Snedige ting du lurer på V.2

[D-Zooper]

Det blir samme svar for et lengre rør. Dobler man rørlengden så dobler man også antallet vifter man klarer å plassere inni der. Optimalt står viftene tett i tett etter hverandre. Da får man størst hastighet ut.

 

Formelerte meg dårlig. La oss si antall vifter er a, og rørlengden er l. Da bør det finnes en funksjon f(a, l), men hva er den?

 

Antar det er noe som må regnes ut. La oss si du har 2 vifter, jeg syns det høres fornuftig ut at det er mest effektivt med et lite rom mellom dem. Men det er ikke noe jeg vet, jeg bare antar. Grunnen til at jeg tenker slik er at jeg ser for meg at luften rett foran viften "virvler" mer enn om den går gjennom et stykke rør, hvor den er mer rettet.

 

*redigert*

 

Funksjonen f er et mål på vindstyrken på den ene siden.

Endret 3. november 2016 av D-Zooper

[Emancipate]

Så du har et begrenset antall vifter, som ikke er nok til å fylle røret.

[RRhoads]

 

Det blir samme svar for et lengre rør. Dobler man rørlengden så dobler man også antallet vifter man klarer å plassere inni der. Optimalt står viftene tett i tett etter hverandre. Da får man størst hastighet ut.

 

Formelerte meg dårlig. La oss si antall vifter er a, og rørlengden er l. Da bør det finnes en funksjon f(a, l), men hva er den?

 

Antar det er noe som må regnes ut. La oss si du har 2 vifter, jeg syns det høres fornuftig ut at det er mest effektivt med et lite rom mellom dem. Men det er ikke noe jeg vet, jeg bare antar. Grunnen til at jeg tenker slik er at jeg ser for meg at luften rett foran viften "virvler" mer enn om den går gjennom et stykke rør, hvor den er mer rettet.

 

*redigert*

 

Funksjonen f er et mål på vindstyrken på den ene siden.

 

Med to vifter bør viftene stå i hver sin ende av røret, slik at innsug får minst mulig vakuum, og utblås får minst mulig mottrykk.

[D-Zooper]

Jeg tenker generelt. x antall vifter, y cm rør. Finn f(x,y) for vindstyrke.

 

Om man øker lengden på et rør, øker også den kraften en trenger for å trekke noe gjennom.

 

Samtidig tror jeg det lønner seg med litt mellomrom.

[ATWindsor]

Jeg tenker generelt. x antall vifter, y cm rør. Finn f(x,y) for vindstyrke.

 

Om man øker lengden på et rør, øker også den kraften en trenger for å trekke noe gjennom.

 

Samtidig tror jeg det lønner seg med litt mellomrom.

 

Du har fått svarene dine (uten at jeg helt skjønner hva du mener mangler)

 

Med et gitt antall vifter: så lang avstand som mulig

Med fritt antall vifter: Så mange vifter som mulig.

 

Hva slags situasjon er det du mener ikke er forklart?

 

AtW

[The Avatar]

Om du har ei gitt rør lengde og eit gitt antall vifter så må vell viftene fordelast utover på mest mulig hensiktsmessig måte slik at resultatet blir godt nok utan å være perfekt?

Har du tilgang på nok vifter så er det prinsippet med å bruke så mange vifter som du får plass til som gjeld.

 

 

Eller tenker du meir i retning av praktiske problemstillingar, som montering av vifter i f.eks. ein vegtunnel?

I vegtunnelar så vil ein ha ein kost/nytte vurdering, samtidig som at det må være plass til kjøyretøy i tunnelen og ikkje kun vifter.

I ein slik tunnel så vil ein også måtte ta hensyn til effekta på viftene og utforminga av sjølve tunnelveggen for å unngå turbulens.

 

 

Men det eigentlege svaret her er vell at vifta bør plasserast utanfor røret?

Dersom vifta står utanfor røret og bles inn så får du meir fart på lufta enn om vifta står inne i røret.

