Lami Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Takk for svar, SeaLion. Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten) Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv. Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år. Takk. Så "best case" er ca 10-20 år? Begraves skjelett/ben ca 2 meter under bakken, tar det maks 12 år, selvfølgelig varierende enten økende eller synkende tid. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C.Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C). Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær. Takker for svar! Alt det der viste jeg fra før, det jeg lurte på er om det er andre gasser som kan bli tørris, altså som ikke har mellomleddet der det er flytende. Det er flere stoffer som kan fordampe direkte fra fast form, selv vann kan dette. Henger man ut våt klesvask på snora i minusgrader vil plaggene først fryse og deretter tørke, uten at vannet blir flytende. Det tar lengre tid, men den tørre vinterlufta gjør at snø og is fordamper direkte. Dette er grunnen til at tynne snølag forvinner i frostperioder hvis det ikke kommer mer snø. Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Faseovergang fra gass til fast stoff heter deposition (deposisjon). Det motsatte av sublimation (sublimasjon). Det står noen eksempler på de linkene. Lenke til kommentar
toth Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Hva er det du såpe rent teknisk gjør for å få hendene og tallerkener renere enn med kun vann? Er det kun fettoppløsning eller noe mer? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser? Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C. Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C). Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær. Jeg tror kanskje han spør etter et stoff som sublimerer slik tørris gjør ved 1 atm trykk. Har vi noen andre stoffer som gjør dette? Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Jeg fant her at naftalen heller ikke har en flytende fase ved 1 atmosfære trykk, men det går fast form til gass først ved 80˚C så det er nok ikke så naturlig å kalle det for tørris selv om fenomenet er det samme som for CO2. Det finnes andre stoffer også, inkludert vann, der sublimasjon kan observeres ved 1 atm trykk, men jeg fant ikke flere eksempler som mangler flytende fase ved dette trykket. Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Hva er det du såpe rent teknisk gjør for å få hendene og tallerkener renere enn med kun vann? Er det kun fettoppløsning eller noe mer? Såpe er et molekyl hvor den ene siden trekkes mot vann, og den andre siden mot fett. Utfyllende forklaring: Slik virker såpe. Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 16. desember 2016 Del Skrevet 16. desember 2016 Hva er det du såpe rent teknisk gjør for å få hendene og tallerkener renere enn med kun vann? Er det kun fettoppløsning eller noe mer? Det binder seg både til fett og vann. Dermed løses fettet opp i vann og kan skylles vekk. Lenke til kommentar
toth Skrevet 17. desember 2016 Del Skrevet 17. desember 2016 Så det er altså primært fett som påvirkes, ikke eksempelvis jord eller blekk, men evt bare fettinnholdet i dette? Betyr det at såpe ikke gir ekstra effekt mot eksempelvis blekk, man kunne like gjerne brukt bare vann? Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 17. desember 2016 Del Skrevet 17. desember 2016 Spekulasjon: Når du får blekk på hendene, så har du uansett fett i huden (om ikke du lider av knusktørr hud). Og på det fettet sitter blekket. Så jeg regner med det lønner seg med såpe for å separere hud og blekk. Hvordan det er med moderne "såper", som SLS, er jeg ikke sikker på. Kanskje de løser opp mer enn fett. Vaskepulver inneholder for øvrig enzymer som bryter ned proteiner. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324 Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Takk for svar, SeaLion. Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten) Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv. Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år. Takk. Så "best case" er ca 10-20 år? Begraves skjelett/ben ca 2 meter under bakken, tar det maks 12 år, selvfølgelig varierende enten økende eller synkende tid. Dere får spørre på kannibalforumet hvis det kommer et her på diskusjon Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Moderatormelding Innleggene om hvite flekker på huden er splittet ut hit. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 (endret) https://www.nrk.no/telemark/vil-erobre-flyindustrien-1.13283225Hva er egentlig en slike "vaskehall"? Hvis de bare skal vaske flyene med såpe, hvorfor gir det mindre utslipp av CO2? – Det er en stor gevinst i mindre utslipp av CO₂. Den andre gevinsten er jo at du reduserer forbruket av glykol når en fjerner is fra flyet, sier Mæland. Endret 20. desember 2016 av Emancipate Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Kan bare tenke meg at flyet ikke trenger stå med motorn i gang slik den må ved deicing? Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Samt at et nyvasket skrog har mye mindre drag = mindre fuel pr km Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Kan bare tenke meg at flyet ikke trenger stå med motorn i gang slik den må ved deicing? Det må jo bli mye mer behov for avising hvis flyet kommer søkkvåt ut av vaskehallen? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 (endret) Bilen min er ikke søkkvåt når den kommer ut av vaskehallen. Så da burde de klare å unngå det på et fly. Endret 20. desember 2016 av Jotun Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Men blir det mindre isdannelse på et vasket fly? Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 20. desember 2016 Del Skrevet 20. desember 2016 Det kan jo tenkes at vaskemiddelet inneholder vannavstøtende kjemikalier. Mindre vann --> mindre is. Lenke til kommentar
Lami Skrevet 21. desember 2016 Del Skrevet 21. desember 2016 Men blir det mindre isdannelse på et vasket fly? Tror ikke det inneholder deicing kjemikalier når de vasker flyene. Bruker ikke det for småfly mener jeg, så jeg tror ikke de bruker det for kommersielle. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå