Snedige ting du lurer på V.2

[X19x11]

Jeg tenker på om jeg skal kjøpe Playstation 1 kontroller fra japan til samlingen min, vil de fungere på europeisk konsoll? Er utstyr som kontroller region-locked som spill er?

[Isbilen]

En del mennesker er veldig opptatt av travsport, noen av dem går sågar i pluss på V75. Men hva er det egentlig de har greie på? Hvor ligger kompetansen til de som er gode til å tippe på hest?

Endret 16. desember 2016 av Isbilen

[Omnithunder]

En analyserer historikk for alle startende i et løp. Info om dette finnes i programmet. Løpslengde, løpstider, formkurve, kusk, startspor etc. 

[00034343]

En del mennesker er veldig opptatt av travsport, noen av dem går sågar i pluss på V75. Men hva er det egentlig de har greie på? Hvor ligger kompetansen til de som er gode til å tippe på hest?

Spørs på hvor god du er til å gjemme kontraband.

[Gravitass]

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

[Emancipate]

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

Tørris er per definisjon CO2. Lager du is av vanndamp, kalles det bare vanlig is.

[KoKo_]

Hvor stor daglig utgift har "en gjennomsnittlig" heroin-avhengig av å kjøpe heroin i Oslo?  

[SeaLion]

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

 

Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C.

Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C).

 

Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær.

Endret 16. desember 2016 av SeaLion

[Lami]

Alle stoffer med (s) bak blir til fast form, eks H20(s), men akkurat tørris av andre gasser har vi vel neppe. Flere kan jo bli til solid form, men ikke akkurat tørris.

[The Avatar]

Nokre få personar er fargeblinde og oppfatter to ulike fargar som like, dette fordi det er ett subjektivt moment med på hvilke lysbølger som øyet fanger opp og hvordan hjernen tolker signalet.

 

Men finnes det på tilsvarande måtar personar som kan sjå fleire fargar enn kva vi andre kan skille mellom?

[Kakofoni]

Tja. Kanskje! Disse kalles for tetrakromater. Men tilstanden er svært sjelden, og det kan være stor biologisk variasjon i denne gruppen. Fargeblindhet kommer som regel av sammensetningen av fargesensitive tapper i øynene. Det vanligste er å ha tre forskjellige grupper av fargesensitive tapper, mens noen da bare har to (dikromater), og noen supermennesker har fire (tetrakromater). Det er derimot litt uklart hvorvidt tetrakromater får en fordel i fargeopplevelse (altså den subjektive dimensjonen), eller om forskjellen er kun på et biologisk nivå.

 

Hakke tid til å sette meg mer inn i det akkurat nå men her er en introduksjon fra en artikkel om fenomenet.

 

Cases of human tetrachromacy are those in which two variants of either the L- or Mcone, differing in spectral sensitivity, are present in the subject’s retina. Due to the sex-linked inheritance of the L and M photopigments, this condition occurs in women only. A rather useful first step in studying tetrachromatic color vision would be to find a psychophysical method that is capable of indicating this condition. However, tetrachromatic color vision appears quite rare.1 In addition, in most cases it is only a minor difference from trichromatic color vision, since the fourth photopigment differs in peak sensitivity from the L- or M-cone by a mere 3-7 nm (Merbs &Nathans, 1992; Mollon, 1992; Jameson et al., 2005). However, there may exist more expressed forms of this condition, since some intermediate variants between the L and M cone (produced so far in a mutagenesis study: Asenjo et al., 1994) have their peak sensitivity roughly midway between the L and M peaks. Finally, individual variation between tetrachromats may also prove to be significant; one factor in this variation is the suggested distinction between weak and strong tetrachromacy depending on whether the responses of the two variants of the L or M photopigment are differentially processed by the nervous system (Jordan and Mollon, 1993; Nagy et al., 1981).

http://s3.amazonaws.com/academia.edu.documents/39517062/Looking_for_potential_indicators_of_huma20151029-10137-1964cwu.pdf?AWSAccessKeyId=AKIAJ56TQJRTWSMTNPEA&Expires=1481895098&Signature=nGyDC70yEUc2Tkvk1uLuWGOU50Q%3D&response-content-disposition=inline%3B%20filename%3DLooking_for_potential_indicators_of_huma.pdf

[SeaLion]

Nokre få personar er fargeblinde og oppfatter to ulike fargar som like, dette fordi det er ett subjektivt moment med på hvilke lysbølger som øyet fanger opp og hvordan hjernen tolker signalet.

 

Men finnes det på tilsvarande måtar personar som kan sjå fleire fargar enn kva vi andre kan skille mellom?

 

Som med andre kroppdeler finnes det nok personer som har litt lengre eller kortere tapper i øynenes netthinne, noe som betyr at de kanskje oppfatter lys i litt kortere eller lengre bølgelengder enn oss andre. Kortere bølgelengder enn blåfiolett blir inn i det ultrafiolette området og lengre bølgelengder enn rødt blir inn i det infrarøde området. Dette er lys som er usynlig for de fleste av oss, men det er kjent at enkelte fuglearter kan se inn i det ultrafiolette området og at enkelte rovdyr kan se inn i det infrarøde området (varmestråling). Det finnes personer som hevder de kan se vesentlig lengre i tåke enn andre, noe som kan tyde på at de ser litt inn i det infrarøde området.