 

Eit vanlig eksperiment som viser denne forskjellen er å ta eit A4 ark og rulle saman til eit rør. Om du held røret heilt inn til munnen og bles gjennom så får du nesten ikkje fart på lufta. Men om du held røret på ca 10 cm avstand frå munnen og bles så får du høg nok fart på lufta til at du kan blåse lette gjenstandar overende. 

[Emancipate]

Med et gitt antall vifter: så lang avstand som mulig

Og dette er sikkert? Med 4 vifter skal de stå spredt? Det hadde vært like logisk å ha to på den ene enden, og to på den andre.

[Simen1]

Litt forenklet så genererer viftene en trykkforskjell mens røret gir et trykkfall. Sånn sett er det optimalt å ha kortest mulig rør og flest mulig vifter. Har man plass til overs er det en helt grei tilnærming å spre viftene jevnt langs røret. Har man to vifter helt inntil hverandre risikerer man at viftebladene til den ene vifta ligger i vindskyggen fra viftebladene til den andre vifta. Omtrent som suicidale syklister som legger seg opp i baken på trailere for å ligge i dragsuget. Viftebladene som ligger i dragsuget vil bidra mindre til å skape trykk. Plasserer man viftene noe fra hverandre så unngår man dragsug-effekten.

 

Videre kan vi tenke oss alle viftene i starten. Da får majoriteten av røret et overtrykk. Overtrykk gir litt større friksjonstap til veggene enn undertrykk. Derfor kan det være lurt å plassere viftene litt nærmere enden av røret enn midten. Da får majoriteten av røret undertrykk. Men de må altså ikke stå for tett mot enden for da får man dragsug-effekten. Hvor tett avhenger av mange faktorer og må nok testes/simuleres.

 

Videre har vi ende-effektene. Formen på innløpet og utløpet påvirker trykktapet. Ideelt sett bør inntaket ha en trompetform, mens utløpsrøret bør ha samme tverrsnitt som røret, men selve rørgodset bør være konisk formet på enden (tynn endekant).

 

Det går an å gå ennå dypere i materialet og kjøre FEM-analyser og eksperimenter. Boeing og Airbus gjør sikkert tusenvis av beregninger og eksperimenter i denne stilen når de skal designe en ny jetmotor.

[D-Zooper]

Takk for svar. Interessante og komplekse greier.

 

Men - jeg tror ikke noe på det med at det lønner seg å ha så langt rør som mulig (som nevnt av ATWindsor). Kreves f.eks. mye mer krefter om man skal suge noe gjennom en hageslange på 4 meter, enn 10 cm. Rørlengden påvirker friksjon. Og dette tror jeg vil gjelde i dette eksperimentet også.

 

Jeg er egentlig mest "teoretisk" interessert i dette, selv om jeg lurte på om jeg skulle teste å lage noe av gamle PC-vifter, men det trenger man ikke være "aerodynamiker" for å klare.

[ATWindsor]

Takk for svar. Interessante og komplekse greier.

 

Men - jeg tror ikke noe på det med at det lønner seg å ha så langt rør som mulig (som nevnt av ATWindsor). Kreves f.eks. mye mer krefter om man skal suge noe gjennom en hageslange på 4 meter, enn 10 cm. Rørlengden påvirker friksjon. Og dette tror jeg vil gjelde i dette eksperimentet også.

 

Jeg er egentlig mest "teoretisk" interessert i dette, selv om jeg lurte på om jeg skulle teste å lage noe av gamle PC-vifter, men det trenger man ikke være "aerodynamiker" for å klare.

 

Jeg har ikke sagt det lønner seg med så langt rør som mulig. (dvs, ihvertfall ikke ment det, så da må jeg ha utrykt meg uklart)

 

AtW

[Hotel Papa]

Er det en spesiell grunn til at det ikke er lov å svinge til høyre på rødt lys her til lands? Selvfølgelig forutsatt at man viker for trafikken som har grønt.. 

