blanding som gir uavbrutt med strøm til indigrensen er svekekt

Det må være mer en tilfeldigheter som gjorde at batteriet opsto

 

Akkurat det er faktisk noe du lærer i grunnskolen, ikkje noe mysterium i det hele tatt.

 

man lærte ikke om hvem som fant opp batteriet  ( som var spørmålet her ) .

derimot så lærte man at man kunne blande sysre og lit metal for å få frem en reakson som gir strøm

 

Arkeologer her funnet krukker med en blanding som vistnok skulle funger som strømkilder . men hv de ble brukt til er ukjent

på den tiden kjente man ikke til kobinasjone mellom strøm og lys

Da var de åpne flmaer ( fakler )  som var lyskilden og eventuelt spesil ab brosnje ell .l.

[Twinflower]

 

 

som et suplement så lure jeg på hvordan man fant opp batteriet

For det er jo strengt tat en kjemisk blanding som gir uavbrutt med strøm til indigrensen er svekekt

Det må være mer en tilfeldigheter som gjorde at batteriet opsto

Akkurat det er faktisk noe du lærer i grunnskolen, ikkje noe mysterium i det hele tatt.

man lærte ikke om hvem som fant opp batteriet ( som var spørmålet her ) .

derimot så lærte man at man kunne blande sysre og lit metal for å få frem en reakson som gir strøm

 

Arkeologer her funnet krukker med en blanding som vistnok skulle funger som strømkilder . men hv de ble brukt til er ukjent

på den tiden kjente man ikke til kobinasjone mellom strøm og lys

Da var de åpne flmaer ( fakler ) som var lyskilden og eventuelt spesil ab brosnje ell .l.

Elektrisk energi i batterier er noe som ble rimelig åpenbart da man begynte å få kontroll på periodesystemet hvor man ser hvilke grunnstoffer som kan reagere med hvem og hvilke som gjerne vil utveksle elektroner, dvs strøm.

[Han Far]

man lærte ikke om hvem som fant opp batteriet  ( som var spørmålet her ) .

derimot så lærte man at man kunne blande sysre og lit metal for å få frem en reakson som gir strøm

 

Arkeologer her funnet krukker med en blanding som vistnok skulle funger som strømkilder . men hv de ble brukt til er ukjent

på den tiden kjente man ikke til kobinasjone mellom strøm og lys

Da var de åpne flmaer ( fakler )  som var lyskilden og eventuelt spesil ab brosnje ell .l.

 

De urgamle batteriene er litt tvilsomme. Det var en arkeolog som spekulerte i det, og hypotesen var så kul at den har blitt hengende igjen.

 

Det moderne batteriet ble oppfunnet av Alessandro Volta. Det ble oppdaget at man kunne få beinet til en frosk til å rykke ved å feste den til en messingkrok og ta på den med en skalpell av jern. Volta eksperimenterte litt og fant ut at hvis man har to forskjellige metaller med en klut med saltvann mellom hverandre kan det lage strøm.  Dette var ca 70 år før det periodiske systemet ble publisert.

Endret 4. juni 2017 av Han Far

[sinnaelgen]

 

man lærte ikke om hvem som fant opp batteriet  ( som var spørmålet her ) .

derimot så lærte man at man kunne blande sysre og lit metal for å få frem en reakson som gir strøm

 

Arkeologer her funnet krukker med en blanding som vistnok skulle funger som strømkilder . men hv de ble brukt til er ukjent

på den tiden kjente man ikke til kobinasjone mellom strøm og lys

Da var de åpne flmaer ( fakler )  som var lyskilden og eventuelt spesil ab brosnje ell .l.

 

De urgamle batteriene er litt tvilsomme. Det var en arkeolog som spekulerte i det, og hypotesen var så kul at den har blitt hengende igjen.

 

Det moderne batteriet ble oppfunnet av Alessandro Volta. Det ble oppdaget at man kunne få beinet til en frosk til å rykke ved å feste den til en messingkrok og ta på den med en skalpell av jern. Volta eksperimenterte litt og fant ut at hvis man har to forskjellige metaller med en klut med saltvann mellom hverandre kan det lage strøm.  Dette var ca 70 år før det periodiske systemet ble publisert.