 

Hvordan dette oppfattes, altså om lyset i disse ytterområdene oppfattes som andre farger enn de vi er vant til, det vet vi ikke. Kameraer som vi bruker til å se inn i disse skjulte områdene oversetter dette usynlige lyset til farger vi kan se. Når vi f.eks ser farger i bildet fra et infrarødt kamera, så er det altså ikke reelle farger, men oversatte farger.

[Twinflower]

Hvorfor har det seg at skjelett ikke brytes ned så lett?

Hvorfor er det ingen mikroorganismer som har fattet interesse for denne nisjen? 

[SeaLion]

Hvorfor har det seg at skjelett ikke brytes ned så lett?

Hvorfor er det ingen mikroorganismer som har fattet interesse for denne nisjen? 

 

Heldigvis for oss finnes det bakterier som bryter ned selv beinsubstansen i skjeletter, ellers hadde vi måttet klatre gjennom etasjer med knokler fra fortidens dyr. Dyr som begraves i jordras, leirras eller druknes og begraves i det oksygenfattige mudderet på bunnen har imidlertid stor sjanse for å bli forsteinet til fossiler, og da er det størst sjanse for at skjelettrestene blir bevart som avtrykk i sedimentbergartene. De fleste fossilene som er funnet er derfor av vannlevende dyr eller dyr som levde nær vann. Rene landdyr finnes det ytterst få fossiler av.

[Twinflower]

Takk for svar, SeaLion.

 

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

[Lami]

Takk for svar, SeaLion.

 

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv.

 

Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år.

 

Grunnen til at vi har fossiler som har vart millioner av år, er at skjelettet har blitt totalt utestengt for luft. Som f.eks. hvis er dyr er tatt av lava fra vulkan, vil lavaen legge seg over og totalt utestenge bakterier og luft, vann osv.

Endret 16. desember 2016 av Lami

[Twinflower]

 

Takk for svar, SeaLion.

 

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

Dette kommer veldig an på. Faktorer som temperatur, fuktighet, oksygennivå der skjelettet ligger, bakterie/organismeflora, vann, osv, er faktorer som spiller inn. Hvis skjelettet er utsatt for dette kan det ende opp til støv.

 

Men, hvis skjelettet er gravlagt i et varmt og tørt klima, er det vanskeligere for bakterier og sopp å overleve, som gjør at vanlige nedbrytningstiden forlenges. I kaldt og vått klima som i Norge kan det ta et tiår eller så å bryte ned skjelettet. I tørt klima kan det ta tusenvis av år.

 

 

 

Takk.

 

Så "best case" er ca 10-20 år? 

[Gravitass]

 

Vi har tørris, som er fryst CO2, men kan vi ha tørris av andre gasser?

Vi har jern. På sola er det også jern, men der i gassform. Jern smelter ved 1538 °C og koker (blir til gass) ved 2862 °C. Ved solas overflate er det ca 6000 °C.

Gassen hydrogen fryser til fast form ved ca 14 K (-259 °C) og koker (blir til gass) ved ca 20 K (-253 °C). Hydrogen oppfører seg nærmest som et metall ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunktet 0 K (-273,15 °C).

 

Sånn er det med de fleste stoffer, de kan finnes i tre eller fire såkalte faser, fast, flytende, gass og plasma. Frysepunkt (kalles også smeltepunkt) og kokepunkt varierer dog fra stoff til stoff. Det vi kaller gasser er altså stoffer som har et kokepunkt som er lavere enn de temperaturene vi opplever i vanlig vær.

Takker for svar!

 

Alt det der viste jeg fra før, det jeg lurte på er om det er andre gasser som kan bli tørris, altså som ikke har mellomleddet der det er flytende.

Endret 16. desember 2016 av Ash of Titan

[Isbilen]

Går nedbrytingen fortere hvis daudingen led av osteoporose?

[SeaLion]

Hva er typisk nedbrytningstid på et menneskelig skjelett lagt i en normal kirkegård? (se bort fra kisten)

 

Nye graver fredes i 20 år. I denne tiden er graven gratis, det er kun ved forlengelse det må betales såkalt festeavgift.

 

Ved normal kompostering skal både kiste og kropp ha råtnet bort innen 20 år og graven er da klar for gjenbruk. Men mange graver graves i leire, da kan komposteringen ta vesentlig lengre tid. I perioden 1960-1980 ble likene dessuten pakket i plast. Slike graver blir nå borret gjennom og det sprøytes inn ulesket kalk for å påskynde prosessene.

 

https://kirken.no/nn-NO/fellesrad/trondheim-kirkelige-fellesrad/gravplass/feste-av-grav/

https://www.nrk.no/livsstil/300.000-graver-ma-kalkes-1.8009846