SeaLion Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Noen virveldyr ER asymmetriske også på utsiden og fungerer bra sånn. Et eksempel er flyndrer, de ser ut som vanlige symmetriske fisker som yngel men så vandrer det ene øyet over på venstresiden når de blir voksne, munnen blir skeiv og høyresiden blir undersiden med mindre pigment i huden enn venstresiden. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Når du sa vi tenkte jeg du mente vi mennesker Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 (endret) Når du sa vi tenkte jeg du mente vi mennesker Nei, når jeg tenker "vi" i evolusjonssammenheng tenker jeg ofte langt utenfor vår egen art. Vi er via diverse omveier etterkommere av fiskene, som også er asymmetriske innvendig. Fiskene er antagelig etterkommere etter en ryggstrengmark som levde i havet for litt mer enn en halv milliard år siden, og det var muligens forløperen for denne ryggstrengmarken, stam-arten for alle virveldyr, som var et asymmetrisk flercellet dyr. Og det kan være derfra vi har arvet vår indre asymmetri. Endret 12. januar 2017 av SeaLion Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 Noen virveldyr ER asymmetriske også på utsiden og fungerer bra sånn. Et eksempel er flyndrer, de ser ut som vanlige symmetriske fisker som yngel men så vandrer det ene øyet over på venstresiden når de blir voksne, munnen blir skeiv og høyresiden blir undersiden med mindre pigment i huden enn venstresiden. Men flyndrer lever i vann og slipper dermed å bære vekten sin. Derfor er ikke det eksempelet et godt motargument mot vektfordelingsresonnementet. Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 12. januar 2017 Del Skrevet 12. januar 2017 (endret) Ikke så snedig, men hva er logikken bak boligannonser der boligen er solgt? De fungerer som reklame for megleren: "Se vi har solgt denne, det er klart vi kan selge din også" Ikke bare det. Ofte er det slik at spalteplassen til annonsen for leiligheten eller huset er bestilt på forhånd, på vilkår som gjør det dyrt å avbestille eller endre hvis eiendommen blir solgt like før den skal på trykk. Da lar de den heller bare gå i trykken, men slenger på et "Solgt" i siste liten. Endret 12. januar 2017 av Kaplan 1 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 14. januar 2017 Del Skrevet 14. januar 2017 Hva skjer hvis man plasserer overskuddsladning på et området av en bit superledende materiale? Med en vanlig leder vil ladningen kjapt fordele seg over hele overflaten og vi har en stabil, statisk situasjon. I superlederen mangler de dissipative kreftene som bremser elektronene. Vil vi i stedet ende opp med en evigvarende strøm? Er det i det hele tatt mulig å svare på dette spørsmålet uten å studere den fulle, kvantemekaniske beskrivelsen av hvordan en superleder fungerer? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 14. januar 2017 Del Skrevet 14. januar 2017 Tror nesten du må spørre brukeren trygve her på forumet. Han har greie på sånne ting ? 7 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Impedansen til superledere er ikke eksakt null, så strømmen vil avta gradvis. Hvis vi ser bort fra det, vil ikke en sverm av frastøtende partikler oppføre seg som et fluid? At de er sammenfiltrede vil sikkert også ha noe å si, men jeg kan ikke gjette på hvordan. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Superledere har en maksimal strømstyrke/magnetfelt før de superledende egenskapene bryter sammen. Denne styrken øker når temperaturen synker. Jeg vil anta det vil fordele strømmen utover overflaten. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Impedansen til superledere er ikke eksakt null, så strømmen vil avta gradvis. Hvis vi ser bort fra det, vil ikke en sverm av frastøtende partikler oppføre seg som et fluid? At de er sammenfiltrede vil sikkert også ha noe å si, men jeg kan ikke gjette på hvordan. Er du sikker på det? Det er såklart begrensinger på hva vi kan måle, men såvidt meg bekjent har man kjøre eksperiment med en strøm som har gått i årevis uten målbart tap? AtW 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Er du sikker på det? Det er såklart begrensinger på hva vi kan måle, men såvidt meg bekjent har man kjøre eksperiment med en strøm som har gått i årevis uten målbart tap? AtW Har bare hatt ett fag om superledere og er ikke bombesikker, men det finnes effekter som kan gi tap, spesielt overflateruhet. Vi snakker uansett om veldig lang tid her, men årtusener er ikke for alltid. Jeg regner også med at de strømmene som har gått har vært satt i gang i en resonator av et slag, og ikke bare er en punktladning som har fått spre seg som den vil. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Er du sikker på det? Det er såklart begrensinger på hva vi kan måle, men såvidt meg bekjent har man kjøre eksperiment med en strøm som har gått i årevis uten målbart tap? AtW Har bare hatt ett fag om superledere og er ikke bombesikker, men det finnes effekter som kan gi tap, spesielt overflateruhet. Vi snakker uansett om veldig lang tid her, men årtusener er ikke for alltid. Jeg regner også med at de strømmene som har gått har vært satt i gang i en resonator av et slag, og ikke bare er en punktladning som har fått spre seg som den vil. Joda, men finnes det superledere uten tap? Nå er ikke jeg noen ekspert på superledere, men jeg trodde ikke man kunne utelukke det ihvertfall. AtW Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 15. januar 2017 Del Skrevet 15. januar 2017 Impedansen til superledere er ikke eksakt null, så strømmen vil avta gradvis. Hvis vi ser bort fra det, Ja, det stemmer at det alltid vil være urenheter og kvantefluktuasjoner som gjør at impedansen ikke er eksakt null, så strengt tatt burde jeg skrevet evigvarende i gåseøyne. Men slike effekter kan gjøres svært små, så med en god tilnærming kan vi se bort fra de. vil ikke en sverm av frastøtende partikler oppføre seg som et fluid? At de er sammenfiltrede vil sikkert også ha noe å si, men jeg kan ikke gjette på hvordan. Jeg har en mistanke om at nettopp det at elektronene er i Cooperpar er relevant, men jeg har heller ikke noen god gjetning på hva effekten av det er. Superledere har en maksimal strømstyrke/magnetfelt før de superledende egenskapene bryter sammen. Denne styrken øker når temperaturen synker. Det er riktig, men jeg tror ikke det er relevant med mindre superlederen er svært nær kritisk temperatur eller ladningen er svært stor. Jeg regner også med at de strømmene som har gått har vært satt i gang i en resonator av et slag, og ikke bare er en punktladning som har fått spre seg som den vil. Såvidt jeg vet er standard måte for å sette i gang en "evig" strøm i en superleder å indusere det ved hjelp av magnetfelt. Tanken min startet fra klassisk elektromagnetisme av den type som undervises i grunnkursene på universiteter og høyskoler, men så fortsatte tanken å vandre. Lenke til kommentar
Momspaghetti Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Hvordan lærer døve seg å snakke? Lenke til kommentar
Noxhaven Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Via tegn språk Momspaghetti, Døve som snakker har lært seg dette før de ble døve, altså mens de hadde vanlig eller nedsatt hørsel - og man hører det på uttalelsen rimelig fort at de er døve. Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Hvor langt over og under overflaten strekker en stats territorium seg? F.eks må fly ha tillatelse til å fly i luftrommet over en annen stat, mens satellitter antar jeg ikke trenger slikt. Og hva med under? Kan man lage tunnel under et annet land om man graver dypt nok? Kan man borre ned og sidelengs for å stikke et sugerør etter olje inn under et annet land? Hvor dypt/høyt går egentlig grensen? Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 (endret) Så høyt/dypt som landet du er over eller under har lyst til å finne seg i. Endret 17. januar 2017 av Carpe Dam Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Så høyt/dypt som landet du er over eller under har lyst til å finne seg i. Ytterste konsekvens er jo da at to land på hver side av jorden kan krangle om hvor grensen mellom de går. Ser gjerne et litt mer kvalifisert svar. Lenke til kommentar
Noxhaven Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Så høyt/dypt som landet du er over eller under har lyst til å finne seg i. Ytterste konsekvens er jo da at to land på hver side av jorden kan krangle om hvor grensen mellom de går. Ser gjerne et litt mer kvalifisert svar. There is no international agreement on the vertical extent of sovereign airspace (the boundary between outer space—which is not subject to national jurisdiction—and national airspace), with suggestions ranging from about 30 km (19 mi) (the extent of the highest aircraft and balloons) to about 160 km (99 mi) (the lowest extent of short-term stable orbits). The Fédération Aéronautique Internationale has established the Kármán line, at an altitude of 100 km (62 mi), as the boundary between the Earth's atmosphere and outer space, while the United States considers anyone who has flown above 50 miles (80 km) to be an astronaut; indeed descending space shuttles have flown closer than 80 km (50 mi) over other nations, such as Canada, without requesting permission first.[5] Nonetheless both the Kármán line and the U.S. definition are merely working benchmarks, without any real legal authority over matters of national sovereignty. The boundary between public airspace and private air rights is defined by national or local law. https://en.wikipedia.org/wiki/Airspace https://en.wikipedia.org/wiki/Border Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 17. januar 2017 Del Skrevet 17. januar 2017 Hei. Lenge siden jeg har vært her!Flyttet inn i nytt kontor sist uke og 3/5 av strømuttakene mine er disse rare market med DATA/EDB, vanlig stikkontakt passer ikke i de da den ene pinnen har en bit som vil gå inn i pinnen som du kan se er dette hullene med sirkel rundt. Hva er dette for noe? Hva slags strøm går i de? Hvis data trafikk, hva slags? Og hvorfor jeg jeg ikke bruke de til å drive tingene mine? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå