Snedige ting du lurer på V.2

[Jotun]

Kommer vel helt an på hva erstatningen er?

 

Eller tenkte du på utslippene? 

Endret 1. mars 2017 av Jotun

[Gjest Slettet+45613274]

Gassturbinene våre har ganske lav virkningsgrad. Så det er jo helt klart miljøbesparende å ha strøm fra land.

 

Men det koster. Kabel er en ting. Men ofte må platformen ha en strømprodusent ute på plattformen allikevel for å kunne ivareta sikkerhet og/eller produksjon ved strømbrudd osv. 

 

Det er jo bortimot kun aktuelt på platformer som ligger nært land.

Ja virkningsgraden er selvsagt mye lavere og er vel i størrelsesordenen 35-50% (dog opp mot 60% ved waste-heat recovery ifølge wikipedia). Men man har også tap ved produksjon og overførsel (mer ved HVDC) av strøm. Det med backup-generator er jo et veldig godt poeng av en ekstrakostnad man ikke kan komme unna. Selvfølgelig kan man spekulere i batteri-backup, men dette blir i en enorm skala.

 

Jeg søker rett og slett et fullverdig regnestykke som fjerner all tvil jeg føler på. Om det virkelig er symbolpolitikk er jo det en skandale.

[ATWindsor]

Gassturbinene våre har ganske lav virkningsgrad. Så det er jo helt klart miljøbesparende å ha strøm fra land.

 

Men det koster. Kabel er en ting. Men ofte må platformen ha en strømprodusent ute på plattformen allikevel for å kunne ivareta sikkerhet og/eller produksjon ved strømbrudd osv. 

 

Det er jo bortimot kun aktuelt på platformer som ligger nært land.

 

De fleste plattformene jeg har vært på virker til å ha ett, eller kanskje tilogmed to nødaggregat selv med gass-basert strøm? BLir ikke dette ganske likt?

 

AtW

[Jotun]

Jauda. Nøddiesel for sikkerhet og hovedkraft som kan gå på både gass og diesel.

 

Dieselkjøring er fryktelig dyrt. Avgifter. Og nødgeneratorene er ofte mindre enheter med mindre nedstengningsfunksjoner, da disse skal gå nesten uansett hva som skjer på platformen. Sånn grovt sett. Hovedkraft til å drifte produksjon vil aldri kunne kjøres med så få begrensninger som nødkraften har. Og nødkraften drifter kun systemer for å holde liv i platformen.

 

Er usikker på hvordan ting blir gjort på utsira høyden, men eg tviler på at de godtar at de kun har landtilførselen som skal drifte produksjon, og ikke ha backup produsenter til å holde produksjonen i gang hvis noe skjer med tilførselen fra land. Potensialet for mange måneder uten produksjon vil jo forsvare installasjon og vedlikehold av full backup i åresvis.

Det har vel blitt gjort på mindre installasjoner, men da er produksjonstapet såpass mye mindre. Det er noen fat de skal produsere i døgnet på installasjonene de skal elektrifisere....

 

Usikker på hvordan de legger opp tilførselen også. Den må jo nesten være dublert og lagt med godt stykke mellom, for det er jo potensiale for å få de revet av, og også bare få et brudd. 

[Jotun]

Ja virkningsgraden er selvsagt mye lavere og er vel i størrelsesordenen 35-50% (dog opp mot 60% ved waste-heat recovery ifølge wikipedia). Men man har også tap ved produksjon og overførsel (mer ved HVDC) av strøm. Det med backup-generator er jo et veldig godt poeng av en ekstrakostnad man ikke kan komme unna. Selvfølgelig kan man spekulere i batteri-backup, men dette blir i en enorm skala.

 

Jeg søker rett og slett et fullverdig regnestykke som fjerner all tvil jeg føler på. Om det virkelig er symbolpolitikk er jo det en skandale.

 

Det begrenser seg litt med waste heat recovery på en oljeplatform. Det brukes noe til steamproduksjon og å holde varme i boligkvarter. Eldre installasjoner har nesten ingenting slikt.