 

jeg har hør den historien

Derimot så må det da ligge noe mere bak

Hvorfor gjorde Volta akurat det eksperimete med froslken ?

Hva var hypotesen bak ?

 

jeg vil minne dere på at jeg også stilte et annet spørsmål :

Samtidig så lurer jeg litt på det med laddingen av batteriene

Det er rimelig kjent at naturen vil prøve å utligne enhver form for ubalnse

Da vil det ikke fungere å presse en liten ladding inn der det er en stor ladding , uten at man gjør noe

 

Når man normal ladder opp batterier så har man en lit høyrer spenning an det som skal vær på batteriene

ca 1,5 V op 1,2 v batterier og 14 v på 12 v bilbatterier

Siden jeg ikke kjenner til hvordan det funger på elbil-batteriene så hopper jeg ovver det

( der man kan koble til både  10 A enkelt fase og 16 elle 32A 3fase kurser )

 

Det som derimot er intresant er solcelle ladding

Det er jo ikke så mye effekt i solcellen , men likevel så klar de å ladde opp nesten alt va batterir om man bruker lit tid

 

Det er populært å sammenligne strømm og vann med hverandre for å forklare hva som skjer

( dere kjnner sikkert til prinsipet her så det tar jeg ikke med )

 

Det som blir lit vnaskelig å se samenhengen i blir når man plaserer en liten tank med vann og en stor tank med vann ( les batterier og solcelle)  og så skal man flytte vannet fra den lille tanken over i den store.

vanlig ladding tar jo ikke hensyn til nivået på tankene , alså at de begge står like høyt over bakken.

Hvordan får man da flytte vanne ovewr fra den lille tanket til den store uten å endre på trykket.

Gjør man ingen ting så vil jo vanne renne ut av den store og inne i den lille tanken

 

Hvordan får man laddet opp et større bateri fra en solcelle som må ha mye lavere spenning en selve batteriet ?

Er det noen av dere som vet det

hvis en solcell gir 2 V hvordan får man da til å ladde opp et 12 V batterie

Om de bruker 6 celler så vil det likevel ikke bli  mer en 12 V inn på batreriet og de vil neppe bli hel oppladdet

Men det rare aer at man også har begynt å bruke scolceller på elbile , der bateriene har langt høyere spenning

Da går ikke regnestyket opp

Endret 4. juni 2017 av sinnaelgen

[Han Far]

jeg har hør den historien

Derimot så må det da ligge noe mere bak

Hvorfor gjorde Volta akurat det eksperimete med froslken ?

Hva var hypotesen bak ?

 

Volta gjorde ikke noe spesielt eksperiment med en frosk. En kompis dissekerte en frosk, som man iblant gjør, og oppdaget greia. Det ble gjort masse eksperimenter av samme type senere, og Volta begynte å se noen mønster. Hypotesen var at to forskjellige metaller kan lage en spenningsforskjell, og når man setter noe elektrisk ledende mellom kan det gå en strøm. Han gjettet på at frosken leder strøm og byttet den ut med noe annet som han visste ledet strøm. Det funket.

Endret 4. juni 2017 av Han Far

[Hårek]

Ser ikke poenget med å skrive hele teksten om igjen? Du kunne jo nøyd deg med den ene setningen:

"Hvordan får man laddet opp et større bateri fra en solcelle som må ha mye lavere spenning en selve batteriet ?"

Og det ble faktisk besvart av Nedward i innlegget rett etterpå. Leste du det ikke, eller forsto du det ikke?

[sinnaelgen]

Ser ikke poenget med å skrive hele teksten om igjen? Du kunne jo nøyd deg med den ene setningen:

"Hvordan får man laddet opp et større bateri fra en solcelle som må ha mye lavere spenning en selve batteriet ?"

Og det ble faktisk besvart av Nedward i innlegget rett etterpå. Leste du det ikke, eller forsto du det ikke?

Nå opdaget jeg ikke det svaret .

[Dragavon]

I forbindelse med nedbørsvarselet for østlandet imorgen lurer eg på kor mye mere nedbør vegetasjonen kan absorbere om sommeren enn om vinteren.

 

Kan man si at for eksempel no vil 20mm nedbør gi like mye stigning i vannføringen som 10mm nedbør om høsten / vinteren når vegetasjon ikkje suger til seg like mye?