[ATWindsor]

Jeg antar tanken bak er sikkerhet, men jeg skulle gjerne sett de endre den regelen.

 

AtW

[Barista Bob]

Kan være bra skummelt å være fotgjenger i USA hvor det er lov å svinge til høyre.

[Emancipate]

Er det en spesiell grunn til at det ikke er lov å svinge til høyre på rødt lys her til lands? Selvfølgelig forutsatt at man viker for trafikken som har grønt..

Hvis man bare skulle hatt vikeplikt, hva er vitsen med lys? Man har jo rødt lys fordi man kolliderer med andre trafikanter dersom man kjører. F.eks. om de til venstre for deg har grønt, og kjører rett frem.

[ATWindsor]

Kan være bra skummelt å være fotgjenger i USA hvor det er lov å svinge til høyre.

 

I hvilken situasjon tenker du da?

 

AtW

[Mannen med ljåen]

I Stavanger er det rundkjøringer formet som bokstaven Ø.

De fungerer som rundkjøringer.

Men bussen (bussfelt) får kjøre rett gjennom. Da blir det rødt lys for alle andre.

 

Hvis jeg bare skal rett frem, burde jeg kunne kjøre. Bussen skal også rett frem, men i sitt eget felt.

Hvis jeg skal rett frem og ikke rundt, er vi aldri på kollisjonskurs.

 

Disse rundkjøringene er kontroversielle. Det har vært en nyhetssak der en bilist ble lei av å vente på et trafikklys som ikke fungerte. Han kjørte på rødt, men i bilen bak var en streng politimann.

 

Noen som vet hvordan dette gikk? Fikk politimannen beholde jobben?

[Hotel Papa]

 

Er det en spesiell grunn til at det ikke er lov å svinge til høyre på rødt lys her til lands? Selvfølgelig forutsatt at man viker for trafikken som har grønt..

Hvis man bare skulle hatt vikeplikt, hva er vitsen med lys? Man har jo rødt lys fordi man kolliderer med andre trafikanter dersom man kjører. F.eks. om de til venstre for deg har grønt, og kjører rett frem.

 

 

Jeg ser flere kryss i både Danmark og Sverige, der man har laget en egen høyresving med "flettefelt" i et lyskryss. Å kun ha vikeplikt er vel ganske ineffektivt og vil skape mer kø, enn om man kjører lyskryss med mulighet for å svinge til høyre på rødt? Jeg er ingen ekspert på hvilke metoder som er best for å få jevn flyt i trafikken, stusser bare over at det er lov å svinge til høyre på rødt i enkelte veletablerte land. 

 

Flere ganger jeg har ventet på grønt i et lyskryss i Oslo, hvor jeg fint kunne ha svingt til høyre uten å ha vært til fare eller hinder for annen trafikk. Det blir litt sånn ja takk begge deler, både lyskryss og vanlig vikeplikt i et kryss. 

Endret 5. november 2016 av Hotel Papa

[Sexylubb1]

Kan være bra skummelt å være fotgjenger i USA hvor det er lov å svinge til høyre.

Er vel ikke noe annerledes enn i Norge hvor man kan ha grønt lys samtidig som man må vike om man skal til høyre for fotgjengere som også har grønt?

[Barista Bob]

 

Kan være bra skummelt å være fotgjenger i USA hvor det er lov å svinge til høyre.

 

I hvilken situasjon tenker du da?

 

AtW

 

Vanskelig å forklare, men jeg kikker meg mye mer nærvøst over skulderen når jeg krysser gata i USA enn i Norge. Føles ofte at amerikanere er mer aggressive i kryss enn vi er i Norge. Også er det ikke alltid det er lys for fotgjengere i USA selv om det er lyskryss. 

[Kjøleskap]

Hvorfor omtales Trump nesten alltid med etternavn, mens Hillary nesten alltid omtales med fornavn?