Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Takk for at dere svarer, men ingen av svarene belyser emnet - det jeg lurer på er om leieprisen er regulert, eller om telenor/telia setter denne fritt.

Telenor er underlagt en prisregulering som forbyr dem å skvise marginene til konkurrentene som leier nett hos dem.

Det virker ut i fra dokumentene som det er linket videre til på denne siden at det ikke er en fast pris i kroner og ører, men at Nkom kan kreve å gjøre undersøkelser for å dokumentere at Telenor ikke tar bedre betalt enn de bør.

Jeg er ikke kjent med at Telia er underlagt de samme reguleringene, men defacto blir dem det siden de automatisk blir dyrere enn Telenor hvis de prøver å utnytte posisjonen sin.

 

https://www.nkom.no/marked/markedsregulering-smp/økonomisk-regulering/marginskvistest-marked-15-2015-2016

https://www.nkom.no/marked/markedsregulering-smp/anbefaling-2004/marked-15/vedtak-2016

 

Her er et lite utklipp i fra NKOM-vedtaket mot Telenor som forklarer hvordan prisreguleringen virker:

361. Nkom mener det er behov for å pålegge prisregulering med hjemmel i ekomloven § 4-9

for nasjonal gjesting, MVNO-tilgang, tjenesteleverandørtilgang og samlokalisering.

Prisreguleringsforpliktelsen for MVNO-tilgang og nasjonal gjesting utformes som forbud mot å

Vedtak i markedet for tilgang til og originering i mobilnett (sak 1504996)

59

sette kjøper av tilgang i marginskvis. For tjenesteleverandørtilgang skal prisvilkårene sikre

positiv bruttomargin for hvert av produktene som inngår i testen. For alle de nevnte

tilgangsformene skal Telenor tilby etablering til rimelig pris. For samlokalisering pålegges

Telenor krav om kostnadsorienterte priser. Telenor skal på forespørsel utarbeide

kostnadsregnskap for samlokalisering. Vedtak om prisregulering og kostnadsregnskap

fremkommer av kapittel 8.5.

Endret av Nedward
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lurer på hvorfor kjøleskape mitt ikke kjøler kaldere en 8 grader  :hmm:

Kompressoren slår seg av og på nå og da men virker som termostaten kutter og er litt på gjordet..

Defekt termostat eller at føleren til termostaten sitter for nærme fordamper.
Lenke til kommentar

Kanskje termostaten er på jordet og spørsmålet burde vært et annet sted?

 

Slik? :) https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1774371

 

 

Lurer på hvorfor kjøleskape mitt ikke kjøler kaldere en 8 grader  :hmm:

Kompressoren slår seg av og på nå og da men virker som termostaten kutter og er litt på gjordet..

Defekt termostat eller at føleren til termostaten sitter for nærme fordamper.

 

Har "tatt ut" termostaten nå slik at kabelen ligger inne i kjøleskapet, får se om det blir noen endring..

Lenke til kommentar

Noen som har lyst til å regne fysikk? :p Jeg lurer på:

 

A. Hvor mye energi inneholder 1 tonn vanlige Li-Ion-batterier (cellevekt)?

B. Hvis vi skal ha et varmelager basert på vann oppvarmet fra 0 til 100 grader (kun flytende fase), hvor mange tonn må det være for å holde på like mye energi som i A?

C. Hvis vi skal ha et stillingsenergilager (lodd) med løftehøyde 100 meter, hvor mange tonn må det være for å ha like mye energi som i A?

 

Tanken er å se på hvor smart det er å bruke andre/billigere typer energilager enn batteri for å lagre energi fra for eksempel solceller på taket til oppvarming i boliger/bygg. Tanken bak B er varmelageret i peisen/kjellertanken i dette huset. Tanken bak C er et kraftig oppskalert pendelur med dyp brønn og digert betonglodd. Kostnads-skalerbarhet er også et viktig poeng. F.eks pris per kWh for 1 kWh - 1000 kWh. Men først og fremst trenger jeg svar på A, B og C for å komme videre.

Lenke til kommentar

Regner med du skal bruke energien til oppvarming. Sett at Lamis estimering er riktig, kan man regne ut B slik:

 

E = cp dt m     |   E = lagret energi (kJ), cvarmekapasiteten til vann (4.19 kJ/kgoC), dt delta temperatur (oC),  m = vannmasse.

 

Hvis vi skal sikte på 150000Wh (540000kJ) kapasitet og antar 90oC i tanken og 20oC i omgivelsene blir regnestykket:

 

m = 540000 / 4.19 * (90-20) = ~1835l

 

Bare å arrestere meg om jeg har regnet noe feil, men dette skal være hvordan man måler energikapasitet generelt sett. hvis man bytter ut varmekapasiteten til et annet materiale og multiplserer inn massetettheten (for vann er 1kg = 1l, så jeg tok det ikke med) skal man kunne bruke samme formelen.

 

Kan komme med et forslag til implementasjon: Hva om du heiser opp en tredelt konstruksjon hvor du har en ovn hengende under en varmtvannstank med Li-Ion-batteri montert oppo seg? (Beklager, trenger litt humor nå i eksamenstida :p)

Lenke til kommentar

Hehe, takk for regnejobben. Da runder jeg av til 1 tonn batteri = 2 tonn varmtvannstank. Da er det bare loddet igjen.

 

V=mgz (potensiell energi i J = massen i kg * gravitasjonen i m/s2 * høyden i m). Snudd med hensyn på m så får vi:

 

m = V/(gz) og setter inn tall: 540 000 J / ( 9,81 m/s2 * 100 m) = 550 kg, eller tilsvarende 1 tonn med 55m løftehøyde.

 

Da runder jeg av igjen og finner at:

 

1 tonn batteri ~= 2 tonn varmtvann ~=1 tonn med løftehøyde 55m.

 

Energiregnestykket er altså ferdig. Så var det kostnader og skalering.

 

Batterier koster visstnok rundt 200 $/kWh, altså rundt 1700 kr/kWh. En varmtvannstank med samme kapasitet må ha 12,3 kg vann. Masseprodusert ville den sikkert kostet noen hundrelapper, tilsvarende en stor vannkoker. Et lodd med 1 kWh kan ha 2m løftehøyde (passer i normal etasjehøyde) og 183 kg og vil sikkert koste noen tusenlapper på grunn av motor og kraftig konstruksjon. Varmtvannstanken kommer prismessig best ut og har også beskjeden størrelse (selv om batterier blir ennå mindre)

 

Skalerer vi dette med en faktor 100 til 100 kWh så koster batteriløsningen 170 000 kr og veier rundt 2,5 tonn og ta ca 1 kubikkmeter plass. Varmtvannstank-løsningen må romme 1230 liter og vil sikkert ikke koste så mye mer enn en vanlig varmtvannstank, ca 10 000 kr. Loddet vil trenge 1 tonn og en brønn på ca 36 meters dybde. Et 1t betonglodd med 1m lengde vil ha en diameter på ca 70 cm. En passe brønn vil sikkert koste fra 100 000 kr avhengig av grunnforholdene. Med systemets øvrige deler kommer det sikkert på 150 000 kr. Med andre ord en solid seier til varmtvannstanken også her.

 

Regnefeil!

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...