Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

 

Takk for svar, SeaLion.

 

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv.

 

Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år.

 

Takk.

 

Så "best case" er ca 10-20 år?

Begraves skjelett/ben ca 2 meter under bakken, tar det maks 12 år, selvfølgelig varierende enten økende eller synkende tid.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C.

Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C).

 

Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær.

Takker for svar!

 

Alt det der viste jeg fra før, det jeg lurte på er om det er andre gasser som kan bli tørris, altså som ikke har mellomleddet der det er flytende.

 

Det er flere stoffer som kan fordampe direkte fra fast form, selv vann kan dette. Henger man ut våt klesvask på snora i minusgrader vil plaggene først fryse og deretter tørke, uten at vannet blir flytende. Det tar lengre tid, men den tørre vinterlufta gjør at snø og is fordamper direkte. Dette er grunnen til at tynne snølag forvinner i frostperioder hvis det ikke kommer mer snø.

Lenke til kommentar

 

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

 

Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C.

Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C).

 

Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær.

 

Jeg tror kanskje han spør etter et stoff som sublimerer slik tørris gjør ved 1 atm trykk. Har vi noen andre stoffer som gjør dette?
Lenke til kommentar

Jeg fant her at naftalen heller ikke har en flytende fase ved 1 atmosfære trykk, men det går fast form til gass først ved 80˚C så det er nok ikke så naturlig å kalle det for tørris selv om fenomenet er det samme som for CO2

 

Det finnes andre stoffer også, inkludert vann, der sublimasjon kan observeres ved 1 atm trykk, men jeg fant ikke flere eksempler som mangler flytende fase ved dette trykket.

Lenke til kommentar

Spekulasjon: Når du får blekk på hendene, så har du uansett fett i huden (om ikke du lider av knusktørr hud). Og på det fettet sitter blekket. Så jeg regner med det lønner seg med såpe for å separere hud og blekk.

 

Hvordan det er med moderne "såper", som SLS, er jeg ikke sikker på. Kanskje de løser opp mer enn fett.

 

Vaskepulver inneholder for øvrig enzymer som bryter ned proteiner.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

 

 

 

Takk for svar, SeaLion.

 

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv.

 

Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år.

 

Takk.

 

Så "best case" er ca 10-20 år?

Begraves skjelett/ben ca 2 meter under bakken, tar det maks 12 år, selvfølgelig varierende enten økende eller synkende tid.

 

Dere får spørre på kannibalforumet hvis det kommer et her på diskusjon :p

Lenke til kommentar

https://www.nrk.no/telemark/vil-erobre-flyindustrien-1.13283225

Hva er egentlig en slike "vaskehall"? Hvis de bare skal vaske flyene med såpe, hvorfor gir det mindre utslipp av CO2?
 


– Det er en stor gevinst i mindre utslipp av CO₂. Den andre gevinsten er jo at du reduserer forbruket av glykol når en fjerner is fra flyet, sier Mæland.
Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...