 

I tillegg til å ha lav maks virkningsgrad (altså når de kjøres optimalt) så kjøres de sjeldent optimalt siden strømbruken på en installasjon ikke tar hensyn til hva som er mest ideelt for generatoren. Så virkningsgraden er egentlig enda lavere.

Her eg er nå har vi en gassturbin som ikke klarer å holde alt forbruk. Men til gjengjeld kan den kjøres der den går best, siden restproduksjonen gjøres med mer fleksible og mindre dieselmaskiner. Men du verden det er dyrt... Og gjøres ikke slik på nye installasjoner. Da kjører de heller gassturbiner på lavere effekt slik at de har buffer. 

[Emancipate]

Kommer vel helt an på hva erstatningen er?

 

Eller tenkte du på utslippene?

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på, for jeg vet ikke hva folkene som har foreslått dette har tenkt på. Hva er det de skal oppnå ved elektrifisering? Spørsmålet er om de kan oppnå det samme med litt mindre produksjon.

[Carpe Dam]

I samme ånd, hvorfor kjører man ikke faklingen på platformen i et varmekraftverk i stedet for å sende det ut til måkene? Det virker litt baklengs å brenne en konstant flamme ut i ingenting samtidig som man henter drivstoff fra land med tilhørende fraktpriser...

Endret 1. mars 2017 av Carpe Dam

[Jotun]

 

Kommer vel helt an på hva erstatningen er?

 

Eller tenkte du på utslippene?

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på, for jeg vet ikke hva folkene som har foreslått dette har tenkt på. Hva er det de skal oppnå ved elektrifisering? Spørsmålet er om de kan oppnå det samme med litt mindre produksjon.

 

Sånn enkelt men ulogisk: Det forurenser mye mer med en produksjonsstans enn å la den gå stabilt. Fordi under nedkjøring og oppkjøring må man fakle veldig mye for å avlaste trykk rundt omkring i produksjonen. Så med mindre vi snakker om  lengre tid vil nok det regnestykket gå dårlig. 

 

Og argumentene til diverse folk i dag er jo at olje produsert på nyere installasjoner i nordsjøen er "renere" enn mye annen olje rundt om i verden. Vi har lave utslipp på en ny installasjon. 

[Jotun]

I samme ånd, hvorfor kjører man ikke faklingen på platformen i et varmekraftverk i stedet for å sende det ut til måkene? Det virker litt baklengs å brenne en konstant flamme ut i ingenting samtidig som man henter drivstoff fra land med tilhørende fraktpriser...

Hva skal man bruke varmen til? Det er nok av varme på en oljeinstallasjon. Og å sende den til land blir hvertfall ikke lønnsomt.

 

Når det er sagt er det mange installasjoner som ikke har pilotflamme i fakkelen. Det er de gode gamle som ikke har et system for å ha flammen slukket. Man må ha flammen klar for å brenne av gass ved en produksjonsstans. Da går det fort, og mye trykk på avlastes på en trygg måte. Så fakkelen er veldig nødvendig. 

 

En vanlig installasjon henter ikke drivstoff fra land, det er kun til bruk ved "nødkjøring" eller når man ikke har gass tilgjengelig av forskjellige årsaker. Gassen de bruker henter de jo selv fra bakken. Men noen eldre installasjoner har ikke infrastruktur ombord (les nye gassturbiner) til å kjøre uten diesel, da de gjerne ble laget på en tid da co2 ikke var noe problem, eller dyrt. 

 

Og store ombygginger offshore er fryktelig dyrt.

[Simen1]

Hva skal man bruke varmen til? Det er nok av varme på en oljeinstallasjon. Og å sende den til land blir hvertfall ikke lønnsomt.

Hadde det gått an å varme opp vann i en pram eller lasteskip og skipet det til en gigant-tank som er buffer/batteri i et fjernvarmenett?

 

Eller en flytende sementfabrikk eller noe annet som kan skalere produksjonen raskt i takt med gassmengden?

[Jotun]

Tror nesten det blir billigere å legge den kabelen da. Er ikke gratis å legge et isolert rør som holder på varmen, evt en båt som holder på varmen.

[Carpe Dam]

 

I samme ånd, hvorfor kjører man ikke faklingen på platformen i et varmekraftverk i stedet for å sende det ut til måkene? Det virker litt baklengs å brenne en konstant flamme ut i ingenting samtidig som man henter drivstoff fra land med tilhørende fraktpriser...

Hva skal man bruke varmen til? Det er nok av varme på en oljeinstallasjon. Og å sende den til land blir hvertfall ikke lønnsomt.

 

Jeg tenkte strømproduksjon når jeg skrev varmekraftverk. Det kunne jo gå enten direkte i en turbin eller som eksternforbrenning i en stirlingmotor eller dampmotor.

[Simen1]

Tror nesten det blir billigere å legge den kabelen da. Er ikke gratis å legge et isolert rør som holder på varmen, evt en båt som holder på varmen.

Tanken var skip og at volumet er såpass stort i forhold til overflaten at man enten ikke trenger isolasjon eller kan nøye seg med veldig lite isolasjon.

[Mechlaz]

Hva er det helt konkret som skjer når man blander f.eks fargen rød og gul og ender opp med oransje? Hva er det som gjør at øyet vårt nå oppfatter denne nye fargen?

Er det at man får et nytt "emisjonsspekter" eller en ny bølgelengde som sendes ut fra dette stoffet som svarer til oransje?

Og hvorfor står det noen plasser at primærfargene er rød, grønn, blå, mens andre mener det er rød, gul, blå?

[Jotun]

Og hvorfor står det noen plasser at primærfargene er rød, grønn, blå, mens andre mener det er rød, gul, blå?

Hvor står det?

[Mannen med ljåen]

Primærfarger avhenger av om du blander maling eller lys.

TV-skjermer blander rødt, grønt og blått lys.

Barnehagebarn vet at du får grønn maling av å blande gul og blå.

Begge er riktig.

 

Så, blander du lys eller pigment?

[Mannen med ljåen]

Michael Stevens fra VSAUCE har alltid svar:

 

[Jotun]

Skal man navngi primærfarger må man først bestemme hvilken fargeteori man snakker om. I additiv fargeteori er primærfargene rød, grønn og blå. Subtraktiv fargeblanding tar utgangspunkt i primærfargene cyan, magenta og gult. I Ittens fargesirkel, som er meget populær i bl.a. kunst, er primærfargene rød, gul og blå.

 

Dette var nytt for meg! Stilig.

[Han Far]

Hva er det helt konkret som skjer når man blander f.eks fargen rød og gul og ender opp med oransje? Hva er det som gjør at øyet vårt nå oppfatter denne nye fargen?

 

Er det at man får et nytt "emisjonsspekter" eller en ny bølgelengde som sendes ut fra dette stoffet som svarer til oransje?

 

Blander du rødt og gult pigment sender de ut både røde og gule fotoner (hvis vi antar at emisjonsspektrene er så enkle). Øynene dine ser begge deler og hjernen tolker det som orange. Hvis det skulle blitt sendt ut fotoner som ikke fantes i de opprinnelige spektrene måtte det skjedd noe veldig interessant kjemisk eller fysisk under blandingen.

 

Angående hvordan øyet skjønner dette kan vi se på bildet under. Det er altså tre forskjellige fargekanaler i øyet, om vi kan kalle dem det, med forskjellig responsspektrum.

La oss si at det gule lyset jeg har markert gir 75% utslag på den røde kanalen og 25% på grønt. Ikke noe blått.

Det røde lyset gir 100% rødt, ikke noe grønt og ikke noe blått.

 

For å få orange må vi ha 80% rødt og 20% grønt. Hvis vi da begynner med gult lys og legger til litt og litt rødt vil andelen rødt/grønt gradvis gå fra 75/25 til 80/20. Hjernen din vet kun hvilken andel den får av hver fargekanal. Om de enkelte fotonene er røde, gule eller orange er den ikke i stand til å skjønne, så den tolker det som orange uansett.

 

[Baardsen]

Hva gjør de med alt det tørre avfallet etter kloakken er renset. Kjører de det ut på jordene?