Snedige ting du lurer på V.2

[mikaragua]

At den blir brun er vel bare pga. at veiene er møkkete. At den er porøs har kanskje noe å gjøre med hvor kaldt det er.

Men snø lengre unna veien er jo ofte ikke sånn som den i veikanten.

[Admiral1]

Snedig spørmål: Hvilken farge vil du forbinde dyrt med?

Purpur? I gamle dager var denne fargen veldig dyr å fremstille, og har derfor alltid vært forbundet med luksus...

Purpur = lilla?

[chokke]

Snedig spørmål: Hvilken farge vil du forbinde dyrt med?

Purpur? I gamle dager var denne fargen veldig dyr å fremstille, og har derfor alltid vært forbundet med luksus...

Purpur = lilla?

En litt mørk variant av den klassiske lillaen er det ikke?

Selv forbinner jeg grå/sølvaktig med dyrt, lyser kvalitet lang vei. Minimalistisk, men utrolig pent.

[aspic]

Indigo då? Den fargen blir eg ALDRI klok på.

 

ROGNBIF! (yeah, eg hugsa regelen)

[P1ndy]

Indigo då? Den fargen blir eg ALDRI klok på.

 

ROGNBIF! (yeah, eg hugsa regelen)

Trodde det var ROGGBIF..

Rognbif høres jo nesten godt ut!

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

hvorfor har farger fra mat så lett for å feste seg på tungen? munnen er jo fylt av spytt.

 

en ting til: hvordan har folk med dårlig syn overlevd gjennom tidene? hvorfor har ikke dette handikappet forsvunnet? er ikke nærsynthet noe som blir arvet?

 

ingen som vet dette?

[JUL]

Indigo då? Den fargen blir eg ALDRI klok på.

 

ROGNBIF! (yeah, eg hugsa regelen)

Trodde det var ROGGBIF..

Rognbif høres jo nesten godt ut!

RØD

ORANGE

GUL

GRØNN

BLÅ

INDIGO

FIOLETT

[aspic]

Indigo då? Den fargen blir eg ALDRI klok på.

 

ROGNBIF! (yeah, eg hugsa regelen)

Trodde det var ROGGBIF..

Rognbif høres jo nesten godt ut!

Haha.. Jo, eg dreit på leggen der.. Va sikker på at det var dobbeltkonsonant, så skjønte ikkje heilt sjølv kva eg gjorde..

[aspic]

BLÅ

INDIGO

FIOLETT

Så indigo ligg mellom blå og fiolett... Fant dette bildet btw:

 

 

 

[Simen1]

Hvordan lages aluminium og silicium?

Er silicium-produksjonen virkelig hemmeligstemplet?

Fysikklærern min sa at de mest sannsynlig varmer opp sand (siliciumoksider eller noe) og brenner kull slik at CO2 dannes og silicium kommer ut? Slik de gjør med aluminium?

 

Hmm, aluminium, er det riktig navn? :O

Jeg svarer på det siste først. Aluminium staves sånn du har skrevet men silisium staves *trommevirvel* silisium.

 

Silisiumproduksjonen er delvis svar på allerede så der skal jeg bare fylle ut litt kort. Produksjonsmetoden er ikke hemmelig, men det kan være detaljer i produksjonen som bestemmer effektivitet, renhet, miljøutslipp, økonomi, driftsikkerhet osv som produsentene ikke vil gi fra seg til konkurrentene uten videre. Derfor kan det være fotoforbud enkelte plasser på slike smelteverk. Kjemien i smelteverket er forklart allerede så jeg får bare føye til litt om hvordan fabrikkene ser ut inni og virker funksjonelt sett. Kjernen i smelteverket er en diger "gryte" på 8-12 meter i diameter og omtrent like høy der de kjemiske prosessene foregår. Skallet er fra ca 0,5 til over 1,5 meter tykt og er laget av spesielle ildfaste mursteiner. Råvarene, kull, koks og kvarts fylles på fra toppen og synker nedover etter hvert som det blir forbrukt og tappet ut som flytende silisium på siden av bunnen. Det er strøm som driver prosessen og det tilføres via tre digre "stopler"=elektroder laget av en koks/tjære-masse. Elektrodene er rundt 8 meter høye og koblet til kobberledninger i toppen. Disse kobberledningene tilføres kraft fra elektrisitetsnettet. Rundt 10 megawatt er normalt per smelteovn. Prosessen avgir mye CO2 fordi alt oksygenet i kvartsen (SiO2) må bindes kjemisk til karbon. Gassen fanges opp via et "lokk" over smelteovnen og føres ut til et rørsystem som avkjøler gassen, fjerner støv (verdifullt støv som selges til betongindustrien), så renses gassen med vann før den slippes helt ut av pipene.

 

Bilder:

Prinsippskisse med elektroden i midten og tapping av silisium på siden av ovnen.

Bilde inn på siden over der råmaterialene fylles på. Elektrodene er de to runde greiene som står opp.

_________________________________________________________________________

 

Aluminium produseres på en annen måte som har noen fellestrekk med produksjonen av silisium. Aluminium produseres ikke via kjemiske prosesser som drives av høy temperatur, men av kjemiske prosesser som drives av strøm direkte. Det kalles elektrolyse. Her brukes ikke karbon som en energiråvare, men kun strøm. Aluminiumsverk bruker i stor grad bare ett råstoff: Bauxitt. Dette er et mineral som graves opp, renses og fraktes til Norge via digre lasteskip. Renset bauxitt er ren aluminiumoksyd, Al2O3. Dette og strøm er i hovedsak det som skal til for å lage aluminium. Smelteverkene er også teknisk utformet forskjellig. I stedet for en eller noen få store ovner så er det rader med mange mindre ovner. Disse er i motsetning til silisumovner avhengige av likestrøm. Derfor må høyspenten som forsyner smelteverket likerettes. Likeretteren er på størrelse med en liten boligblokk og likeretter en halv million ampere (tall fra Hydro Aluminium Sunndalsøra). Hver av smelteovnene er seriekoblet. Hver ovn får jevnlig påfyll av Al2O3 og jevnlig tapping av aluminium via spesielle "sugerørbiler". Ovnene får også påfyll av noen hjelpestoffer (kryolitt) og elektrodemasse.

 

Aluminiumen kjøres til oppbevaringsovner før de støpes i former og selges som blokker, barrer, bolter eller vidreforeldes til profiler og spesielle støpeformer på smelteverket. Det siste er ikke så vanlig siden det ofte skilles på råvareproduksjon (aluminium) og detaljproduksjon (konkrete former til bruk ulike plasser)

 

Aluminiumsproduksjon er heller ikke hemmelig. Det mest vanlige nå er å bruke noe som heter "prebake" designen av smelteovnene. Den er bedre for miljøet, økonomien og helsa til de ansatte enn den gamle søderberg-metoden. Likevel kan det være detaljer ved produksjonen som gir fabrikkene konkurransefortrinn og de derfor ikke vil dele med andre. Fotoforbudet i smeltehallene skyldes derimot først og fremst materielle sikkerhetshensyn. Fotoapparater og mye annet har lett for å bli ødelagt på grunn av magnetfeltet som den halve millionen med ampere medfører.

 

Bilder:

Noen prinsippskisser.

En titt inn i en prebake smelteovn og utskiftning av en elektrode

Mange bilder inne fra et aluminiumsverk

Den buede greia til høyre i dette bildet er en av "ledningene" mellom ovnene. Den der fører nok "bare" ca 100 000 ampere.

[A-Jay]

Indigo då? Den fargen blir eg ALDRI klok på.

Indigo er ikke en like distinkt farge som de andre så det er ikke rart. Var det ikke sånn at de satte inn indigo for at det skulle bli syv farger og ikke seks? I gamle dager var man besatt av tallet syv.

[chokke]

*snip*

Så for å produsere solceller (som lages av aluminium) slipper ut hvor mye CO2 og hvor mye energi trengs? Og hva er virkningsgraden på de?

Og hva med vindmøller (som er aluminium?)?

 

En annen ting, hva gjør en syre etsende? For eksempel saltsyre.

Endret 29. november 2007 av chokke

[Bruktbilen]

Kan kutt i munnen gro? Våknet opp med 2-3 små kutt på innersiden av leppa(ikke spør), hvordan kan de gro igjen hvis det alltid er vått der?

 

Tenker ikke på, "slutte å blø", men at såret lukker seg.

Endret 29. november 2007 av Bruktbilen

[Simen1]

Så for å produsere solceller (som lages av aluminium) slipper ut hvor mye CO2 og hvor mye energi trengs? Og hva er virkningsgraden på de?

Solceller lages av silisium. Den renheten som trengs for å lage solceller er ganske høy og det er så komplisert og energikrevende å rense at det koster ganske mye å produsere de. Jeg husker ikke tallene og finner ikke noe i farta men det er snakk om noe sånt som 100 ganger så dyrt for solcellesilisium (~99,99999%) som for silisium til legeringer (~99%)

 

Hvis du tenker på energiregnskapet så lager solceller omtrent 20-100 ganger så mye energi i løpet av sin levetid som det trengs for å produsere de. Noe CO2 blir det uansett på grunn av kjemien som skal til for å lage silisium, men veldig mye av energien som går med til produksjon av solceller kan være fornybar elektrisk energi (vannkraft etc).

 

Kommersielle solceller har ofte en virkningsgrad på 10-20%, men til spesielle formål som f.eks satelitter så kan de presse virkningsgraden opp mot 40% men det er alt for kostbart til at det lønner seg for kommersielle solceller.

 

Og hva med vindmøller (som er aluminium?)?

1kg aluminium krever ca 12-16 kWh elektrisk energi i produksjonen.

1kg resirkulert aluminium krever ca 2-3 kWh.

Det er bare å gange opp med vekta til vindmøllen.

 

En annen ting, hva gjør en syre etsende? For eksempel saltsyre.

Det er H+ ionene som gjør det. De er meget kjemisk reaktive og angriper en rekke vanlige stoffer kjemisk. Har dessverre ikke tid til å forklare mer akkurat nå.

[Sewero]

Hvor stor oppløsing er det på en sony ericcson w200i?

[Gjest Slettet+981234789]

Kan kutt i munnen gro? Våknet opp med 2-3 små kutt på innersiden av leppa(ikke spør), hvordan kan de gro igjen hvis det alltid er vått der?

 

Tenker ikke på, "slutte å blø", men at såret lukker seg.

 

slevfølgelig, munnsår er jo ganske vanlig, hvis man er litt brural med tannbørsten. det gror igjen.

et lite tips til at det skal gå fortere er å bruke munnvann.

[Movieheart]

Høres stemmen vår annerledes ut enn sånn som vi hører den selv?

[Sewero]

Ja. Prøv å prat i en mic og ta opp og hør på det etterpå.

[Sveern]

Høres stemmen vår annerledes ut enn sånn som vi hører den selv?

 

Ja, VELDIG anderledes. Etter første gangen jeg hørte stemmen min nekta jeg å prate i ei uke

[Movieheart]

Kan huske jeg syntes stemmen min hørtes så rar ut når jeg var mindre å lekte meg med mikrofonen på PC-en. Trodde det var noe galt med PC-en eller noe sånt. :!: